Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

=== Sosial revolusjon ===

Etter erobringene i mellomrepublikken kunne Roma nå kalle seg et verdensrike. Med det fulgte også flere problemer. Først og fremst hadde punerkrigene, særlig krigen mot Hannibal, krevd mange menneskeliv, så folketallet sank betydelig i denne perioden. I [[163 f.Kr.]] var toppen på potensielle soldater 386&nbsp;000, og etter det ble det stadig færre.

I tillegg til de militære problemene var det også sosiale problemer. Det største problemet lå i arveskiftene. Bønder som hadde flere sønner fikk satt opp testamente, slik at jorden han eide ble delt likt mellom sønnene. Det skulle ikke mange generasjonene til før jordlappen ble så liten at det ikke var mulig å leve av den. Dette medførte at bøndene ble [[proletarii|proletarisert]]. For Roma var dette en stor krise, for loven tilsa at kun bønder kunne bli soldater, og med flere bønder som mistet sin rett og ble proletarisert, førte dette naturligvis med seg at hæren ble mindre.

Samtidig som kårene ble verre for de fattigste, ble tilstanden bedre for de mektige. Senatsadelen økte sin velstand ved å ta hånd om det store overskuddet [[imperium|imperiet]] og krigføringen førte med seg. Rikdommen ble stort sett plassert i jord, som var den viktigste inntektskilden under republikken. Forskjellen mellom fattig og rik økte dramatisk. Alt dette førte til et behov for endring, som skulle begynne med ''graccherne''.

==== Graccherne ====
=====Tiberius Gracchus' jordreform=====
[[Tiberius Gracchus]] ville fordele jord til de fattige. Hensikten med det var å øke antall personer som var økonomisk kvalifiserte til å gjøre militærtjeneste. Tiberius Gracchus brukte den militære krisen til å foreslå å styrke småbrukerne som sosialt sjikt gjennom en jordreform. Lovforslaget gikk ut på å gjennomføre gamle bestemmelser om hvor mye det skulle være tillatt å leie av ''ager publicus''. Alle med mer enn 500 ''jugera'', omtrent 1,3 km², skulle gi opp det de hadde til overs. Det som var under 500 jugeras skulle bli eierens private jord, ''ager privatus''. Jorda som ble til overs skulle deles ut til proletares (fattige, eller frigitte slaver) i jordlodder på inntil 30 jugera. De som fikk slike jordlodder var kvalifisert til å gjennomføre militærtjeneste. Jordloven ble vedtatt etter mye krangling mellom senatet og folkeforsamlingen. Senatet fryktet at Tiberius Gracchus ville skaffe seg et alt for stort klientell og gjøre seg selv til [[konge]], så de slo ham i hjel i [[132 f.Kr.]] Dette var det første dokumenterte politiske drap i republikken, og det har i ettertid blitt sett som et sentralt skritt mot den uro som fulgte frem mot opprettelsen av keiserdømmet.

=====Gaius Gracchus=====
Tiberius' yngre bror, ''Gaius Gracchus'', ble i [[123 f.Kr.]] valgt til folketribun. Gaius tok lærdom av brorens skjebne, og valgte å tilarbeide seg et større klientell ved å ta opp et bredt spekter av politiske emner. Han ville gjennomføre juridiske, økonomiske og utenrikspolitiske reformer.

======Juridisk reform======
Gaius' juridiske reformer ble trolig gjennomført for å splitte eliten. Han fikk vedtatt en lov som fjernet senatorene fra ''juryen'', og ga plassene til ''ridderne''. Ridderne lå under senatorene i innflytelse, prestisje og rikdom. De utgjorde den delen av adelen som ikke søkte til embeter. Navnet kom av at de var rike nok til å stille med hest i hæren. Denne kløften mellom ridderne og senatorene kom til å vedvare helt til [[Julius Cæsar]]s tid, og den førte til flere nederlag for senatet.

======Økonomisk reform======
Gaius fikk vedtatt en lov som påbød at staten hver måned skulle selge en rasjon korn til fast, lav pris til borgerne i Roma. Dette kom fra det antikke prinsippet om at statsformuen tilhørte alle borgerne.

======Utenrikspolitisk reform======
Det som førte til Gaius Gracchus' fall var spørsmålet om forbundsfellenes rettigheter. Forbundsfellene var Romas [[allianse|allierte]] av italiensk opprinnelse, og var inndelt i to kategorier: ''latinerne'' og ''allierte stater''. Gaius ville gi full romersk rett til de med latinsk rett og latinsk rett til de allierte. Senatet satte inn et motstøt og startet en [[propaganda]]krig, der de blant annet satte ut rykter om at han etablerte en koloni i det forbannede Kartago. Det hele endte med at Gaius og 3000<ref>{{Kilde bok|tittel=A History of Rome|etternavn=Le Glay|fornavn=Marcel|utgiver=Wiley-Blackwell|år=2009|isbn=978-1-4051-8327-7|utgivelsessted=|sider=112|kapittel=5.6|sitat=}}</ref> av hans tilhengere ble henrettet i [[121 f.Kr.]]

Kort oppsummert bidro Gaius med følgende tema i romersk politikk: sammensetningen av domstolene, statssubsidiert korn, kolonispørsmålet og spørsmålet om utvidelse av den romerske borgerretten.

=====Følgene av Gracchernes reformer=====
Gracchernes viste at det var mulig å splitte overklassen i Roma. De viste at folketribunatet og forsamlingen kunne brukes mot senatet. I tillegg viste de ridderne og folket hvilke økonomiske ressurser det var mulig å presse ut av provinsene. De mente at senatsstyret skulle opprettholdes, og at det ikke skulle gjøres inngrep i eiendomsretten.

Jordfordelingsloven ble gradvis avskaffet, og godseiere kunne etter [[119 f.Kr.]] kjøpe opp jordlodder som hadde blitt delt ut. En lov fra [[111 f.Kr.]] gjorde ager publicus om til privat jord. Resultatet var at småbrukerne ble offer for godseierne, noe som igjen førte til at godsdannelsen ble styrket og småbrukerne ble svekket.