Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

== Andre anvendelser av kjernekraft ==
Bruk av kjernekraft omfatter mange forskjellige områder, selv om omfanget av elektrisitetsproduksjon er det største. Noen eksempler er anlegg for [[avsalting]] av sjøvann, og innenfor romfart der såkalte ''[[radioisotopgenerator]]er'' brukes til å generere elektrisk energi til bruk i [[romskip]], [[romsonde]]r og fjernstyrte kjøretøyer som [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]] til bruk på Mars. En ser også for seg fremtidig bruk av varmen fra kjernereaktorer, som kan brukes til [[hydrogen]]produksjon til for eksempel [[hydrogendrevet kjøretøy|hydrogendrevne kjøretøy]].<ref name=OUONT>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.world-nuclear.org/nuclear-basics/what-other-things-can-nuclear-technology-be-used-f.aspx | tittel= | besøksdato=2. juni 2017 | utgiver=World Nuclear Association | arkiv_url= |arkivdato =}}</ref> 

Siden 1950-årene har det vært flere optimistiske prosjekter med bruk av kjernekraft til drivkraft i fly, skip og biler, men de fleste av disse strandet av forskjellige grunner. I Sovjetunionen ble en rekke [[fyr]] drevet av kjernekraft satt opp for navigering i [[Nordishavet]], disse var i drift helt til etter at Sovjetunionen kollapset.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://englishrussia.com/2009/01/06/abandoned-russian-polar-nuclear-lighthouses/ | tittel=Abandoned russian polar nuclear lighthouses | besøksdato=2. juni 2017 | utgiver=English Russia | arkiv_url= |arkivdato = 6. januar 2009 }}</ref>

=== Militære atomdrevne skip ===
[[File:Typhoon3.jpg|mini|Den russiske [[Typhoon-klassen]] er en type atomdrevet ubåt som er verdens største.<ref>[http://www.nationalgeographic.com/k19/sub_detail_sov5.html Submarine Milestones – Largest Subs; 1981: Typhoon Class (Soviet and Russian)] {{Wayback|url=http://www.nationalgeographic.com/k19/sub_detail_sov5.html |date=20110604233751 }} National Geographic</ref>]]

Under andre verdenskrig ble [[ubåt]]er vurdert til å kunne være et avgjørende våpen, men de hadde et alvorlig problem: behovet for å gå i overflatestilling etter korte perioder i neddykket posisjon for å skaffe luft til dieselmotorene. Utviklingen av kjernereaktorer tillot en ny type fremdrift for ubåter med store fordeler. De krever ikke luft for drift av motoren fordi den ikke er basert på forbrenning.<ref>{{Kilde www | forfatter= Spring, Baker and Spencer, Jack | url=http://www.heritage.org/homeland-security/report/the-advantages-expanding-the-nuclear-navy | tittel=The Advantages of Expanding the Nuclear Navy | besøksdato= 2. juni 2017 | utgiver=[[The Heritage Foundation]] | arkiv_url= |arkivdato = 5. november 2007}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Soffar, Heba | url=https://www.online-sciences.com/the-energy/nuclear-submarines-nuclear-powered-ships-advantages-and-disadvantages/ | tittel= Nuclear submarines ( Nuclear Powered Ships ) advantages and disadvantages | besøksdato= 2. juni 2017 | utgiver= online-sciences | arkiv_url= |arkivdato = 4. juli 2016}}</ref> En liten masse av kjernefysisk drivstoff gir en operasjonstid under vann på flere måneder.<ref>{{Kilde www | forfatter=Powers, Rod | url=https://www.thebalance.com/facts-about-navy-submarines-4058060 | tittel=17 Facts About Navy Submarines | besøksdato= | utgiver=The balance | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170913005934/https://www.thebalance.com/facts-about-navy-submarines-4058060 | arkivdato=2017-09-13 | url-status=yes }}</ref>

Disse fordelene førte til utvikling av ubåter som kan holde store hastigheter nedsenket,<ref name=NPS/> og i tillegg ha med store mengder våpen ombord (kjernefysiske eller konvensjonelle).

I ubåter har det blitt brukt reaktorer av typen med trykkvann, mens kokvannsreaktorer har blitt vurdert til å lage for mye støy. For å oppnå vektreduksjon av brenselet har uran med høy grad av anrikning blitt brukt.<ref name=NPS/> Reaktoren genererer damp som driver turbinen som igjen driver propellen direkte, eller turbinen driver en generator som igjen driver en elektrisk motor tilknyttet propellen.

