Redigerer Gotisk arkitektur (avsnitt)

=== Spania, Portugal og koloniene ===
[[Fil:Leon_cathedral_inside.jpg|thumb|Katedralen i Leon]]
De kristne statene nord på Pyrenéhalvøya, [[Portugal]], [[Castilla]], [[Kongeriket Aragón|Aragón]], [[Navarra]] og flere, var i middelalderen offensive og ekspanive stater som førte krig mot muslimene sør på halvøya. Rundt 1250 var det meste av halvøya på kristne hender, og behovet for nye kirkebygg var stort. Nærværet av islamsk og arabisk kunst og kultur påvirket imidlertid arkitekturen, og ga dermed gotikken på halvøya et særpreg.

==== Fransk innflytelse ====
Katedralen i [[Ávila]] er det tidligste eksemplet, fra før 1200, og er den første kirken sør for Pyrenéene som kan karakteriseres som gotisk. Domkirkene i [[Burgos]] påbegynt i [[1221]] og vigslet i [[1260]], og [[Leon|León]], påbegynt i [[1253]] og fullført i [[1302]] er eksempler på innflytelsen fra den store katedraltradisjonen i Nord-Frankrike. Leonkatedralen er inspirert av katedralen i Chartres og har mange likhetspunkter. Katedralen er 90m lang, 30m høy og 29m bred.  Den har en fullt utviklet vestfront med to tårn og tre portaler dekorert med skulptur. Kirken er også berømt for sine glassmalerier. Burgoskatedralen, slik den fremstår i dag, har en komplisert byggehistorie. Etter vigslingen i 1260 fulgte en ny byggeperiode frem til [[1280]], men tårnene er fra sent 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Begge disse katedralene ligger på [[pilegrim]]sruten ''Camino real'' til [[Santiago de Compostela]].

==== Mudéjar ====
Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av [[maurere|maurerne]] og kalles [[mudéjar]]. Maurernes forkjærlighet for flater dekorert i geometriske mønstre, flislagte golv og vegger og praktfulle portaler smeltet sammen med gotikkens romfordeling og konstruksjonsmessige prinsipper. Det mest kjente eksemplet på at mudéjar-elementer smelter sammen med gotiske stilelementer, er katedralen i [[Zaragoza]], men mange av de store katedralene i Spania har innslag av mudéjar.

==== Sengotikk ====
[[Fil:Sevilla kathedrale innenansicht.jpg|thumb|En del av hvelvene midt i [[katedralen i Sevilla]]. Katedralen har også enklere hvelv som viser at den er bygget over en lengre periode. Grunnplanen er fra moskeen som katedralen er bygget over.]] Byggevirksomheten i senmiddelalderen er stor. Blant de større verkene er også katedralen i Palencia, som ble påbegynt i 1321. På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i [[Sevilla]], som regnes som verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av perioden kalles isabellinsk gotikk. Blant mesterverkene her teller blant annet San Juan de los Reyes-klosteret i [[Toledo]]. Spanias siste store byggverk er domkirken i [[Segovia]], som det bygges på gjennom hele 1500-tallet.
[[Fil:Interior Catedral de Palencia.JPG|thumb|right|Interiør i katedralen i [[Palencia]]]]
På 1500-tallet smelter elementer fra gotikk, [[mudéjar]] og renessanse sammen til en form kalt «plateresco». Her beholdes de grunnleggende gotiske arktitektoniske prinsippene, men mye av dekoren er preget av mudéjar og renessanse. Denne stilen finnes det mange eksempler på i de tidligste kirkebyggene i [[Mexico]] etter erobringen i [[1521]].

==== Katalanske motstrømningen ====
I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i [[Barcelona]], påbegynt [[1298]], og katedralene i [[Girona]] og [[Palma de Mallorca]]. Katedralen i Girona var opprinnelig [[Romansk arkitektur|romansk]], og fortsatt er den romanske klostergården med kapiteler bevart. Ombyggingen til gotikk begynte i [[1312]] med en ny apsis og et nytt skip, og den ble avsluttet i [[1417]]. Katedralen i Girona er et eksempel på en enskipet kirke. Bredden på skipet er ca. 22 meter, bredere enn i noen annen gotisk kirke. De katalanske kirkene oppviser stor variasjon; mens Santa Maria del Mar-kirken har et nakent, monumentalt ytre, har katedralen i Palma de Mallorca en skog av søyler langs utsiden, noe som gir et himmelstrebende, elegant utseende.

==== Manuelinsk gotikk ====
Også i [[Portugal]] følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg på slutten av 1400-tallet en frodig og dekorativ stilretning som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i [[Batalha (Portugal)|Batalha]] og i «krydderklosteret» ''[[Mosteiro dos Jerónimos]]'' i Lisboas havneby Belém. En lang rekke kirker i Lisboa gikk imidlertid tapt i jordskjelvet i [[1755]].

==== Koloniene ====
De store oppdagelsene skjedde fra [[1492]] av, akkurat da den gotiske stilen hadde sin siste store blomstring i [[Portugal]] og [[Spania]].

Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen [[Ilha Moçambique]] på østkysten av Afrika, så vel som til [[Goa]] i India, i form av små kapeller med gotiske hvelvinger. I Santo Domingo er ''Catedral primada de America'' den vestlige halvkules første katedral, og den eneste i ren gotikk. Den ble påbegynt i [[1520]] og har et sengotisk interiør med stjernehvelv. Kirken ''San José'' i [[Puerto Rico]]s hovedstad [[San Juan (Puerto Rico)|San Juan]] er nok et eksempel på en gotisk kirke. I det sentrale Mexico ble det bygd en serie befestede klostre. Disse hadde typisk nok et gotisk interiør og en fasade i den tidlige [[renessansen|renessanse]], kalt «platersco». Blant de fremste eksemplene er klosterkirkene i Huejotzingo (Puebla), Actopan (Hidalgo)og Ixmiquilpan (Hidalgo). Katedralen i [[Guadalajara (Mexico)|Guadalajara]] ([[Jalisco]])(1553–1616) har et stort, gotisk stjernehvelv, mens søyler og dekorasjoner er i renessanse.