Redigerer Pedofili (avsnitt)

== Behandling ==
Enkelte behandlingsteknikker for pedofili har vært foreslått og utviklet, men det internasjonale fagmiljøet anser i dag pedofili som noe man ikke kan kurere.<ref name="annualreviews.org"/><ref>Seto, M. C. (2006). National Review of Medicine, 3, 15 www.nationalreviewofmedicine.com/issue/2006/09_15/3_patients_practice02_15.html.</ref><ref>http://www.youtube.com/watch?v=36tsGpgNhqI</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10553492 http://ajp.psychiatryonline.org/article.aspx?articleID=174135</ref><ref>http://www.defenseforsvp.com/Resources/First_Halon_DSM/FirstDepositionDec112006.pdf</ref><ref>Van Gijseghem, H. (2011). Standing Committe on Justice and Human Rights, number 048, 3rd session, 40th parliament. February 14, 2011. House of Commons, Canada.</ref> Dette må likevel ikke misforstås dit hen at det ikke er mulig å behandle pedofiles overgrepsatferd. Ettersom pedofili ikke er en handling, men en tilstand, er det ''tilstanden'' pedofili man ikke kan behandle, altså selve tiltrekningen mot barn kan ikke kureres. Både medisinsk og kognitiv behandling har vist seg å være effektivt som behandling av problematisk seksuell atferd og overgrepsatferd.<ref name="tva.sagepub.com">http://tva.sagepub.com/content/4/1/70.abstract{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="ijo.sagepub.com">http://ijo.sagepub.com/content/45/1/102.short?patientinform-links=yes&legid=spijo;45/1/102{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11292-004-6466-7#page-1</ref><ref name="jiv.sagepub.com">http://jiv.sagepub.com/content/18/1/3.abstract</ref>

=== Behandlingstilbud i Norge ===
Pedofile i Norge som ønsker hjelp enten til å kontrollere seksualiteten sin eller til å få hjelp med andre faktorer knyttet til det å leve med en pedofil orientering, som depresjon, angst o.l. kan få offentlig helsehjelp. Disse kan via fastlege bli henvist videre til [[psykolog]] eller [[psykiater]]. Alternativt kan pedofile oppsøke hjelp hos private psykologer eller [[Sexologi|sexologer]], men sexologbehandling dekkes ikke av det offentlige. Alt helsepersonell har [[taushetsplikt]] om informasjonen pasienten oppgir i behandlingen. Unntaket fra dette er dersom pasienten oppgir konkrete planer om å begå handlinger som vil kunne skade andre (for eksempel barn) eller seg selv, og hvor helsepersonell i slike tilfeller vil ha [[opplysningsplikt]].<ref>http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Brev-hoeringsuttalelser/Brev-hoeringsuttalelser-2005/Helsepersonells-opplysningsplikt-nodetater-sosialtjeneste-barnevernstjeneste{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> At en person er pedofil eller for øvrig har en dragning mot barn, er derfor ikke alene tilstrekkelig for å bryte taushetsplikten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn-en-veileder-for-hjelpeapparatet/Publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140303154008/http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn-en-veileder-for-hjelpeapparatet/Publikasjoner/seksuelle-overgrep-mot-barn.pdf |arkivdato=2014-03-03 |url-status=død }}</ref> Helsepersonell har også taushetsplikt dersom pasienten forteller om bruk av barneporno, med unntak av dersom pasienten selv produserer barneporno og dermed begår overgrep mot barn.<ref>Samenow, C. P. (2012). Child Pornography and the Law: A Clinician's Guide. Sexual Addiction & Compulsivity: The Journal of Treatment & Prevention, 19, 1/2, 16-29.</ref> I Norge har den private klinikken Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo spesialisert seg på behandling av pedofile, barnepornobrukere og barneovergripere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sexologi.no/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-20 |arkiv-dato=2013-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131008185201/https://www.sexologi.no/ |url-status=yes }}</ref>

=== Behandlingstilbud i andre land ===
I Danmark tilbyr Sexologisk Klinik i København gratis behandling for pedofile og overgripere, i tillegg til å ha en hjelpetelefon. I Sverige kom en døgnåpen hjelpetelefontjeneste i 2012, i tilknytning til Senter for andrologi og seksualmedisin ved Karolinska universitetssykehus, som også tilbyr poliklinisk behandling. Senteret ble tildelt 10 millioner svenske kroner som en del av den svenske regjeringens satsing på å forebygge seksuelle overgrep.

