Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

== 1900-tallet ==
=== Industrialisering og infrastruktur ===
På begynnelsen av [[1900-tallet]] akselererte industrialiseringen i Danmark. Innføringen av dampdrevne maskiner ga mulighet for en mekanisering av alt tungt og ensformig arbeid. [[Forbrenningsmotor]]er ble etter hvert brukt til all transport, og [[bil]]er og [[fly]] overtok mye av trafikken som før hadde gått til sjøs eller med tog.

Den tunge trafikken fikk en infrastruktur som besto av ruter med [[dampskip]] mellom landsdelene. Dette økte utvekslingen av varer og personer, også i forhold til utlandet. Anleggelsen av [[Esbjerg havn]] ble avgjørende for økt eksport av [[smør]] og [[bacon]] til [[Storbritannia]]. Den største fordelen av dampskipdriften var fullføringen av et tett jernbanenett. Jernbane var hurtigere og mer pålitelig enn den langsomme transporten på vegene. Med jernbane og dampskip ble Danmark ett sammenhengende marked for arbeidskraft, varer og tjenesteytelser.

De mange [[bro]]er, [[viadukt]]er og rekkene med [[telegraf]]- og [[telefon]]stolper kom til å prege landskapet. Landbruksområdene ble preget av gressmarker inngjerdet av [[piggtråd]], og økt dyrking av [[havre]] og [[Bygg (korn)|bygg]] som fôr til et stadig økende husdyrhold. I byene medførte innvandringen av arbeidskraft en voldsom bygging av boliger. Helsestrukturen lå derimot tilbake. [[Barnedødelighet]]en var stor, [[tuberkulose]]n utbredt, og det var mange [[epidemi]]er. Ved hjelp av bedre [[vannforsyning]] og [[kloakkanlegg]], bygging av sykehus og badeanstalter, økning av antallet leger og utdannede jordmødre, og opprettelsen av sykekasser, fikk befolkningen i Danmark etter hvert en bedre helsetilstand.

=== Den første verdenskrig ===
I løpet av de første tiårene av 1900-tallet dannet de nye partiene [[det radikale venstre]] og [[Venstre (Danmark)|venstre]] regjering. I [[1915]] fikk kvinnene [[stemmerett]], og i [[1917]] ble De vestindiske øyer solgt til [[USA]]. Det kom reformer i arbeidsmarkedet og av de sosiale forhold som pekte fram mot [[velferdsstat]]en.

Danmark klarte å beholde nøytraliteten og holde landet utenfor kamphandlingene under den [[første verdenskrig]], men danske søderjyder deltok på tysk side i hele krigen og led uforholdsmessig store tap (tilsvarende det [[Polen|polske]] mindretallets tap). Mange dansker tjente formuer på å forsyne de krigførende land med matprodukter, men hele handelsmønsteret ble forrykket på grunn av krigen, og de sosiale og økonomiske uroligheter som oppsto som en følge av den.

=== Verdenskrisen på 1930-tallet ===
Ved valget i [[1924]] ble [[Socialdemokratiet|sosialdemokratene]] Danmarks største parti under ledelse av [[Thorvald Stauning]]. Han innledet et samarbeid med de borgerlige partiene. Det var under Staunings ledelse at man kom fram de sosiale og økonomiske reformer som bidro til å trekke landet ut av [[1930-tallet]]s økonomiske krise samtidig som grunnlaget for velferdsstaten ble skapt.

=== Andre verdenskrig ===
{{Utdypende|Danmark under andre verdenskrig}}

[[Fil:Schalburgerblegdamsvej.jpg|thumb|200 px|[[Schalburgkorpset]] var en dansk [[Schutzstaffel#Germanske SS|Germanske SS]]-gruppe som ble opprettet i 1943 med hovedkontor i [[København]] i [[Den Danske Frimurerorden]]s okkuperte bygning i Blegdamsvej]]
Til tross for at Danmark var nøytralt ved innledningen av [[andre verdenskrig]], og på tross av den ikke-angrepspakt som Danmark hadde inngått med det [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] [[Tyskland]], ble Danmark angrepet og besatt av tyske tropper den [[9. april]] [[1940]] under den såkalte [[Weserübung-Süd]] operasjonen. Island ble besatt av britiske styrker.