Typisk er også mange av de største [[hangarskip]]ene atomdrevne.<ref name=NPS/>

=== Militære atomdrevne fly ===
Både USA og Sovjetunionen opprettet prosjekter for å utvikle atomdrevne fly.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/Timeline/1950-54.html | tittel= Aeronautics and Astronautics Chronology, 1950-1954 | besøksdato= 6. juni 2017 | utgiver= National Aeronautics and Space Administration | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20190714112807/https://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/Timeline/1950-54.html | arkivdato= 2019-07-14 | url-status= yes }}</ref><ref>{{Kilde www |forfatter=Colon, Raul |url=http://www.aviation-history.com/articles/nuke-bombers.htm |tittel=Soviet Experimentation with Nuclear Powered Bombers |besøksdato=6. juni 2017 |utgiver=The Aviation History On-Line Museum |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170609065355/http://www.aviation-history.com/articles/nuke-bombers.htm |arkivdato=2017-06-09 |url-status=død }}</ref> Konseptet var ment for store bombefly med kjernefysiske stridshoder. Et problem med disse konseptene var å beskytte mannskapene i flyet og på bakken mot radioaktiv stråling, et annet problem var farene ved flykrasj. Disse problemene var det lettere å håndtere i atomdrevne ubåter. Det ble aldri bygget ferdig noen slike fly.<ref>{{cite web|last=Thornton|first=G.|title=Introduction to nuclear propulsion- introduction and background lecture 1, feb. 26-28, 1963|url=http://hdl.handle.net/2060/19640019868|work=Nuclear Materials Propulsion Operation|publisher=NASA Technical Report Server|accessdate=21. september 2011}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Eastman, Ford | url=http://archive.aviationweek.com/issue/19590119 | tittel= Soviet Nuclear Plane Possibility Conceded | besøksdato= 6. juni 2017 | utgiver= Aviation week | arkiv_url= |arkivdato = 19. januar 1959 }}</ref>

[[Lockheed-Martin]] annonserte i 2014 at de arbeider med å utvikle en liten fusjonsreaktor (''Compact Fusion Reactor''). Den er beskrevet å være på størrelse med en jetmotor og har potensial til å drive fly og romskip. Selskapet forventer at den skal kunne fungere før 2024.<ref>[http://sploid.gizmodo.com/lockheed-martins-new-fusion-reactor-might-change-humani-1646578094 Lockheed Martin's new fusion reactor might change humanity forever] {{Wayback|url=http://sploid.gizmodo.com/lockheed-martins-new-fusion-reactor-might-change-humani-1646578094 |date=20170707104120 }}, Jesus Diaz, 15. oktober 2014 , besøkt 15. juli 2016</ref>

=== Sivile atomdrevne skip ===
[[Fil:NSsavannah-1962.jpg|mini|[[NS «Savannah»]] var det første atomdrevne laste- og passasjerskip, og ble sjøsatt den [[21. juli]] [[1959]] i USA. Skipet var et resultat av president [[Dwight Eisenhower]]s initiativ [[Atomer for fred]] (''Atoms for Peace''). Hun var i tjeneste mellom 1965 og 1970, som et av bare fire atomdrevne lasteskip som noensinne er bygget.<ref>{{Kilde www | forfatter=Freeman, Dave | url=http://www.nssavannah.net/?ID=31 | tittel= N.S. Savannah | besøksdato= 2. juni 2017 | utgiver=DV Freeman | arkiv_url= |arkivdato = 2008–2009 }}</ref><ref name="FoF">{{cite web| url =  http://www.faktaomfartyg.se/savannah_1962.htm| title = N/S ''Savannah'' (1962)| first = Micke| last = Asklander| work = Fakta om Fartyg| language = svensk| accessdate = 7. februar 2008}}</ref>]]

Etter utviklingen av atomdrevne skip til militær bruk ble det snart klart at dette kunne gi fordeler for sivile skip. Det har dermed blitt konstruert lastebåter og isbrytere som bruker kjernereaktorer for fremdrift. Det første laste- og passasjerskipet var [[NS «Savannah»]], som ble satt i drift i 1962. Bare tre andre laste- eller passasjerskip har blitt bygget: det japanske «Mutsu», det tyske «Otto Hahn» og det russiske «Sevmorput». I tillegg til dette har Russland, og tidligere Sovjetunionen, bygget åtte atomdrevne isbrytere.<ref name="radiationworks">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.radiationworks.com/nuclearships.htm | tittel= Nuclear Powered Surface Ships of the World | besøksdato= 31. mai 2017| utgiver=Radiationworks | arkiv_url= |arkivdato = 2009}}</ref>

Med stigende oppmerksomhet på utslipp av drivhusgasser fra fossile brensler for transportvirksomhet, er det fornyet interesse for atomdrevne skip. Et spesielt moment her er at [[bunkersolje]]n som brukes som drivstoff for skipsmotorer bidrar til forskjellige typer luftforurensning. Blant annet er denne interessen motivert av de gode erfaringene med sikkerheten i atomdrevne skip. Verdens handelsfartøy er estimert til å ha et totalt energibehov på 410 GWh, omtrent en tredjedel av energiproduksjonen i verdens kjernekraftverk. En ser for seg at kjernekraft vil ha spesiell god anvendbarhet for store [[bulkskip]] som går fram og tilbake på få ruter mellom dedikerte havner, eller tilfeller der stor fart er viktig. Disse kan drives av en reaktor med ytelse på 100 MW. [[Cruiseskip]] har energibehov som en liten by. Her vil en reaktor på rundt 70 MW være passende for å gi basisbelastning og lade batterier, og en mindre dieselmotor for toppbelastning. Et annet konsept er atomdrevne [[slepebåt]]er for å dra konvensjonelle skip over verdenshavene.<ref name=NPS/>

