Redigerer Kinas kommunistparti (avsnitt)

=== Offisiell ideologi ===
[[Fil:Marx et Engels à Shanghai.jpg|thumb|left|Et monument dedisert til Karl Marx (venstre) og [[Friedrich Engels]] (høyre) i Shanghai]]
[[Marxisme-leninisme]]n var partiets første offisielle ideologi.<ref name="MLT" /> Ifølge KKP avslører «Marxisme-Leninismen de [[Historisk materialisme|universelle lovene som styrer historiens utvikling av menneskesamfunn]].»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Marxism–Leninism reveals the [[Historisk materialisme|universal laws governing the development of history of human society]]."|group="note"}}<ref name="MLT"/> Videre hevder de at marxisme-leninismen formulerer en «visjon om motsetningsforholdene i [[kapitalisme|det kapitalistiske samfunnet]] og om uunngåelighet av et fremtidig sosialistisk- og kommunistisk samfunn».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "vision of the [[Kapitalisme|contradictions in capitalist society]] and of the inevitability of a future socialist and communist societies".|group="note"}}<ref name="MLT" /> [[Mao Zedong Tanker]] er «marxisme-leninisme anvendt og utviklet i Kina».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Marxism–Leninism applied and developed in China".|group="note"}}<ref name="MLT">{{Kilde www | url = http://english.people.com.cn/206215/206216/7997750.html |tittel= Ideological Foundation of the CPC | dato = 30. oktober 2012 | besøksdato = 21. desember 2018 |avis= [[Folkets dagblad]] | utgiver = [[Sentralkomiteen til Kinas kommunistparti]] }}</ref> Ifølge partiet selv var det KKP som formulerte Mao Zedong Teori og ikke Mao Zedong alene.<ref name="MaoZedongThought">{{Kilde www | url = http://news.xinhuanet.com/english/china/2013-12/26/c_132996545.htm | utgiver= [[Xinhua nyhetsbyrå]] | dato = 26. desember 2013 |tittel= Mao Zedong Thought |forfatter= Stab skribent | besøksdato = 21. desember 2018 }}</ref>
{{Quote box
| quote = «Jeg er en marxist. Marxismens essens er endring, [...] Barack Obama slo Hillary Clinton ved å vektlegge endring. Marxister i dagens Kina er ikke en sta, dogmatisk og utdatert mann på 1800-tallet, men en dynamisk, endringsvillig ung tenker. Vi har en fleksibel tilnærming; hvis Marx' ord fortsatt kan brukes, vil vi bruke dem, det han ikke klarte å formulere klart vil vi uttrykke tydelig, der han tiet, vil vi djervt fremme nye tanker.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "I am a Marxist. The essence of Marxism is change, [...] [[Barack Obama]] beat [[Hillary Clinton]] by stressing change. The Marxist in China today is not a stubborn, dogmatic, and outdated 19th-century old man, but a dynamic, pro-change, young thinker. We have a flexible approach: if [[Karl Marx|Marx]]'s words are still applicable, we will use them; for things he did not articulate clearly, we will spell them out; for what he did not say, we will boldly come up with something new."|group="note"}}
| source = —[[Ye Xiaowen]] om marxismens rolle og betydning i moderne Kina.{{sfn|Kuhn|2011|p=369}}
| align = right
| width = 25em
| bgcolor = ivory
}}

Selv om ikke-kinesiske kommentatorer er generelt enig i at KKP har avvist ortodoks marxisme-leninisme og Mao Zedong Teori (eller i det minste grunnleggende elementer innenfor ortodoks tankegang) er KKP uenig i denne tolkningen.{{sfn|Shambaugh|2008|p=104}} Enkelte grupper hevder at [[Jiang Zemin]] brøt med grunnleggende kommunistisk teori med innførelsen av den ideologiske teorien [[de tre representasjonene]].{{sfn|Kuhn|2011|p=99}} Denne teorien tillot private entreprenør å melde seg inn i partiet.{{sfn|Kuhn|2011|p=99}} Partiteoretiker [[Leng Rong]] er imidlertid uenig og hevder «President Jiang klargjorde for partiet de ideologiske hindringene til ulike typer eierskap [...] Han ga ikke opp marxismen eller sosialismen. Han styrket partiet ved å gi en moderne forståelse av marxismen og sosialismen — det er derfor vi snakker om en '[[sosialistisk markedsøkonomi]]' med kinesiske særtrekk.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "President Jiang rid the Party of the ideological obstacles to different kinds of ownership [...] He did not give up Marxism or socialism. He strengthened the Party by providing a modern understanding of Marxism and socialism—which is why we talk about a 'socialist market economy' with Chinese characteristics."|group="note"}}{{sfn|Kuhn|2011|p=99}} I tråd med dette har KKP fortsatt et mål om å opprette et kommunistisk samfunn, og det blir beskrevet som partiets «ultimate mål».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Ultimate goal."|group="note"}}{{sfn|Kuhn|2011|p=527}} Offisielt er Kina, ifølge KKP, i [[sosialismens primære stadium]],{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Primary stage of socialism".|group="note"}} et utviklingsstadie som partiteoretikere innrømmer «ligner veldig på kapitalisme».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "looks a lot like capitalism".|group="note"}}{{sfn|Kuhn|2011|p=527}} Alternativt er det noen partiteoretikere som hevder «at kapitalismen er en tidlig eller den første fasen av kommunismen.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "capitalism is the early or first stage of communism."|group="note"}}{{sfn|Kuhn|2011|p=527}} Flere har avvist ideen om sosialismens primære stadium som intellektuell kynisme.{{sfn|Kuhn|2011|p=527}} Robert Lawrence Kuhn, en kommentator av kinesisk politikk, sa at «da jeg først hørte denne begrunnelsen trodde jeg det var mer komisk enn smart — en ironisk karikatur formulert av slitne, intellektuelt kyniske propagandaarbeidere. Men den 100 år lange horisonten kommer fra seriøse teoretikere.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "When I first heard this rationale, I thought it more comic than clever—a wry caricature of hack propagandists leaked by intellectual cynics. But the 100-year horizon comes from serious political theorists."|group="note"}}{{sfn|Kuhn|2011|p=527}} 