Okkupasjonen var uvanlig da [[Folketinget]] fikk tillatelse til å fortsette lovgivningsarbeidet, og samlingsregjeringen ble sittende. I motsetning til i Norge, forble Danmarks konge i landet. I hovedsak overlot den tyske okkupasjonsmakten mest mulig av den daglige administrasjonen til de danske myndighetene. Hær, flåte og politi var under våpen også i funksjon, men etter hvert ble det mer og mer vanskelig å opprettholde en tålelig hverdag for det danske samfunnet. Den [[23. august]] [[1943]] trakk regjeringen seg tilbake. Den [[19. september]] samme år arresterte tyske tropper det danske politiet, og all makt var da på tyske hender.

Det sivile styret ble likevel opprettholdt av det såkalte departementsjefsstyret helt fram til frigjøringen den [[5. mai]] [[1945]]. De to siste krigsårene vokste det fram [[Dansk motstandsbevegelse|en motstandsbevegelse]] som hindret den tyske krigføringen nok til at Danmark ved krigens avslutning ble betraktet som en alliert. Det ble også til fordel for Danmark at landet maktet å redde mesteparten av de danske jødene over til Sverige, slik at de unngikk å bli deportert og drept i [[konsentrasjonsleir]]er i Tyskland.<ref>{{Harvnb|Kirchhoff|Lauridsen|Trommer|2002|s=45-46.}}</ref><ref>{{Harvnb|Kirchhoff|Lauridsen|Trommer|2002|s=158.}}</ref>

Som følge av en folkeavstemning ble [[Island]] formelt erklært som en uavhengig republikk den [[17. juni]] [[1944]]. Ettersom Danmark fortsatt var okkupert av Tyskland på den tid, var det mange i Danmark som følte seg sveket av at islendingene valgte dette tidspunktet til å bryte båndene med Danmark.

=== Etterkrigstiden ===
Da Danmark ble befridd den [[5. mai]] [[1945]], var den storpolitiske ordningen av Europa allerede fastlagt av de allierte ved [[Jaltakonferansen|Jalta-avtalen]]. I alle vestlige land sto [[Kommunisme|kommunistene]] sterkt, og frykten for en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] maktovertagelse økte på grunn av det som skjedde i [[Polen]] og [[Tsjekkoslovakia]] (nå [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]]). Etter mislykkede forhandlinger innså de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene at det ikke var mulig å danne en fellesnordisk forsvarsforbund. Isteden søkte [[Norge]] og Danmark om opptak i [[NATO]], som ble dannet den [[4. april]] [[1949]], mens [[Finland]] erklærte seg nøytral og [[Sverige]] opprettholdt sin tidligere nøytralitet. Danmark var også blant de stater som var med å stifte [[FN]] og stilte store forventninger til organisasjonen.<ref>{{Harvnb|Nielsen|2006|s=45.}}</ref><ref>{{Harvnb|Rasmussen|Rüdiger|1990|s=71.}}</ref>

I [[1953]] ble grunnloven endret, og det medførte blant annet at [[Grønland]]s status som koloni opphørte, at Landstinget ble nedlagt, at det ble krav om folkeavstemning før avgivelse av nasjonal suverenitet, og at det ble innført kvinnelig arverett til den danske trone, noe som førte til at [[Frederik IX av Danmark|Fredrik IX']] eldste datter [[Margrethe II|Margrethe]] arvet tronen på bekostning av prins [[Knud av Danmark]].<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=98.}}</ref>

I løpet av [[1950-tallet]] kom økonomien langsomt på fote igjen, og regjeringene arbeidet videre med å trygge velferdssamfunnet. Samtidig økte [[inflasjon]]en og utenlandske lån. Avfolkingen fra landsbygda fortsatte, noe som førte til at industrien hadde betydelig arbeidskraftreserve mens landbruket ble tvunget til en hastig og omfattende mekanisering.<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=27.}}</ref> Folk flest fikk råd til materielle goder som [[telefon]], [[kjøleskap]], [[bil]], [[tv]] og sjarterreiser til syden.

De moderne tidene satte sitt preg på landskapet. Markene ble pløyd med [[traktor]]er og høstet med treskere. Mange kystnære områder ble stykket ut til sommerhus. Fra [[1956]] og framover ble motorvegnettet utbygget på øyene og i Jylland. Flere kjøpte seg biler, og lastbilene overtok mer av godstransporten.<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=241.}}</ref>

På begynnelsen av [[1960-tallet]] begynte man å bygge enorme betongboligblokker da boligmangelen ble påtrengende, delvis på grunn av innvandring.

I [[1967]] friga Danmark litterær [[pornografi]] som det første land i verden, og i [[1969]] ble også billedpornografi frigitt. Dette skjedde for å motvirke den økende tendens til [[voldtekt]] og [[pedofili]], noe som viste seg vellykket{{Tr}}.

