Redigerer Hardingfele (avsnitt)

=== Stemminger (felestiller) ===
{{se også|Skordatur}}
Felestille kommer av «å stille» det vil si stemme fela. Vanlig fiolin stemmes normalt med kvintintervaller mellom strengene og bare for folkemusikk stemmes det anderledes.<ref name="Anmarkud">{{ Kilde bok | forfatter = Anmarkrud, Bjørn | utgivelsesår = 1992 | tittel = De ulike felestille i hardingfeletradisjonene | utgivelsessted = Rauland | forlag = Norsk folkemusikklag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007103100041 | side = }}</ref> Hardingfela stemmes ofte høyere enn en vanlig fiolin.<ref name="SNL"/> [[Snitt-tone|Snitt-tonen]] er som oftest H, men fela kan unntaksvis stemmes helt opp til Ciss. I så fall snakker vi om «høgstilte» feler. Normalstille er A, D, A, E der den høyeste A-strengen ofte er stilt i området H til C.<ref name="Kaasa" />

Fraværet av posisjonsspill tradisjonelt blir kompensert med en lang rekke ulike stemminger eller felestiller (klassisk: [[scordatura]]).<ref name="SNL"/> Disse stillene finnes både i og utenfor [[hardingfeleområdet]]. Alt i alt vil antallet felestiller som er registrert ligge rundt 25 for hardingfele og 5-15 for vanlig fele. På hardingfele blir også understrengene stilt om for å få best mulig klang.<ref name="SNL" /><ref name="Anmarkud" /> Med tanke på at felene skal stemme om både under- og overstrenger, er selve prosessen med stemming en møysommelig jobb for en spelemann. Spelemenn imellom vitses det med at det mest brukte felestillet av dem alle er «ustilt».

De ulike måtene å stemme hardingfela på gjør det vanskelig å skrive ned musikken med vanlige noter. [[Carl Schart]], født i Bøhmen og bosatt i Bergen, fant en måte skrive ned slåtter og i 1865 ga han ut nedtegninger av slåttemusikk. Senere er viktig nedtegningsarbeid gjort av [[Arne Bjørndal]], [[Truls Ørpen]], [[Eivind Groven]] og [[Sven Nyhus]].<ref name="Kaasa" />