{{Quote box
| quote = «Det som er riktig å innføre kan aldri stå høyere enn det samfunnets økonomiske struktur og det kulturnivå som følger av denne, tilsier. Å forsøke og forby helt, å sette lås på all utvikling av privat, ikke-statlig utbytte, det vil si handel, det vil si kapitalisme, som er uunngåelig med millioner av små produsenter ... en slik politikk ville vært tåpelig og suicidal for partiet som iverksatte det.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Right can never be higher than the economic structure of society and its cultural development which this determines. To try to prohibit entirely, to put the lock on all development of private, non-state exchange, i.e., trade, i.e., capitalism, which is inevitable with millions of small producers ... such a policy would be foolish and suicidal for the party that tried to apply it."|group="note"}}
| source = —[[Vladimir Lenin]] om det marxistiske argumentet for å beholde privat eiendomsrett under oppbyggingen av et sosialistisk samfunn..{{sfn|Pantsov|2015|p=39}}
| align = right
| width = 25em
| bgcolor = ivory
}}

[[Deng Xiaoping-teori]] ble lagt til partiets grunnlov i 1992 etter et vedtak fattet av den 14. nasjonalkongressen.{{sfn|Vogel|2011|p=684}} Begrepene [[sosialisme med kinesiske særtrekk]] og sosialismens primære stadium ble formulert på samme tid som, og er tett tilknyttet, til Deng Xiaoping teori.{{sfn|Vogel|2011|p=684}} Deng Xiaoping teori sier at statssosialisme og planøkonomi ikke er kommunisme per definisjon, og anser markedsmekanismer som klassenøytrale verktøy.{{sfn|Vogel|2011|p=668}} I tillegg sier den at partiet må reagere på endringer dynamisk: For å vite om en bestemt politikk er foreldet eller ikke, må KKP søke «sannhet fra fakta»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "seek truth from facts".|group="note"}} og følge opp slagordet «praksis er det eneste kriteriet for sannheten».{{sfn|Chan|2003|p=180}} På den 14. nasjonalkongress gjentok Jiang Dengs ideologiske mantra om at det ikke var unødvendig å spørre om noe var sosialistisk eller kapitalistisk, det viktigste spørsmålet er hvorvidt det fungerer.{{sfn|Vogel|2011|p=685}}

De tre representasjonene ble vedtatt av KKPs 16. nasjonalkongress.{{sfn|Chan|2003|p=201}} Som nevnt kritiserte enkelte segmenter innad i partiet teorien som ikke-marxistisk og som et forræderi mot partiets grunnleggende marxistiske verdier.{{sfn|Kuhn|2011|pp=108–109}} Andre tolket det som en positiv utvikling av marxisme til kinesiske omstendigheter.{{sfn|Kuhn|2011|pp=108–109}} Jiang argumenterte at veien til å realisere et kommunistisk samfunn var mer komplisert enn tidligere antatt, og at det var ugunstig å tvinge unaturlige endringer på produksjonsmåten da den burde utvikle seg naturlig i henhold til historiens økonomiske lover.{{sfn|Kuhn|2011|pp=107–108}} Teorien er mest kjent for å tillate private entreprenører (kapitalister) å bli partimedlemmer, offisielt referert til som det «nye sosialt stratum»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "new social strata".|group="note"}} med begrunnelsen om at de bedriver «ærlig sysselsetting og arbeid»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "honest labor and work".|group="note"}} og bidrar til oppbyggingen av et sosialistisk samfunn.{{sfn|Kuhn|2011|p=110}} Det 3. plenarmøtet til den 16. sentralkomiteen utviklet og formulerte teorien om [[vitenskapelig syn på utvikling]].{{sfn|Izuhara|2013|p=110}} Den anses å være [[Hu Jintao]]s bidrag til marxistisk teori.{{sfn|Guo|Guo|2008|p=119}} For å anvende teorien om vitenskapelig syn på utvikling må KKP arbeide disiplinert for opprettelsen av [[det sosialistiske harmoniske samfunn]].{{sfn|Guo|Guo|2008|p=121}}