Redigerer
Nyrekreft
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Bildeundersøkelser=== Ved [[ultralydundersøkelse]] benyttes høyfrekvent lyd til å fremstille bilder av kroppens egne organer. Lyden sendes inn i kroppen fra ultralydhodet og reflekteres til det samme hodet, som omdanner lyden til bilder på en skjerm, omtrent som et ekkolodd til havs. Evnen til å reflektere lyd variere fra organ til organ, dermed vil noen organer skille seg tydeligere ut enn andre. Ultralyd egner seg bra til å undersøke indre organer, og vil kunne avsløre en svulst i nyrene. For å få et bedre inntrykk av svulstens form og utbredelse, vil en [[CT-undersøkelse]] være en bedre metode. ====Computertomografi ([[CT]])==== Et CT-bilde fremstilles ved at pasienten liggende føres gjennom en trommel. Inni trommelen finnes et røntgenapparat som sirkler rundt pasienten og tar tverrsnittbilder med svært god oppløsning. Det er vanlig å sette kontrastvæske i en blodåre i armen for å få en tydeligere fremstilling av nyrene. Undersøkelsen kan gi god informasjon om svulstens beliggenhet og størrelse, og om det er spredning til lymfesystemet. ====Magnetresonanstotgrafi ([[MR]]) og urografi==== Hvis ultralyd og CT ikke gir sikker diagnose, kan MR og urografi benyttes. Ved en MR-undersøkelse føres pasienten inn i en tunnel med et sterkt magnetfelt og utsettes for radiobølger. Konsentrasjonen av visse grunnstoffer og molekyler gir en signaltetthet som kan visualisere vevsstrukturer og organer. MR gir svært gode bilder av for eksempel nervesystemet og bløtdelsstrukturer. Kan ikke brukes av personer med magnetiske elementer i kroppen, som pacemaker, klips, implantater eller visse typer proteser. ====Urografi==== [[Urografi]] er en røntgenundersøkelse som foretas ved at det injiseres jodholdig kontrastvæske som etter hvert konsentreres i nyrer og urinveiene. Det tas røntgenbilder med jevne mellomrom de neste timene. Et bilde tas også etter at blæren er tømt. Enkelte pasienter kan får en allergisk reaksjon på kontrastvæsken, derfor følges pasientene nøye. Hvis det foreligger alvorlig hjerte- og lungesykdom eller nyresvikt, vil ultralyd bli foretrukket. Røntgenurografi gir ikke så presise resultater som CT og ultralyd. Røntgenundersøkelse av brystkassen eller benscanning kan gjøres i tillegg, hvis det er mistanke om spredning til lunge eller skjellet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon