Redigerer Fløyte (avsnitt)

=== Fløyter fra Europa ===

==== Blokkfløyte ====
{{utdypende|blokkfløyte}}

Blokkfløyten (spaltefløyte) har sitt navn fra en plugg som settes inn i et hull i munnstykket. Den er vanligvis laget av tre men kan også være laget av plast. Tonehøyden bestemmes av at man holder for forskjellige av de vanligvis 7 hullene. Den benyttes til [[kammermusikk]], [[folkemusikk]] og til [[Musikkpedagogikk|musikkpedagogisk]] virksomhet.

===== Flageolett =====
En [[flageolett]] er nært beslektet med blokkfløyten. De første flageolettene ble laget i det 16. århundret  og de var populære helt fram til det 20. århundret, da de ble avløst av [[blikkfløyte]]n.

===== Tussefløyte =====
[[Fil:Tussefløyte.png|miniatyr|Tussefløyte]]
{{utdypende|tussefløyte}}

Tussefløyten har antagelig sitt navn av ordet «tyskerfløyte». Den er en norsk type blokkfløyte. Den er vanligvis laget av myke treslag som gir en rundere klang enn blokkfløyten. Den har en svært konisk boring, med største åpningen mot munnstykket. Tonehøyden bestemmes ved at man holder for forskjellige av de vanligvis 5 fingerhullene. Den benyttes til [[norsk folkemusikk]].

===== Sjøfløyte =====
{{utdypende|sjøfløyte}}

Sjøfløyte er en norsk variant av blokkfløyte. Den har nok også sin opprinnelse fra [[Tyskland]] og kom sjøveien fra på [[1700-tallet]] og [[1800-tallet]].

===== Fjellfløyte =====
[[Fjellfløyta|Fjellfløyten]] er også en norsk variant av blokkfløyte. Den ble populær i Norge på 1800-tallet, og ble brukt i norsk folkemusikk.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://ofsdal.no/fl%C3%B8yter.php|tittel=Fløyter og bøker|besøksdato=2022-11-13|verk=ofsdal.no}}</ref>

==== Blikkfløyte ====
{{utdypende|blikkfløyte}}

[[Blikkfløyte]] (spaltefløyte) blir ofte brukt i [[Irsk folkemusikk|irsk]] og [[Skotsk folkemusikk|skotsk]] [[folkemusikk]] og [[keltisk musikk]]. Utseendemessig kan blikkfløyten minne om en tynn [[blokkfløyte]] i [[metall]], men den vanlige blikkfløyta har bare seks fingerhull, som blir spilt med pekefinger, langfinger og ringfinger på hver hånd. Fløyta er oftest stemt i C- eller D-dur.

Tidligere var blikkfløyter som regel svært billige instrumenter, som den engelske betegnelsen ''penny whistle'' viser til. Billige fløyter er fortsatt utbredt, men nå lages det også finere utgaver.

==== Irsk fløyte ====
Den [[Irsk fløyte|irske fløyten]] (sideblåser) er en trefløyte med konisk boring, benyttet i [[Irland|irsk]] og [[Skottland|skotsk]] tradisjonell musikk og også musikk fra [[Bretagne]] og annen [[keltisk musikk]]. Den ble også benyttet av klassiske fløytister på begynnelsen av 1800-tallet.

Den irske fløyten har et enkelt system, tverrfløyten spiller en diatonisk skala når tonehullene etter hverandre blir lukket opp.

==== Seljefløyte ====
[[Fil:Seljefløyta.JPG|miniatyr|Seljefløyte]]
{{utdypende|seljefløyte}}

Seljefløyten har sitt navn etter treslaget den oftest lages av. Den lages av [[Selje (tre)|selje-]] eller [[Vierslekten|vier]]-[[bark]], fløyta kan bare lages om våren når sevja stiger og barken «slipper». Fløyten er foruten i Norge også kjent i [[Sverige]] (sälgflöjt eller sälgpipa), [[Finland]] (pitkähuilu eller pajupilli), [[Latvia|Lativa]] (kārkla stabule) og [[Litauen]] (švilpynė).

Den korte varianten av fløyta med en eller få toner blir ofte kalt seljepipe. Den lange fløytetypen går det an å spille melodier på og er en overtonefløyte. For å få til overtoner må røret ha en viss lengde. Den spilles både som åpent og lukket rør, idet den åpne enden av fløyta kan lukkes med en finger. Den benyttes til [[Folkemusikk|norsk folkemusikk]].<ref name=":5" />

===== Vårfløyte =====
[[Vårfløyta]] er en variant av den lange seljefløyta. Vårfløyte har vært navn på seljefløyta noen steder i landet. Den er laget av bambus eller plast og man trenger derfor ikke være avhengig av egnede emner av selje som er kuttet på våren, slik som med seljefløyta.

