Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Båtene på lofotfisket ===
[[Fil:Lofoten-0003.jpg|mini|Utror til fiskefeltene med [[nordlandsbåter]] i 1860.]]
[[Fil:Nordlandsbaat.jpg|mini|Nordlandsbåt {{byline|Jon Olav Eikenes}}]]

[[Nordlandsbåt]]ene dominerte på Lofothavet. Denne båttypen fantes i flere størrelser, noe navnene på de forskjellige båtene fortalte om. Enten var det antallet årer eller antallet ''rom'', altså antallet tverrstivere i båtkonstruksjonen, som fortalte om størrelsen.<ref name=Hut331>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 331.]]</ref> Således hadde firroringen fire årer, seksringen seks, åttringen åtte, mens fembøringen hadde ti.<ref>[[#Blix|Blix: ''Gamle Lofoten'' side 22.]]</ref> En annen båttype som ble brukt var [[åfjordbåt]]en fra Trøndelag, men denne var egentlig veldig lik nordlandsbåten.<ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 30.]]</ref>

Bare de største båttypene ble brukt under lofotfisket, åttringen ble brukt for linefiske og fembøringen for garnfiske. I 1850- og 1860-årene ble nordlandsbåtene endret, blant annet ble de gjort større. Den nye ''storfembøringen'' som ble introdusert på denne tiden kunne ta ombord dobbelt så mye fisk som de gamle båtene.<ref name=Hut331/> Denne kunne være over 40 fot lang, med årer så store at hver åre måtte håndteres av én mann, til forskjell fra tidligere der en mann kunne ro med et par årer.<ref name="Sel90"/> Storfembøringen ga større plass for garnbruk som mange hadde gått over til på denne tiden. [[Lofotloven]] av 1857 hadde gitt større konkurranse mellom fiskerne, og med større båter kunne de dra lenger ut på de værharde feltene i Vest-Lofoten. En annen nyvinning fra 1860- og 1870-årene var den såkalte ''løftingen'', som var et avtakbart overbygg til bruk bakerst i båten som ga ly på overfarten til og fra feltene.<ref name=Hut331/>

I 1870- og 1880-årene ble en ny båttype introdusert i Lofoten og Vesterålen, nemlig ''[[Listring|listerbåten]]'', også kalt ''hardangerbåt''. Denne båttypen var en kombinasjon av tradisjonelle lette bruksbåter fra [[Hardanger]] og tyngre fartøyer lenger øst. «Ved offentlig Foranstaltning» hadde en båtbygger nordfra blitt sendt sørover til båtbyggere der for å lære å bygge båttypen, men flere båter ble også solgt av fiskere sørfra til nordlandsfiskere. Listerbåtene hadde skråstilt, trekantet [[Seil|sneiseil]]. Båten kunne lettere krysses opp mot vinden, samt at den kunne ta større last. Senere ut i 1880-årene ble listerbåtene utviklet ytterligere for å gi bedre seilingsegenskaper i trange sund med vind og motstrøm.<ref name=Hut331/><ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 65.]]</ref>

Det tok lang tid før fiskerne i noen større grad gikk over fra nordlandsbåt til listerbåt. Delvis kom det av dårlige havneforhold som ikke egnet seg for en stor dyptgående båt. Videre krevde det tid å lære seg å bruke de nye båtene, samt at de var dyrere enn de tradisjonelle nordlandsbåtene.<ref name=Hut331/>

Rundt midten av 1800-tallet mente mange at nordlandsbåten var årsak til mange forlis. Listerbåt med sneiseil mente mange var en tryggere båttype. I moderne tid har en ment at statistikken over ulykker den gangen ble tolket feil. Selv om dødstallene var meget høye, er ikke dødeligheten sett opp mot at antallet deltagere var høyere enn i andre deler av landet. Historikeren Mariann Mathisen mener at nordlendingene holdt seg lenge til nordlandsbåt med råseil fordi den hadde noen fordeler i forhold til sikkerhet. Blant annet ville nordlandsbåten flyte opp ved kullseiling, en egenskap listerbåten ikke hadde, blant annet fordi at stein brukt til ballast i en nordlandsbåt ville falle ut av båten om den kullseilte. Mange fiskere greide derfor å redde seg ved å klamre seg fast til båtkvelvet. Bare i 1887 greide 129 fiskere å redde seg på denne måten.<ref name=Hut364>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 364.]]</ref>

Ved overgangen til 1900-tallet tok en ny båttype mer og mer over for både listerbåtene og nordlandsbåtene. Da kom det større [[Kravellbygging|kravellbyggede]] fartøyene der bordene var lagt kant i kant. Dette i motsetning til de tradisjonelle [[Klinkbygging|klinkbygde]] båtene der bordene var lagt delvis inn over hverandre og festet med nagler.<ref name=Hut331/> De nye båtene som ble kalt [[Skøyte (båt)|skøyter]] var til å begynne med for kostbar, stor og tung for de fleste fiskere i Nord-Norge. Av den årsak ble det utviklet en mindre båttype som ble kalt [[sjark]]. Denne var en krysning mellom de norske skøytene og de engelske [[kutter]]ne, bare mye mindre. Lengden var typisk mellom 24 og 30 fot, en størrelse som passet for én eller to fiskere.<ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 102–106.]]</ref>

Dampbåter ble introdusert på Lofothavet på slutten av 1800-tallet, etter at de til å begynne med hadde vært testet ut på bankene utenfor Nordlandskysten. Slike skip kunne bare kapitalsterke eiere drive.<ref name=Hut331/>