Redigerer
Norge i etterkrigstida
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Enhetsskolen === {{Utdypende artikkel|Enhetsskolen i Norge}} Enhetsskolen var blitt innført i 1936, og det var brei enighet om å sørge for en offentlig skole som hadde et tilbud for alle, uansett foreldrenes økonomi og bosted. Det var Venstre som hadde sørga for å innføre 7-årig folkeskole, og Arbeiderpartiet fortsatte utviklinga ved å gjøre den 9-årig. Folkeskolelovene av 1957 gjorde den allerede eksisterende 7-årige folkeskolen obligatorisk og gav samtidig kommunene mulighet til å starte med et 9-årig skoleløp. I 1969 blir den 9-årige enhetsskolen gjort obligatorisk ved lov. Utdanningsfilosofien i etterkrigstida var i stor grad styrt av tanken om at barn og unge skulle bli nyttige for samfunnet. Industrisamfunnet favoriserte en opplæring som kunne tilegne barna ekspertkunnskap for videre høyere utdanning. Skoleverket opererte med mange tester som skulle kartlegge elevenes evner. IQ-tester og skolemodenhetstester skulle avdekke hvilke elever som egna seg til hvilken videre utdanning. Barn som lå over gjennomsnittet i slike tester, blei forberedt på å ta høyere utdanning, mens de som gjorde det mindre bra blei forberedt på å gå ut i ufaglært arbeid eller ta praktisk fagutdanning.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= May-Brith Ohman Nielsen| redaktør= Hans Jacob Orning | utgivelsesår= 2011| artikkel=| tittel= Norvegr - Norges historie| bind= Bind IV – Etter 1914| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug | side=174| isbn=978-82-03-23677-8| id=| språk=Norsk| kommentar=| url=}}</ref> Barn som fikk særlig dårlig resultat på slike tester, kunne bli plassert på det som kaltes skoler for evneveike eller åndssvakeskoler. Barn som hadde dårlig oppførsel eller opplevde omsorgssvikt i hjemmene kunne bli plassert på skolehjem. Verneskoler var internater, ofte avsidesliggende, hvor barn som blei sett på som uegna for spesialskoler skulle plasseres.<ref>{{Kilde www|ref=|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2000/nou-2000-12/22/4/5.html?id=358385|tittel= Verneskolene – en container for de umulige|besøksdato= 25. januar 2014|besøkt_måned_dag= |besøkt_dag_måned= |besøksår= |forfatter=Gerd Hagen |etternavn= |fornavn= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato=2000 |format= |verk= |utgiver= Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Verneskolene skulle ta seg av både de som trengte psykiatrisk behandling, de som hadde store adferdsproblemer og så unge over 21 år som trengte tilsyn. Systemet med verneskoler bestod i bare 10-15 år. I de senere år har søkelyset i media og hos myndighetene vært satt på barn som har opplevd omsorgssvikt, fysiske og seksuelle overgrep på spesialskoler og barnehjem.<ref>{{Kilde www |ref= |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2004/nou-2004-23/2.html?id=387934 |tittel= NOU 2004: 23 Barnehjem og spesialskoler under lupen|besøksdato= 25. januar 2014|besøkt_måned_dag= |besøkt_dag_måned= |besøksår= |forfatter= Utvalg oppnevnt av Barne- og familiedepartementet|etternavn= |fornavn= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato= 1. november 2004|måned= |format= |verk= |utgiver= Barne- og familiedepartementet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Mange kommuner har oppretta vederlagsordninger slik at overgrepsofre kan få erstatning. [[Middelskole]]n hadde blitt erstatta av [[realskole]]n som gymnasforberedende skoleløp i 1935. Etter skoleloven av 1935 tok realskolen til etter fullført 7-årig grunnskole. Gymnaset var i teorien 5-årig, fram til ''Lov om realskoler og gymnas'' av 1964, men i praksis var de to første åra for realskolen og gymnaset like. Etter disse to åra skiltes elevene som skulle ta realskoleeksamen fra de som gikk videre på gymnas. I tillegg til det 5-årige gymnasløpet i byene, fantes det også 4-årige landsgymnas. Loven av 1964 gjorde gymnasutdanningen 3-årig, også landsgymnasene. Fra 1960 hadde prøveordninger med 9-årig grunnskole blitt prøvd ut, og gymnasordningen av 1964 la opp til den endelige avskaffelsen av realskolen i 1969, da realskolen blei erstatta av ungdomsskolen. Samla skolegang for en ungdom med realskoleeksamen hadde vært 10 år. I tillegg til å redusere antall skoledager fra 6 til 5, var grunnskoleløpet etter 1969 bare 9 år. Til gjengjeld var det nå obligatorisk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon