Redigerer Peter Andreas Munch (avsnitt)

=== Språkvitenskap, [[runologi]] og [[folkloristikk]] ===
P.A. Munch kunne lese en rekke moderne og utdødde språk, og skrev vitenskapelige artikler på norsk, [[svensk]], [[latin]], [[tysk]] og [[engelsk]]. Han utga ''Det norske Sprogs Grammatik'' (1847) og en ''Oldnorsk Læsebog'', samt ''Det gotiske Sprogs Formlære'' og ''Sammenlignende Fremstilling af det tydske, svenske og danske Sprogs Formlære''. På svensk utga han dessuten ''Forn-Svenskans och Forn-Norskans Språkbyggnad''.

Innenfor runeforskningen bidro Munch ved å forsøke å tyde [[Tunesteinen]] og [[gullhornene]], uten at han helt kom til det som i dag anses som korrekte tolkninger. Han ble også innviklet i en polemikk i norske, danske og engelske aviser med engelskmannen [[James Farrer]] om tolkningen av [[Maeshowe]]-runene på [[Orknøyene]]. Munch så runeinnskriftene innenfor rammene av sin historiske teori. For ham var den eldste runerekken [[gotisk (språk)|gotisk]], og den var senere blitt fortrengt av den yngre runerekken, som var nordisk. Derfor mente han at de eldste runeinnskriftene var skrevet på gotisk.<ref name="barnes" /> I dag vet man at de yngste runene nedstammer fra de eldste, og at de eldste runeinnskriftene er skrevet på [[urnordisk]].

Munch var også involvert i utforskningen av norsk [[folkekunst]]. Da [[Asbjørnsen og Moe]] utga sine ''[[Norske folkeeventyr|Folkeeventyr]]'', var det tenkt at Munch skulle levere en vitenskapelig avhandling om eventyrene. Dette skjedde ikke, men til gjengjeld forberedte Munch en ny utgave av [[Jørgen Moe]]s ''Folkeviser og Stev'' (1840). Han bidra også til å gjøre de norske eventyrene kjent i utlandet gjennom sin brevveksling med [[Jacob Grimm]].<ref name="brinchmann-33" />

En rekke av Munchs historiske verker er tilgjengelig på [[Nasjonalbiblioteket|nb.no]], dog forutsetter det at man kan lese [[gotisk skrift]].