Redigerer Fransk (avsnitt)

===Konsonanter===
[[Fil:Uvular rhotics in Europe updated.png|thumb|300px|Bruk av [[skarre-r]] (for eks. [ʁ ʀ χ] i Nord-[[Europa]] på 1960-tallet.<ref>Kart basert på Trudgill (1974), side 221</ref>
{{Legend|#8A7248|ikke vanlig}}
{{Legend|#A88A8E|bare tidvis i formell tale}}
{{Legend|#B893CB|vanlig i formell tale}}
{{Legend|#73488A|vanlig}}]]

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
|+ '''IPA over franske konsonanter'''
|-
! rowspan="2" |
! rowspan="2" colspan="2" | [[Labialer]]
! rowspan="2" colspan="2" | [[Dentaler]]/<br />[[Alveolarer]]
! rowspan="2" colspan="2" | [[Postalveolar konsonant|Palato-<br />alveolar]]
! colspan="2" | [[Palataler]]
! colspan="3" | [[Velarer]]
! rowspan="2" | [[Uvularer]]
|- class="small"
! ren
! [[labialisering|lab.]]
! colspan="2" | ren
! [[labialisering|lab.]]
|-
! [[Nasaler]]
| colspan="2" | [[Bilabial nasal|m]]
| colspan="2" | n
| colspan="2" | 
| ɲ
| 
| colspan="2" | (ŋ)<sup>1</sup>
|
|
|-
! [[Plosiv konsonant|Plosiv]]
| [[Ustemt bilabial plosiv|p]] || [[Stemt bilabial plosiv|b]]
| t || d
| colspan="2" | 
|
|
| k || ɡ
|
|
|- 
! [[frikativ konsonant|Frikativ]]
| f || v
| s || z
| ʃ || ʒ
|
|
| colspan="2" | 
|
| rowspan="2" | ʁ<sup>4</sup>
|- 
! [[Approksimant]]<sup>2</sup>
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| j<sup>3</sup>
| ɥ
| colspan="2" | 
| w
|-
! [[Lateral konsonant|Lateral]]
| colspan="2" | 
| colspan="2" | l
| colspan="2" | 
|
|
| colspan="2" | 
|
| 
|}

Merknader:
:<sup>1</sup> Den [[nasal|velare nasalen]] /ŋ/ er ikke et opprinnelig [[fonem]] i fransk, forekommer i [[lånord]] på slutten av ord som for eksempel ''parking'' /par.kiŋ/ eller ''camping'' /cɑ̃.piŋ/.<ref>Wells (1989), side 44</ref> Noen av disse ordene kan også høres bli uttalt med fonene /n/ og /ɲ/ (eller til og med stavelsesuttalen /ɛ̃ɡ/.<ref>Grevisse og Goosse (2011), §32</ref>.
:<sup>2</sup> Approksimantene /j/, /ɥ/ and /w/ tilsvarer vokalene /i/, /y/ and /u/. Dog det er noen [[minimalt par|minimale par]] (slik som ''loua'' /lu.a/ («h*n leide») og ''loi'' /lwa/ («lov»)), er det mange tilfeller hvor det er fri variasjon.<ref>Fougeron & Smith (1993), side 75</ref>
:<sup>3</sup> Noen dialekter av fransk har en palatal lateral /ʎ/ (Fransk: ''l mouillé'' [ɛl mu.je]), men standardvarianten av dette fonemet har smeltet sammen med /j/.<ref>Grevisse og Goosse (2011), §33 samt Fagyal; Kibbee og Jenkins (2006), side 47</ref>.
:<sup>4</sup> Den franske [[rotisk konsonant|rotiske konsonanten]] har svært mange måter å realiseres på. [ʀ], [ʁ] (både frikative og approksimant), [χ], [r], and [ɾ] vil alle tas for å være en ''r'',<ref>Fougeron og Smith (1993), side 75</ref> men mange av dem vil bli ansett for å være dialektiske (se kartet). I denne wikipedia-artikkelen vil den fonemisk bli skrevet som /r/, men fonetisk som [ʁ].