Redigerer Optikk (avsnitt)

=== Tregt lys ===
[[File:Professor Lene Hau in her laboratory at Harvard.jpg|thumb|[[Lene Hau]] er pioner innenfor forskning på tregt lys. I 1999 ledet hun et forskningsteam som greide å få lys til å redusere hastigheten til 17 m/s.]]

Når lyset forplanter seg gjennom et materiale beveger det seg med lavere fart enn i vakuum, [[Lysets hastighet|''c'']]. Dette er en endring i fasehastigheten til lyset og kan sees som fysikalske effekter som for eksempel lysbrytning. Denne reduksjonen i hastigheten er kvantifisert ved forholdet mellom ''c'' og fasehastigheten, dette forholdet kalles som før nevnt brytningsindeksen for materialet. Tregt lys er et fysikt fenomen der gruppehastigheten til lyset er dramatisk redusert, ikke fasehastigheten. Trege lyseffekter oppstår imidlertid ikke på grunn av unormalt store brytningsindekser.

Den enkleste bilde av lys er gitt av bølgemodellen i klassisk fysikk, der lys er en bølge eller forstyrrelse av det elektromagnetiske feltet. I en [[vakuum]] forutsier Maxwells ligninger at disse forstyrrelsene vil bevege seg med en bestemt hastighet, altså (''c''). Postulatet om lysets konstante hastighet i alle referansesystemer er basalt i [[den spesielle relativitetsteorien]], dette har gitt opphav til en populær forestilling om at lysets hastighet alltid er den samme. Men i mange tilfeller er lys mer enn en forstyrrelse i det elektromagnetiske feltet, og lyshastigheten kan variere.

Lysets bevegelse innenfor et medium er ikke lenger en forstyrrelse utelukkende av det elektromagnetiske feltet, men snarere en forstyrrelse av feltet, samt posisjonene og hastighetene av de ladede partikler (altså [[elektron]]ene) i materialet. Bevegelsen til elektronene bestemmes av feltet som beskrives av [[Lorentz-kraft]]en, men samtidig bestemmes feltet også av posisjonene og hastighetene av elektronene (gitt av [[Gauss' lov]] og Ampères lov). Oppførselen til en forstyrrelse gitt av denne kombinerte elektromagnetiske feltet og ladnignstettheten er fremdeles bestemt av Maxwells ligninger, men løsningene er kompliserte på grunn av den komplekse sammenheng mellom mediet og feltet.

I 1998 ledet den danske fysikeren [[Lene Hau]] (1959-) forskere fra [[Harvard University]] og Rowland Institute for Science som lyktes i å bremse en lysstråle til rundt 17 meter per sekund.<ref>{{Cite news| last = Cromie | first = William J. | title = Physicists Slow Speed of Light | publisher = The Harvard University Gazette | date = 1999-02-18 | url = http://news.harvard.edu/gazette/1999/02.18/light.html | accessdate = 3. mars 2016 }}</ref> Hau har senere lyktes med å stoppe lyset helt, og utviklet metoder som kan stoppe lys, for derretter å starte det igjen senere.<ref>{{Cite web|url=http://www.photonics.com/Article.aspx?AID=28520|title=Light Changed to Matter, Then Stopped and Moved|publisher=Photonics.com|accessdate=3. mars 2016}}</ref> Dette har blant annet sammenheng med forskning for å utvikle datanettverk med større hastighet og kapasitet.<ref>{{Cite news|last=Kanellos |first=Michael |title=Slowing the speed of light to improve networking |publisher=[[ZDNet|ZDNet News]] |date=2004-09-28 |url=http://news.zdnet.com/2100-9592_22-5387842.html |accessdate=3. mars 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080228023436/http://news.zdnet.com/2100-9592_22-5387842.html |archivedate=2008-02-28 |url-status=bot: unknown }}</ref>