I [[1973]] ble Danmark medlem av det ''Europeiske fellesmarked - EF'' - ([[EU]]). Året etter brøt det ut krig mellom [[Israel]] og dets arabiske naboer, og derfor stanset de oljeproduserende lands organisasjon, [[OPEC]], produksjonen av [[råolje]]. Den følgende usikkerhet og inflasjon gjorde verdensmarkedet ustabilt, og en økonomisk nedgangsperiode fulgte, noe som førte til at Danmark måtte ta opp store lån i utlandet.<ref>{{Harvnb|Villaume|2005|s=40+92.}}</ref>

Landbruket hadde ikke lenger noe befolkningsoverskudd. Bortsett fra muligheten til å skaffe arbeidskraft fra utlandet, hadde man bare én reserve igjen, og det var kvinnene. Samtidig ønsket familiene del i de materielle goder, og kvinnene selv hadde behov for økt økonomisk frihet. Mange søkte derfor hel- eller halvdagsarbeid. Den motsatte bevegelse, at menn måtte ta sin del av husarbeidet, gikk det tyngre med. Det ga næring til en ny [[kvinnebevegelse]] som i Danmark ble kalt for [[Rødstrømper|rødstrømpene]].

=== Moderne historie ===
{{Hoved|Danmarks historie (1990–)}}
I slutten av [[1980-tallet]] ble [[Sovjetunionen]] økonomisk svekket. Da den nye president [[Mikhail Gorbatsjov]] innledet en reformpolitikk, avsto han fra å bruke militær makt. Flukten fra [[DDR]] økte via [[Ungarn]]s dårlig bevoktede grense. I [[Polen]] hadde arbeiderbevegelsen [[Solidaritet]] dannet regjering. Den [[9. november]] [[1989]] ble det åpnet for trafikk gjennom [[Berlinmuren]]. Begivenheten fikk stor symbolsk betydning, og i løpet av de følgende årene falt Sovjetunionen sammen og ble erstattet av [[Russland|Den russiske føderasjon]]. I mellomtiden hadde både [[Baltikum|de baltiske landene]] og [[Øst-Europa]] søkt om opptak til både NATO og EU. Danskene var stort sett delt i alle store politiske spørsmål om suverenitetsavståelser, som ble avgjort med folkeavstemninger. Både når resultatet ble et ja og når det ble et nei, var mindretallet bemerkelsesverdig høyt. Under [[Kosovokrigen]] i 1999 deltok danske jagerfly i bombardementet av serbiske militære mål.<ref>{{Harvnb|Rasmussen|2004|s=204.}}</ref>

[[Fil:Queen Margrethe 21-06-2005 Vágur.jpg|thumb|275px|Dronning Margrethe fra et besøk på  Færøyene i 2005.]]I løpet av 1980-tallet og [[1990-tallet]] endret Danmarks inntektsgrunnlag seg. I landbruket gikk sammenslåinger, mekaniseringer og industrialisering hånd i hånd med en strategi som tok sikte på produksjon av store mengder billige vareenheter som [[flesk|svinekjøtt]], [[kylling]]er, [[meieri]]produkter etc. Industrien gjennomgikk forandringer som betydde økt satsing på servicebransjene i forhold til [[energi]], [[elektronikk]] og medisinske produkter.

I boligene kom [[Personlig datamaskin|PC-er]] og [[mobiltelefon]]er. Kjøkkener og badeværelser ble fornyet. Samtidig ønsket danskene å dra på billigferier og beskjeftige seg med sunnhet og velvære. I motsatt ende økte de sosiale problemene med [[fedme]], [[stress]] og [[alkoholisme]]. Dette økte utgiftene til legehjelp, sykehusbehandling og andre sosiale utgifter.

I årene etter år [[2000]] ble det tydelig at Danmark og [[Vesten]] forøvrig hadde fått et nytt fiendebilde; [[fundamentalistisk islam]] og en diffust sammensatt terrorbevegelse. Det førte til en mer restriktiv innvandringspolitikk som ikke var uten konflikter. Konflikten ble trappet kraftig opp i forbindelsen med de famøse [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten]]. Danmarks utenrikspolitikk ble dreid til en mer aktiv, med økt anvendelse av det danske forsvaret. I [[2005]] deltok danske tropper i militære operasjoner på [[Balkan]], i [[Afghanistan]] og i [[Irak]].