I Tyskland ble prosjektet Prevention Project Dunkelfeld startet opp i 2004, og det drives nå behandlingstilbud for pedofile og hebefile, som har begått eller som ikke ønsker å begå overgrep, i 7 tyske byer. Målet var å fylle gapet mellom fengselsstraff og skolekampanjer rettet mot barna selv for å unngå overgrepssitasjoner; nemlig ved å rette seg mot de pedofile og hebefile selv. Behandlingstilbudet er gratis og konfidensielt, og tilbyr individuell terapi, gruppeterapi samt at de har et fokus på pårørende av pedofile og hebefile. Prosjektet ble startet opp fordi det ikke fantes forskning på slike prosjekter (altså hjelp til pedofile utenfor fengselet), og ble derfor startet opp som både et forskningsprosjekt og hjelpetilbud. Nærmere et tusen pedofile og hebefile har tatt kontakt og omtrent halvparten har benyttet seg av fullt behandlingsprogram siden oppstarten. Prosjektet ble også kontaktet av pedofile i Østerrike, Sveits og England, noe som tyder på at hjelpetilbud er etterlengtet der det ikke finnes (Beier et al., 2009).<ref name="Beier, M. 2009">Beier, M., Neutze, J., Mundt, I. A., Ahlers, C.J., Goecker, D., Konrad, A. & Schaefer, G. A. (2009). Encouraging self-identified pedophiles and hebepfhiles to seek professional help: First results of the Prevention Project Dunkelfield (PPD). Child Abuse & Neglect 33, 545–549.</ref> Tyske forskere mener tilbudet har lyktes blant annet fordi Tyskland ikke har noen lov om opplysningsplikt, dermed er all informasjon konfidensielt, også når det gjelder overgrep.<ref name="Neutze, J. 2010"/>

Prosjektet har satset sterkt på markedsføring, med blant annet TV- og kinoreklamer for å nå ut til potensielle brukere. For å lage reklamen slik at de når ut på best mulig måte, samarbeidet de med pedofile for å utarbeide tekst og budskap. Forskerne fant at for å nå ut til potensielle brukere måtte kampanjen (1) vise empati og forståelse for pedofiles situasjon, (2) distansere seg fra diskriminering av personer for deres seksuelle preferanse, (3) redusere frykten for straffeforfølgelse (det er ingen lov om opplysningsplikt i Tyskland), (4) forsikre om konfidensialitet og (5) redusere følelser som skyld og skam.<ref name="Beier, M. 2009"/>

I USA, Storbritannia og England tilbyr organisasjonen Stop it Now! hjelp og veiledning på telefon for både overgrepsutsatte, personer bekymret for barn, overgripere og personer som er redde for at de skal begå overgrep. Innringere som ønsker hjelp blir veiledet videre til blant annet advokathjelp eller psykologisk behandling, og de kan bruke telefontjenesten også underveis eller mens de venter på behandling.<ref>Hossack, A., Playle, S., Spencer, A. & Carey, A. (2004). Helpline: Accessible help inviting active or potential paedophiles. Journal of Sexual Aggression, 10, 1, 123–132.</ref>

