Redigerer Oliver Cromwell (avsnitt)

== Etableringen av Barebones parlament: 1653 ==
Etter at parlamentet ble oppløst, gikk makten imidlertid til et råd som diskuterte hvilken form konstitusjonen skulle ha. De tok opp et forslag fra generalmajor [[Thomas Harrison (soldat)|Thomas Harrison]] for et ''[[sanhedrin]]'' av hellige menn. Selv om Cromwell ikke selv delte Harrisons [[Apokalypse|apokalyptiske]] [[femtemonarkisme|femtemonarkistiske]] tro — som så på ''sanhedrin'', [[Jøder|jødenes]] hellig råd fra [[Det gamle testamente]], som begynnelsen på Kristus' styre på jorden — var han tiltrukket av ideen av et råd fylt av menn som var valgt for deres religiøse akkreditiver. I hans tale ved åpningen av rådet den 4. juli 1653 takket Cromwell Guds forsyn som han trodde hadde ført England til dette punktet og påbegynt deres hellige misjon: «sannelig har Gud kalt på dere for å gjøre dette arbeidet ved, tror jeg, som en fantastisk forutseenhet som noen gang har kommet for menneskets sønner på slik en kort tid.»<ref>Roots 1989, ss. 8–27.</ref>

Denne sammenkomsten av menn har blitt kjent under flere navn, blant annet som «de helliges parlament» eller mer vanlig som «det nominerte råd», men det ble også nedsettende kalt for «[[Barebones parlament]]» etter et av medlemmene, en lærselger og lekpredikant fra London, som hadde det uvanlig navn [[Praise-God Barebone]] (som oversatt er «Pris-Gud Beinrangel»). Rådets oppgave var å finne en endelig konstitusjonell og religiøs avtale. Cromwell ble selv bedt om å bli medlem, men han avslo. Imidlertid, avsløringen at en betydelig større andel av dets medlemmer enn hva som hadde vært trodd, var radikale femtemonarkister, førte til at forsamlingen stemte over å oppløse seg selv den 12. desember 1653 i frykt for hva de radikale religiøse kunne finne på om de fikk kontroll over rådet.<ref>Woolrych, Austin (1982): ''Commonwealth to Protectorate'', Clarendon Press, ISBN 0-19-822659-4, kapittel 5–10.</ref>