Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

=== Militære og utenlandsforhold ===

Som ung mann var Manuel fast bestemt på å gjenopprette Østromerrikets overtak ved militær makt på nabolandene i det østlige Middelhavet. På den tiden da han døde i [[1180]] hadde 37 år gått siden den avgjørende dagen i 1143 da han, midt i uroliglighetene i Kilikia, hadde blitt utropt keiser av hans far. I disse årene ble Manuel involvert i konflikter med alle sine naboer. Manuels far og bestefar før ham hadde arbeidet tålmodig på å omgjøre skadene fra [[slaget ved Manzikert]] og dets ettervirkninger. Takket være deres anstrengelser var det riket som Manuel arvet langt sterkere og bedre organisert enn på noe tid i århundret tidligere. Mens det er åpenbart at Manuel benyttet rikets ressurser til det fulle er det ikke like åpenbart i hvilken grad han selv bedret eller styrket riket, og det er dessuten rom for tvil på om han faktisk utnyttet rikets styrke til dets beste effekt.<ref name="M3" />

Manuel beviste at han var en energisk keiser som så muligheter overalt, og hans optimistiske utsyn formet hans utenrikspolitikk. Til tross for hans militære dyktighet oppnådde han i kun liten grad å gjenopprette Det bysantinske rikets makt. I ettertid har enkelte kritisert en del av hans mål som urealistiske, særlig hans militære ekspedisjoner som ble sendt til Egypt som ble karakterisert som bevis på stormannsdrømmer i en uoppnåelig skala. Hans største militære kampanje, hans store militærtokt mot det tyrkiske [[sultan]]atet i [[Konya|Iconium]], endte i et ydmykende nederlag, og hans største diplomatiske anstrengelse kollapset tilsynelatende da pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] ble forsont med den tyske keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] i [[freden i Venezia]]. Historikeren Mark C. Bartusis har argumentert at Manuel (og dessuten hans far) forsøkte å gjenoppbygge en nasjonal hær, men hans reformer var ikke tilstrekkelige for hverken hans ambisjoner eller hans behov; nederlaget ved [[Myriokephalon]] understreket den fundamentale svakheten i hans politikk.<ref name="B5-6">Bartusis, Mark C.: ''The Late Byzantine Army'', s. 5–6</ref> I henhold til [[Edward Gibbon]], var Manuels seirer ikke endelige eller nyttige erobringer.<ref name="G74">Gibbon, ''The Decline and Fall of the Roman Empire'', s. 74.</ref>