=== Behandling av overgripere ===
Den vanligste behandlingsmodellen av barneovergripere er den såkalte «Risk-Need-Responsivity Model». ''Risk'' handler om at behandlingen skal legges opp ut ifra overgriperens grad av risiko for tilbakefall. De mest intensive behandlingstilbudene skal gis til de med høyest risiko. For lav-risiko overgripere kan behandling til og med være [[iatrogen]]isk og øke risikoen for overgrep. ''Need'' betyr at behandlingen skal legges opp ut ifra overgripernes individuelle problemer relatert til overgrepsatferd, for eksempel overgrepsstøttende tanker.
''Responsivity'' betyr at behandlingen skal være tilpasset hver enkelts språk, kultur, læringsmåte og evner.<ref name="Hanson, R. K. 2013"/><ref name="Fortune, C-A 2012">Fortune, C-A., Ward, T. & Willis, G. M. (2012). The Rehabilitation of Offenders: Reducing Risk and Promoting Better Lives. Psychiatry, Psychology and Law, 19, 5, 646–661.</ref> Forskere har funnet at konfronterende terapi mot barneovergripere har negativ effekt på behandlingen, og at empati, varme og oppmuntring har best effekt.<ref>Marshall, W.L., Serran, G.A., Fernandez, Y.M., Mulloy, R., Mann, R.E., & Thornton, D. (2003). Therapist characteristics in the treatment of sexual offenders: Tentative data on their relationship with indices of behaviour change. Journal of Sexual Aggression, 9(1), 25–30.</ref><ref>Serran, G.A., Fernandez, Y., Marshall, W.L., & Mann, R.E. (2003). Process issues in treatment: Application to sexual offender programs. Professional Psychology: Research and Practice, 34(4), 368–374.</ref> Denne modellen har derfor blitt kritisert av fagpersoner som mener den fokuserer mest på risiko og lite på pasientens livskvalitet.<ref name="Ward, T. 2007">Ward, T., & Maruna, S. (2007). Rehabilitation: Beyond the risk assessment paradigm. London, UK: Routledge.</ref> Andre har kritisert modellen for å være lite opptatt av rehabilitering og reintegrering i samfunnet. Spesielt faktorer som nære relasjoner og arbeid har vist seg å være viktig for å unngå nye overgrep.<ref>Laws, D.R., & Ward, T. (2011). Desistance and sexual offending: Alternatives to throwing away the keys. New York: The Guilford Press.</ref> Samtidig påpeker noen fagpersoner at å fokusere på kriminologiske faktorer har liten effekt dersom pasienten har andre akutte psykologiske eller psykososiale problemer.<ref name="Ward, T. 2007"/>

Som et alternativ til «Risk-Need-Responsivity Model» ble '''«The Good Lives Model»''' utviklet med psykolog og ekspert på seksualovergripere, Tony Ward, fra New Zealand i spissen.<ref>Ward, T., & Stewart, C.A. (2003). The treatment of sex offenders: Risk management and good lives. Professional Psychology: Research and Practice, 34(4), 353–360. doi:10.1037/0735–7028.34.4.353</ref> The Good Lives Model er mer rettet mot klientenes behov, ønsker og mål. Fokuset i behandlingen blir å jobbe med klientens behov og mål, og hvordan dette kan oppnås. Tanken bak er at barneovergripere ofte begår sine overgrep som en maladaptiv håndtering av psykososiale og emosjonelle problemer. Målet i behandlingen blir derfor å jobbe med disse interne (psykologisk) og eksterne (sosiale) problemene, og hvordan håndtere de på en hensiktsmessig måte. Eksempler på dette kan være å erkjenne at overgriperen har opplevd ensomhet eller et nærhetsbehov, som førte til seksuelle overgrep som en maladaptiv måte å håndtere dette på. Fokuset blir da å finne alternative måter å håndtere ensomhet eller nærhetsbehov. Andre begår seksuelle overgrep mot barn på grunn av manglende mestring av seksuelle forhold til voksne. Innen The Good Lives Model kalles dette en direkte årsak til overgrep. Mens indirekte årsaker kan være at samlivsbrudd fører til alkoholmisbruk, som igjen svekker impulskontrollen og som igjen kan kulminere til overgrep.<ref name="Fortune, C-A 2012"/> Stadig økende forskning på effekten av The Good Lives Model har funnet positive resultater på denne rehabiliteringsmodellen.<ref>Gannon, T., King, T., Miles, H., Lockerbie, L., & Willis, G.M. (2011). Good lives sexual offender treatment for mentally disordered offenders. British Journal of Forensic Practice, 13(3), 153–168.</ref><ref>Lindsay, W.R., Ward, T., Morgan, T., & Wilson, I. (2007). Self-regulation of sex offending, future pathways and the Good Lives Model: Applications and problems. Journal of Sexual Aggression, 13(1), 37–50. doi:10.1080/13552600701365613</ref><ref>Ware, J., & Bright, D.A. (2008). Evolution of a treatment programme for sex offenders: Changes to the NSW Custody- Based Intensive Treatment (CUBIT). Psychiatry, Psychology and Law, 15(2), 340– 349.</ref><ref>Whitehead, P.R., Ward, T., & Collie, R.M. (2007). Time for a change: Applying the Good Lives Model of rehabilitation to a high-risk violent offender. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 51(5), 578–598. doi:10.1177/0306624X06296236</ref>

Med nyere forskning på effekten av disse behandlingsmodellene slår fagfolk fast at «nothing works»-tankegangen fra 60- og 70-tallet ikke lenger har noen holdepunkter, og at spørsmålet heller dreier seg om ''hva'' virker.<ref>Lösel, F. (2010). What works in offender rehabilitation: A global perspective. Paper presented at the 12th Annual Conference of the International Corrections and Prisons Association.</ref><ref>Andrews, D.A., & Bonta, J. (2010). The psychology of criminal conduct (5th ed.). New Providence, NJ: Matthew Bender & Company.</ref>

=== Kognitiv behandling ===
Kognitiv behandling går ut på å håndtere seksualiteten slik at man ikke handler på sine lyster, og inngår også i Risk-Need-Responsivity Model. Denne formen for terapi har vist seg å ha signifikant effekt på tilbakefall blant barneovergripere.<ref name="tva.sagepub.com"/><ref name="ijo.sagepub.com"/><ref name="jiv.sagepub.com"/><ref>http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11292-004-6466-7</ref> En meta-analyse av 43 studier, som sammenlighet barneovergripere som hadde fått behandling og barneovergripere som ikke hadde fått behandling, fant at kognitiv atferdsterapi førte til 41 % reduksjon av tilbakefall av seksuelle overgrep.<ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11961890</ref> En studie rapporterte at utgiftene til en slik behandling er langt lavere enn samfunnets kostnader dersom nye overgrep begås.<ref>Shanahan, M., & Donato, R. (2001). Counting the cost: Estimating the economic benefit of pedophile treatment programs. Child Abuse & Neglect, 25, 541–555.</ref> En annen meta-analyse av 79 studier fant at overgripere som hadde gått i behandling hadde lavere tilbakefall av seksuelle overgrep enn de som ikke hadde gått i behandling.<ref>Alexander, M. (1999). Sexual offender treatment efficacy revisited. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 11, 101–116.</ref> En studie som fulgte dømte overgripere over 25 år, fant at kognitiv behandling hadde over dobbelt så stor effekt på tilbakefall for barneovergripere (6,3 % for de med overgrep mot jenter, 9,4 % for de med overgrep mot gutter) enn personer dømt for voldtekt mot voksne (21,2 %).<ref>Maletzky, B. M., & Steinhauser, C. (2002). A 25-year follow-up of cognitive/behavioral therapy with 7,275 sexual offenders. Behavior Modification, 26, 123–147.</ref> En annen meta-analyse fant positiv effekt av behandling for overgripere mot barn utenfor familien (mer sannsynlig pedofile i motsetning til incestovergripere).<ref>Lösel, F., & Schmucker, M. (2005). The effectiveness of treatment for sexual offenders: A comprehensive meta-analysis. Journal of Experimental Criminology, 1, 117–146.</ref>

