Redigerer Hurum (avsnitt)

=== Tidlig moderne tid før industrialiseringa (1814–1875) ===
Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:
{| class="wikitable"
|+Folkemengde i Hurum 1801-1875<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurum herred. En historisk-topografisk beskrivelse.|etternavn=Johnsen|fornavn=Oscar Albert|utgiver=Alb. Cammermeyers forlag|år=1903|utgivelsessted=Kristiania|side=43}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind II: Bygdehistorie 1807-1940.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=Hurum bygdeboknemnd, Buskerud.|år=1969|utgivelsessted=Hurum|side=152}}</ref>
!År
!Folkemengde
|-
|1801
|1260
|-
|1815
|1199
|-
|1825
|1699
|-
|1835
|1832
|-
|1845
|2228
|-
|1855
|2540
|-
|1865
|2964
|-
|1875
|2912
|}
Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums Historie. Bind II: Bygdehistorie 1807–1940.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=Hurum bygdeboknemnd, Buskerud|år=1969|utgivelsessted=Hurum|side=156}}</ref>

Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.

I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.

Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift. 
[[Fil:Hurum_meieri_1919.jpg|miniatyr|Hurum meieri på postkort datert 1919.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte ''Knivsvikprammen'' eller ''[[Holmsbupram]]men'', som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.

[[Isdrift]] ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.

Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også ''[[Thranebevegelsen|Thranitterbevegelsen]]'' i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, tiltalt og dømt sammen med Thrane.