===  Fremdrift for romfartøyer ===
[[Fil:NASA-project-orion-artist.jpg|mini|Kunstnerisk fremstilling av et kjernefysisk romfarttøy kunne ha sett ut. Det var USA ved [[Prosjekt Orion]] som ledet dette arbeidet.]]

Selv om det er tenkt ut flere prinsipper som kan bruke atomenergi til å drive romraketter, har bare noen få kommet lengre enn konseptstadiet.

En termonukleær rakett er et eksempel på dette, der det brukes overhetet hydrogen i en kjernefysisk reaktor. Denne arbeider ved høy temperatur for å oppnå minst dobbelt så høy skyvekraft som vanlige kjemiske raketter. Slike raketter ble testet første gang i [[1959]], i det amerikanske prosjekt [[NERVA]] som ble avbrutt 1972. I 1990 ble et prosjektet under forkortelsen SNTP (''Space Nuclear Thermal Propulsion'') lansert med mål om en bemannet tur til Mars. En annen mulighet er anvendelse av en atomreaktor som mater en såkalt ''[[ionemotor]]'' (''Nuclear Electric Xenon Ion System'' eller nexis).

Project Orion <ref>[http://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19650058729_1965058729.pdf Stude på en kjernefysisk fremdrift. General Atomics (engelsk)]</ref> var et konsept utviklet av [[Stanisław Ulam]] i 1947, og som begynte utviklingen i 1958 hos [[General Atomics]]. Formålet var interplanetariske reiser uten store kostnader med en hastighet på 10 % av lyshastigheten. Dette skulle skje ved hjelp av en metode som ble kalt kjernefysisk puls-fremdrift (''Nuclear pulse propulsion''). Prosjektet ble forlatt i 1963, men den samme utformingen har blitt brukt som en basis i Project Daedalus.<ref name="study">Project Daedalus Study Group: A. Bond et al., ''Project Daedalus – The Final Report on the BIS Starship Study'', JBIS Interstellar Studies, Supplement 1978</ref> En annen konseptuell konstruksjon av et romfartøy var ''Project Longshot''.<ref>{{cite news |author= |title=Project Longshot |url=http://www.realclearscience.com/lists/3_canceled_nasa_projects/ |newspaper=Real Clear Science |location=United States |date =22. april 2014 |access-date=9. Juni 2016}}</ref>

=== Atomdrevne biler ===
Det eneste kjente forslaget til en atomdrevet bil er en konseptuell design lansert av [[Ford Motor Company]] i 1958 under navnet [[Ford Nucleon]].<ref name=OUONT/> Den ble aldri bygget som en kjørbar modell. Designerne så for seg at fremdriften skulle skaffes ved hjelp av en liten fisjonsreaktor, og bilen skulle kunne gi en kjørelengde på mer enn 8000&nbsp;km. Reaktoren skulle raskt kunne skiftes ut med en ny. Konseptet var ellers mye likt det som ble brukt i atomdrevne ubåter.<ref>{{Kilde www | forfatter= Alan Bellows | url=https://www.damninteresting.com/the-atomic-automobile/ | tittel=The Atomic Automobile | besøksdato= 31. mai 2017 | utgiver= Damn Interesting | arkiv_url= |arkivdato = 20. januar 2015 }}</ref> 

Det blir gjort undersøkelser for bruk av kjerneenergi for generering av [[hydrogen]] ved termokjemiske reaksjoner eller elektrolyse med damp med høy temperatur. Hydrogenet kan benyttes i [[brenselcelle]]r som drivstoff for hydrogendrevne kjøretøy, som et alternativ til forbrenningsmotorer. Dette blir et konsept for en slags indirekte atomdrevet bil.<ref>{{Kilde www |url=http://www.iphe.net/docs/Resources/Power_trains_for_Europe.pdf |tittel=A portfolio of power-trains for Europe: a fact-based analysis |besøksdato=2017-05-31 |arkiv-dato=2016-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160407025642/http://www.iphe.net/docs/Resources/Power_trains_for_Europe.pdf |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.hydrogen.energy.gov/nuclear.html | tittel=Office of Nuclear Energy | besøksdato=31. mai 2017 | utgiver=US Department of Energy | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161230154150/https://www.hydrogen.energy.gov/nuclear.html | arkivdato=2016-12-30 | url-status=død }}</ref>