=== Medisinsk behandling ===
Anti-androgeniske medisiner som [[Depo-provera]], ofte beskrevet som «[[kjemisk kastrering]]», kan brukes for å minske testosteronnivåer, og er ofte brukt i sammenheng med kognitiv atferdsterapi. De mest brukte medisinene er Cyproterone Acetate og Medroxyprogesterone eller gonadotropin-utløsende hormon-analoger som Leuprolide, Goserelin og Tryptorelin.<ref name="Beech, A. R. 2012">Beech, A. R. & Harkins, L. (2012). DSM-IV paraphilia: Descriptions, demographics and treatment interventions. Aggression and Violent Behavior, 17, 527–539.</ref> Gonadotropin-utløsende hormon-analoger varer lenger og har færre bieffekter.<ref>Cohen, L.J. & Galynker, I. I. (2002). Clinical features of pedophilia and implications for treatment. Journal of
Psychiatric Practice, 8, 276–289.</ref> I tillegg kan enkelte [[Selektiv serotoninreopptakshemmer|angst- og depresjonsdempende medisiner]], såkalt selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ha som bivirkning at seksualdriften senkes. Studier tyder på at SSRI kan ha god effekt på redusering av seksuelle fantasier.<ref>Adi, Y., Ashcroft, D., Browne, K., Beech, A. R., Fry-Smith, A., & Hyde, C. (2002). Clinical effectiveness and cost-consequences of selective serotonin reuptake inhibitors in the treatment of sex offenders. Health Technology Assessment, 6, 1–66.</ref> Medisinsk behandling kan derimot ikke endre noens tiltrekningsmønster, men kun redusere selve seksualdriften.<ref name="haugenbok.no"/><ref>{{Kilde www |url=http://www.westfield.ma.edu/PersonalPages/jcamilleri/Publications_files/Camilleri,%20Quinsey%20-%202008%20-%20Pedophilia%20Assessment%20and%20treatment.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131213133928/http://www.westfield.ma.edu/PersonalPages/jcamilleri/Publications_files/Camilleri,%20Quinsey%20-%202008%20-%20Pedophilia%20Assessment%20and%20treatment.pdf |arkivdato=2013-12-13 |url-status=død }}</ref>

Studier viser at anti-androgeniske medisiner kan gi svært alvorlige bivirkninger, som blant annet pusteproblemer, tykktarmbetennelse, galleblære, diabetes, leverskader, demens, depresjon og dødsfall grunnet hjerteinfarkt.<ref>http://www.questia.com/library/1G1-20297068/myths-and-misconceptions-about-sex-offenders</ref><ref>{{Kilde www |url=http://neuro.bcm.edu/eagleman/neurolaw/papers/%5BSpalding%5DFloridasChemicalCastrationLaw.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131020190213/http://neuro.bcm.edu/eagleman/neurolaw/papers/%5BSpalding%5DFloridasChemicalCastrationLaw.pdf |arkivdato=2013-10-20 |url-status=død }}</ref><ref>http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-2311.2007.00451.x/abstract</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15219659</ref> Flere i fagmiljøet advarer derfor mot bruken av slike medisiner, og det amerikanske helse- og sosialdepartementets etat [[Food and Drug Administration]] advarte i 2004 mot mer enn 2 års bruk av denne typen medisin.<ref>{{Kilde www |url=http://www.docguide.com/black-box-warning-added-concerning-long-term-use-depo-provera-contraceptive-injection |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-dato=2012-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120222061525/http://www.docguide.com/black-box-warning-added-concerning-long-term-use-depo-provera-contraceptive-injection |url-status=død }}</ref> Langtidseffekten av denne typen medisin er ikke kjent og ble holdt unna markedet i USA flere år blant annet på grunn av kreftfremkalling etter forsøk på dyr.<ref>http://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs11673-011-9341-z.pdf</ref> Psykolog [[Thore Langfeldt]] ved Institutt for klinisk sexologi har også belyst viktigheten av at pasienter som er i terapi for overgrepsatferd må være kjemisk friske.<ref>http://www.bt.no/nyheter/lokalt/lommemannen/--Kastrering-ingen-losning-1772317.html#.UaZiu0CpWSo</ref>

Den norske psykologen Svein Mossige advarer mot at medisinsk behandling kan føre til ansvarsfraskrivelse, ved at behandlingen føler til at klienten får bekreftet og forsterket sin egen oppfatning om at han er impulsiv og styrt av noe som kun kan stoppes med et medikament.<ref name="Mossige, S. 1997"/>

