Redigerer
Invasjonen i Normandie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Avslutningen på invasjonen == {{Tekstboks |overskrift=Langsom, så hurtig fremrykking |De vest-allierte militære lederne hadde lagt detaljerte planer for fremrykkingen før invasjonen. Mens selve landgangen stort sett var en suksess, så gikk det langsomt etter det, og den første halvannen måneden lå styrkene langt etter planen. Byen Caen skulle for eksempel vært inntatt invasjonsdagen, men ble først frigjort etter to måneder. Men så gikk det raskt, og da de vest-allierte styrkene var nådd ett hundre dager etter invasjonen (D+100) var de i stillinger som de vest-allierte planleggerne ikke hadde forventet å nå før sent i mai 1945 (D+350).<ref group="note">{{Kilde bok|tittel=The Cambridge History of the Second World War|etternavn=Bosworth, Maiolo, Reynolds|fornavn=Richard J. B., Joseph A., David|utgiver=Cambridge University Press|år=2017|isbn=978-1-108-40640-6|utgivelsessted=Cambridge|side=315|kapittel=The diplomacy of the Grand Alliance|sitat=Such was the speed of the offensive that, a hundred days into the campaign (D+100), Allied troops were in positions that military planners had not expected to reach until late May 1945 (D+350).}}</ref>}} Eisenhower tok direkte kommando over alle allierte bakkestyrker 1. september 1944. Bekymret for tyske motangrep og det begrensede materiellet som ankom Frankrike, bestemte han seg for å fortsette operasjoner på en bred front i stedet for å forsøke et smalere fremstøt.{{sfn|Ford|Zaloga|2009|pp=341–342}} Normandie-styrkene ble lenket opp med de allierte styrkene fra sør, nær [[Dijon]] i Sør-Frankrike den 10. september, som en del av fremrykkingen mot [[vestvollen]].{{sfn|Wilmot|1997|p=485}} Den 17. september lanserte Montgomery [[Arnhem-operasjonen]], et mislykket forsøk fra anglo-amerikanske luftbårne tropper på å erobre broer i [[Nederland]] for å la bakkestyrker krysse [[Rhinen]] inn i Tyskland.{{sfn|Ford|Zaloga|2009|pp=341–342}} Det allierte fremrykket avtok på grunn av tysk motstand og mangel på forsyninger (spesielt drivstoff). Den 16. desember lanserte tyskerne [[ardenneroffensiven]], deres siste store offensiv i krigen på vestfronten. En rekke vellykkede sovjetiske aksjoner begynte med [[Wisła-Oder-offensiven]] 12. januar. Hitler begikk selvmord 30. april da sovjetiske tropper nærmet seg hans [[Førerbunkeren|Førerbunker]] i Berlin, og Tyskland overga seg 7. mai 1945.{{sfn|Whitmarsh|2009|p=109}} Landingene i Normandie var den største amfibiske operasjonen i historien,<ref>Bell 2011, s. 166</ref> med nesten 5000 landings- og angrepsfartøyer, 289 eskortefartøyer og 27 [[Minesveiper|minesveipere]],<ref name="Beevor2009_89"/> en annen kilde oppgir 255 minesveipere, assistert av nesten 100 andre skip, totalt 350.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 363</ref> Starten på en annen front i Vest-Europa var et psykologisk slag for Tysklands militærmakt, som fryktet en gjentakelse av [[tofrontskrig|tofrontkrigen]] under [[første verdenskrig]]. Invasjonen i Normandie varslet også starten på «kappløpet for Europa» mellom de sovjetiske styrkene og vestmaktene, som noen historikere anser som starten på [[den kalde krigen]].{{sfn|Gaddis|1990|p=149}} Seieren i Normandie var resultatet av flere faktorer. Tyske forberedelser langs Atlanterhavsvollen var bare delvis ferdige; kort før D-dagen rapporterte Rommel at byggingen bare var 18 prosent fullført i noen områder ettersom ressursene ble omdirigert andre steder.{{sfn|Wilmot|1997|p=290}} Villedningene som ble utført i operasjon Bodyguard (særlig [[operasjon Fortitude]]) var vellykkede, og medførte at tyskerne ble forpliktet til å forsvare en enormt lang kystlinje.{{sfn|Wilmot|1997|p=290}} De allierte oppnådde og opprettholdt luftherredømme, noe som gjorde at tyskerne ikke var i stand til å gjøre observasjoner av forberedelsene som pågikk i Storbritannia og ikke var i stand til å blande seg inn via bombeangrep.{{sfn|Wilmot|1997|p=289}} Mange broer og jernbaner i Frankrike ble i stor grad ødelagt og sabotert av allierte bombefly og den franske motstandsbevegelsen, noe som gjorde det vanskelig for tyskerne å hente forsterkninger og forsyninger.{{sfn|Ford|Zaloga|2009|p=36}} Den innledende [[Sperreild|sperreilden]] fra skip var ikke presis og konsentrert nok til å ha den ønskede nedholdende og ødeleggende effekten,{{sfn|Copp|2003|p=259}} men de spesialbygde panservognene fungerte bra til å gi direkte ildstøtte. Noe som etter Eisenhowers mening bidro til at tapene var relativt lave på alle landgangsstedene unntatt Omaha.{{sfn|Wilmot|1997|p=291}} Ubesluttsomheten og den altfor kompliserte kommandostrukturen til den tyske overkommandoen var også en faktor i den allierte suksessen.{{sfn|Wilmot|1997|p=292}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon