Redigerer Nynorsk (avsnitt)

=== Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag ===
Etter å ha blitt introdusert i de første skolekretsene på slutten av 1800-tallet, fikk nynorsken stadig større oppslutning gjennom første halvdel av 1900-tallet. Det var oftest i forbindelse med språkreformer, som gav nye [[Norske rettskrivninger|rettskrivninger]] i bokmål eller nynorsk, at sistnevnte målform øket sin utbredelse. Da måtte skolene likevel bytte ut flere av lærebøkene, og mange benyttet anledninga til å gå over til nynorsk. Viktige år i så måte var [[Rettskrivningen av 1907|1907]], 1917 og 1938, som alle medførte betydelige hopp i antallet nynorskkretser. I toppåret 1943 hadde halvparten av landets skolekretser innført nynorsk, noe som omfattet over en tredjedel av skoleelevene. Fra sitt kjerneområde på Vestlandet hadde da nynorsk bredt seg til de fleste fjell- og dalstrøk på Østlandet (fra Hedmark til Telemark), ut til kystkommuner på Agder og til store deler av Trøndelag, Nordland og Troms. Bokmålet holdt kun stand på lavlandet og kysten av Østlandet, i byene langs kysten og enkelte industristeder inne i landet i Telemark, Agder og Vestlandet, samt deler av Trøndelag, Nordland og Troms og hele Finnmark.

Etter krigen ble utviklinga reversert og nynorsk opplevde i stedet en kraftig tilbakegang gjennom hele 1950- og 60-tallet. Den var noe mindre fram mot midten av 70-tallet, da nynorskandelen stabiliserte seg på 17 % og hadde ei viss økning. Fra midt på 1990-tallet har det derimot vært en jevn tilbakegang, og i oktober 2020 hadde 11,67 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål (mot 16,4 % i 1996 og 30 % i 1950).

Nedgangen skyldes delvis at nynorsken forsvant fra skolekretser i Trøndelag og Nord-Norge før den fikk rotfeste, delvis demografiske endringer med sterk folkevekst i byene, som hovedsakelig bruker bokmål. Det er ikke kjent hvor stor del av befolkningen som helhet som brukte nynorsk da skolemålsprosenten var på topp i etterkrigstiden. I nynorskens kjerneområder er nå alle generasjoner nynorskbrukere, mens steder der nynorsken kom inn og gikk ut i løpet av et tiår eller to, har nynorskbrukerne alltid vært i mindretall.

Ifølge Ottar Grepstads publikasjon [[Språkfakta 2015]], oppgir 15 % av de spurte at de helst brukte nynorsk eller både bokmål og nynorsk privat, mot 12 % i 1995 og 14 % i 2005.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4|tittel=3  Noreg - Ivar Aasen-tunet|besøksdato=2017-01-09|verk=www.aasentunet.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170116135842/http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4|arkivdato=2017-01-16}}</ref>