=== Andre terapiformer ===
Kirurgisk kastrering (bilateral orkidektomi) er en kontroversiell form for behandling som svært få land tillater praktisering av i dag. Et av landene hvor dette inngrepet er tillatt, er Tsjekkia, men også der er det kun tillatt på spesielle premisser. Klienten må være minimum 25 år, ha begått voldelige seksualforbrytelser og ha høy risiko for tilbakefall, vurdert av en spesialist, og i tillegg må all annen behandlingsforsøk ha vært mislykket. Klienten må også selv søke om det skriftlig og en komité bestående av en psykiater, sexolog, psykolog, [[urologi|urolog]] og jurist må vurdere søknaden.<ref>Balon, R. (2013). Controversies in the Diagnosis and Treatment of Paraphilias, Journal of Sex & Marital Therapy, 39:1, 7-20.</ref> [[Europarådet]]s komité for forebygging av tortur og inhuman behandling og straff, har bedt Tsjekkia stoppe denne behandlingsformen.<ref>Pfaefflin, F. (2010). The surgical castration of detained sex offenders amounts to degrading treatment. Sexual Offender Treatment, 5, 2.</ref>

Flere ulike atferdsteknikker har vært forsøkt i behandlingen av parafilier generelt. Blant disse er ulike former for [[aversjonsterapi]]. Elektronisk aversjonsterapi går ut på at klienten gis elektriske støt når han fantaserer. Av etiske grunner og lav suksessrat praktiseres ikke denne behandlingen lenger. Lukt-aversjonsterapi går ut på at klienten assosierer sine fantasier med for eksempel lukten av råttent kjøtt. Ammoniakk-aversjonsterapi går ut på at klienten inhalerer ammoniakk-salt, noe som er smertefullt. En annen teknikk har vært å få klienten til å tenke at han har blitt syk etter overgrepet eller oppdaget sår på barnets kropp.<ref name="Beech, A. R. 2012"/> En undersøkelse utført av Council on Scientific Affairs fant at suksessraten til aversjonsterapi var sammenlignbar med behandling av homofili, med andre ord ekstremt lav.<ref>Council on Scientific Affairs of the American Medical Association (1987). "Aversion therapy, " Journal of the American Medical Association, 258(18), 2562–2565.</ref>

Tre ulike masturbasjons-teknikker har også vært forsøkt. En av disse er en såkalt rekondisjoneringsteknikk hvor klienten masturberer til sin avvikende fantasi og hvor han rett før orgasme skal skifte til normale seksuelle fantasier slik at orgasmen linkes til den normale fantasien. Undersøkelser viser at denne teknikken har liten effekt. En lignende teknikk går ut på at klienten skal masturbere utelukkende til normale seksuelle fantasier, men heller ikke denne teknikken har vist seg å være effektiv. En annen teknikk går ut på at klienten skal gjenta sine avvikende fantasier verbalt helt til han er utmattet.<ref>Laws, D. R., & Marshall, W. L. (1990). A conditioning theory of the etiology and maintenance of deviant sexual preference and behavior. In W. L. Marshall, D. R. Laws, & H. E. Barbaree (Eds.), Handbook of sexual assault: Issues, theories, and treatment of the offender (pp. 209–230). New York: Plenum.</ref>

Ettersom forsøk på å endre et pedofilt tenningsmønster er basert på tidligere forsøk på å endre et homofilt tenningsmønster, og at forskningen viser at dette ikke er mulig, mener fagpersoner at behandlingen bør fokusere på å øke klientens kontroll over sin seksualitet.<ref>McConaghy , N. (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318.</ref>