Den romanske fløyta [[tilincă]] er en nær slektning av vårfløyta.<ref name=":5" />

==== Spilåpipa ====
[[Spilåpipa]], eller spelpipa, spälapipa, låtapipa, (spaltefløyte) er et [[Sverige|svensk]] [[folkemusikk]]instrument med røtter i seter-kulturen og var utbredt over store deler av landet. I løpet av 1900-tallet har [[Älvdalen]] vært et viktig sted for bevaring av spilåpipe kulturen, derfor har interessen spredt seg.

===== Härjedalspipan =====
[[Härjedalspipan]] er en [[Sverige|svensk]] fløyte med seks fingerhull.

==== švilpa ====
[[švilpa]] er en 60-90 centimeter lang sideblåser fløyte fra [[Litauen]]. Den er laget av [[ask]] eller [[Lønneslekten|lønnetre]] (nyere fløyter kan være av metall) og er uten fingerhull. Når man spiller holder man fløyten med venstre hånd og dekker den åpne enden med høyre pekefinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vle.lt/straipsnis/svilpa/|tittel=švilpa|besøksdato=2022-11-12|språk=lt|verk=www.vle.lt}}</ref>

==== Fujara ====
[[Fil:Fujaro ludado tuta bildo.jpg|miniatyr|Fujara]]
[[Fujara]] er en veldig lang dobbeltkanalfløyte fra [[Slovakia]] som har blitt ganske populær i hele Europa og øker populariteten i Nord-Amerika for sin karakteristiske lyd. Det lengste røret kan bli opptil 2 meter langt og har tre fingerhull. Et mindre rør som inneholder munnstykket er koblet til toppen av det lange røret. Moderne instrumenter er laget i flere deler slik at instrumentet kan demonteres for reise. Fujaraen spilles vanligvis i overtoner ved overblåsing, og holdes vertikalt.

==== Kaval ====
[[Kaval]] er en fløyte (endeblåser) brukt i [[folkemusikk]] på [[Balkan]], spesielt [[Bulgaria]], [[Makedonia (region)|Makedonia]] og [[Tyrkia]]. Varianter er også i bruk i [[Hellas]] og [[Albania]]. Det er i Tyrkia også kjent som kuval eller guval. Man antar at kavalen stammer fra det gamle [[Persia]], og tradisjonelt er den forbundet med [[hyrde]]ne på marken, som benytter instrumentet rundt bålet.

==== Svirel ====
[[Svirel]] (свирель) er en endeblåster fløyte benyttet til [[Russland|russisk]] folkemusikk. Fra gammelt av var instrumentet laget enten av hule siv eller sylindriske tregrener, nå lages de av tre ([[tindved]], [[hassel]], [[Lønneslekten|lønn]], [[ask]] eller [[Kirsebærtre|kirsebær]]) eller også av [[metall]]. Den har en nebblignende blåseende og vanligvis seks hull.<ref>{{Kilde www|url=http://www.russia-ic.com/culture_art/music/768#.Y24vVsuZND8|tittel=Svirel, Ancient Russian Pipe :: Music :: Culture & Arts :: Russia-InfoCentre|besøksdato=2022-11-11|verk=www.russia-ic.com}}</ref>

En legende sier at Lel', sønn av den [[Slaviske folkeslag|slaviske]] kjærlighetsgudinnen [[Lada (gudinne)|Lada]] var en svirel-spiller.

==== Sopilka ====
[[Fil:Sopilka "Dvodentsivka" XIX.jpg|miniatyr|En meget spesiell utgave av sopilka "Dvodentsivka"]]
[[Sopilka]] (сопилка) er et navn som er brukt på en rekke fløyter i Ukraina. Lengden er vanligvis 30–40&nbsp;cm. Fløyten kan ha 4, 5 eller 6 fingerhull; moderne konsertfløyter kan ha 10 hull. Fløytene er brukt av [[gjeter]]e, [[skomorokh]], [[chumak]] og for å spille til fest og [[bryllup]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CS%5CO%5CSopilkaIT.htm|tittel=Sopilka|besøksdato=2022-11-12|verk=www.encyclopediaofukraine.com}}</ref>