Redigerer Pluto (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Outersolarsystem objectpositions labels comp.png|thumb|Plot av kjente kuiperlegemer, sett opp mot de fire [[gasskjempe]]ne.]]
{{Utdypende artikkel|Kuiperbeltet|Nice-modellen}}
Plutos opprinnelse og identitet hadde i lang tid vært en gåte for astronomene. En tidlig hypotese var at Pluto var en tidligere måne av Neptun som hadde blitt slått ut av sin bane av den største nåværende månen [[Triton (måne)|Triton]]. Denne forestillingen har blitt sterkt kritisert fordi Pluto aldri kommer nær Neptun i sin bane.<ref name="pluto.jhuapl plutoOrbit" />

Plutos sanne plassering i solsystemet begynte å komme frem av seg selv først i 1992 da astronomer begynte å finne små isete objekter utenfor Neptun som var lignende Pluto – ikke bare i bane, men også i størrelse og sammensetning. Disse transneptunske populasjonene antas å være kilden til mange [[Liste over periodiske kometer|kortperiodiske kometer]]. Astronomer tror nå at Pluto er det største{{#tag:ref|Dvergplaneten {{Dp|Eris}} er omtrent på størrelse med Pluto, ca. {{Formatnum:2330}}&nbsp;km,<ref name="Eris' masse" /> men ca. 28% mer massiv. Eris tilhører [[den spredte skiven]], som ofte betraktes som en egen populasjon av [[Kuiperbeltet|Kuiperlegemer]]; Pluto er det største legemet i Kuiperbeltet hvis man ekskluderer den spredte skiven.|name="wiki-kbo"|group="lower-alpha"}} medlemmet av [[Kuiperbeltet]], en omtrentlig stabil ring av objekter beliggende mellom 30 og 50&nbsp;AE fra solen. Som andre kuiperlegemer har Pluto lignende egenskaper som [[komet]]er; for eksempel blåser [[solvind]]en Plutos overflate gradvis ut i rommet, på samme måte som med kometer.<ref name="pluto.jhuapl cousin" /> Hvis pluto lå like nærme solen som det jorden gjør, ville den utviklet en hale akkurat som kometene gjør.<ref name="Tyson1999" />

Selv om Pluto er det største av kuiperlegemene som er oppdaget så langt, er Neptuns måne Triton – som er noe større en Pluto – lignende Pluto både geologisk og atmosfærisk, og antas å være et innfanget kuiperlegeme.<ref name="PlanetaryOrg Triton" /> Eris ([[#Klassifisering|se under]]) er også større enn Pluto, men er ikke ansett å være et medlem av Kuiperbeltet. Den er snarere ansett å være et medlem av en lignende populasjon kalt [[den spredte skiven]]. En stort antall kuiperlegemer, som Pluto, innehar en 3:2-baneresonans med Neptun. Kuiperlegemer med denne baneresonansen kalles for «[[plutino]]er», etter Pluto.<ref name="Jewitt2004" />

Som andre medlemmer av Kuiperbeltet antas Pluto å være rester av [[planetesimal]]er; en del av den opprinnelige [[Protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]] rundt [[solen]] som ikke klarte å vokse sammen til en fullverdig planet. De fleste astronomer er enige i at Plutos posisjon kommer av [[Planetvandring|plutselig vandring]] på grunn av Neptun tidlig i [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|solsystemets dannelse]]. Etterhvert som Neptun forflyttet seg utover, nærmet den seg objektene i proto-Kuiperbeltet og satte et av dem i bane rundt seg selv, noe som ble månen Triton, låste andre i baneresonanser, mens andre igjen ble slått ut i kaotiske baner. Objektene i [[den spredte skiven]], en dynamisk ustabil region, overlapper Kuiperbeltet og antas å ha blitt plassert i sine nåværende posisjoner på grunn av vekselvrikning med Neptuns vandrende resonanser.<ref name="Hahn2005" />

En datamodell fra 2004 av [[Alessandro Morbidelli]] ved [[Observatoire de la Côte d'Azur]] i [[Nice]] antydet at Neptuns vandring inn i Kuiperbeltet kan ha blitt utløst av dannelsen av en 1:2-resonans mellom [[Jupiter]] og [[Saturn]] som skapte en gravitasjonsdytt som skjøv både [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] inn i høyere baner og fikke dem til å bytte plass. Dette førte til slutt til at Neptuns avstand fra solen ble fordoblet. Den resulterende utstøtingen av objekter fra proto-kuiperlegemet kan også forklare [[det sene tunge bombardementet]] 600&nbsp;millioner år etter solsystemets dannelse og opprinnelsen til Jupiters [[Trojansk objekt#Trojanske asteroider|trojanske asteroider]].<ref name="Levison2007" group="L" />

Det er mulig at Pluto hadde en nær sirkulær bane ca. 33&nbsp;AE fra solen før Neptuns vandring [[Perturbasjon|perturberte]] planeten inn i en resonant fangst.<ref name="Malhorta1995" group="L" /> Nice-modellen krever at det var ca. tusen legemer på størrelse med Pluto i den opprinnelige skiven av planetesimaler. Disse kan ha inkludert legemer som ble Triton og Eris.<ref name="Levison2007" group="L" />