Klaus M. Beier ved Institutt for sexologi og seksualmedisin ved [[Charité]], et stort universitetssykehus i [[Berlin]], rapporterte suksess i en tidlig studie med bruk av [[rollespill]]-terapi og medisin. Ifølge forskerne, var pedofile bedre i stand til å kontrollere sine lyster når de forstod barnets situasjon.<ref>{{kilde www |url=http://www.eux.tv/article.aspx?articleId=8937 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930190525/http://www.eux.tv/article.aspx?articleId=8937 |arkivdato=2007-09-30 }}</ref><ref>http://www.dw-world.de/dw/article/0,2144,2570472,00.html</ref> Den Canadiske eksperten på overgripere, William L. Marshall, viste i sin studie at barneovergriperen følte seg mer komfortable med barn, som de anså som mindre truende, forpliktende og enklere å kontrollere, mens voksne ble ansett som truende, krevende og kontrollerende. Behandlingen gikk så utpå å gi barneovergriperen selvtillit og kapasitet til å relatere seg til voksne på en god måte, ved å la de ha seksuell omgang med kvinner mens de sonet sin straff. Etter behandlingen var behovet deres for å ha seksuell omgang med barn langt lavere.<ref>Marshall, W. L. (2008). Are pedophiles treatable? Evidence from North American studies. Seksuologia Polska 2008, 6, 1, 39-43.</ref>

=== Rehabilitering ===
I Canada ble prosjektet Circles of Support and Accountability (COSA) startet opp i 1994. Her får dømte overgripere hjelp av frivillige til reintegrering i samfunnet etter soning. De får gjennom dette sosial støtte, hjelp til å finne arbeid, bolig, behandling og andre sosiale behov. Hver COSA-gruppe består av mellom 4-6 frivillige, hvor én er hovedkontakten for ex-overgriperen, og som møter vedkommende daglig i de første månedene etter soning. Hver gruppe har en varighet på minst 12 måneder. Den frivillige «sirkelen» får i tillegg støtte fra psykologer, sosionomer o.l. i arbeidet.<ref>Duwe, G. (2012). Can Circles of Support and Accountability (COSA) Work in the United States? Preliminary Results From a Randomized Experiment in Minnesota. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment.</ref>

Dette prosjektet ble også startet opp i Minnesota i 2008. Der begynner hjelpegruppen arbeidet fire uker før endt soning. Forskning på effekten av COSA i Minnesota viser en signifikant reduksjon av tilbakefall av overgrep. Denne effekten viser videre at prosjektet har potensielt spart samfunnet for 11&nbsp;716 amerikanske dollar per ex-overgriper (cirka 65&nbsp;000 NOK) ved å unngå at disse begår nye overgrep, noe som betyr store kostnader for samfunnet. For hver dollar brukt har prosjektet generert en kostnadseffekt på 1,82 dollar (82 % investering per dollar). Over 4 år kostet prosjektet 442&nbsp;761 amerikanske dollar, og ga en estimert kostnadsparing på 805&nbsp;972 dollar for samfunnet. Verdien av prosjektet viser derfor at det er langt mer lønnsomt for samfunnet å bruke midler på forebyggingstiltak fremfor kostnadene for nye begåtte overgrep (advokater, leger, rettsvesenet, politi, fengsel, osv.).<ref>Duwe, G. (2012). Can Circles of Support and Accountability (COSA) Work in the United States? Preliminary Results From a Randomized Experiment in Minnesota. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment</ref>

Også studiene fra Canada viser at COSA har gitt en signifikant reduksjon av overgrep, med en reduksjon på 83 %. Forskerne antyder at prosjektet har god effekt fordi det bidrar til å skape pro-sosiale mennesker, og reduserer effektene av utstøting, ensomhet og sosial isolasjon.<ref>Wilson, R. J., Cortoni, F., & McWhinnie, A. W. (2009). Circles of support & accountability: A Canadian national replication of outcome findings. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 21, 412–430.</ref>
	
I Storbritannia ble COSA etablert i 2002. Her er effekten ikke like godt bevist da studiene har manglet kontrollgrupper. Likevel viser studiene at at implementeringen av prosjektet har ført til bedre helse hos de fleste og kun én av deltakerne er tatt for nye overgrep.<ref>Bates, A., Macrae, R., Williams, D., & Webb, C. (2011). Ever-increasing circles: A descriptive study of Hampshire and Thames Valley Circles of Support and Accountability 2002–2009. Journal of Sexual Aggression. doi:10.1080/13552600.2010.544415.</ref>