Redigerer Betong (avsnitt)

== Helse og miljø ==
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, noe som også har konsekvenser for samfunnet, også noen negative. Sementproduksjon er svært energikrevende og fører til utslipp av store mengder CO<sub>2</sub>, ca. 5% av de totale CO<sub>2</sub>-utslippene på verdensbasis. Betong kan også være helseskadelig. Personer som kommer mye i kontakt med fersk betong risikerer å pådra seg etseskader, eksem eller kromallergi. Omtrent 10% av alle som jobber med fersk betong til daglig rammes av dette i større eller mindre grad{{Citation needed}}.

=== Helseskader ===
[[Fil:FaresymbolIrriterende.jpg|left|75px|Faresymbol irriterende]]
Sementpastaen, blandingen av vann og sement, har en [[pH]]-verdi på 11-13. Det er meget høyt og vil forårsake irritasjon og etseskader i kontakt med hud og slimhinner. Sement inneholder også vannløselige [[krom]]salter som kan forårsake [[kromallergi]]. All sement som selges i Norge er dekromatisert, og skal ikke inneholde mer enn 2&nbsp;mg krom pr kilo sement. Dekromatiseringen blir gjort ved å tilsette [[jernsulfat]] i sementmalingen under produksjonen. Sementen blir dekromatisert for å redusere faren for at personer som er mye i kontakt med sement skal utvikle kromallergi.

Den etsende og irriterende effekten av våt sement reduseres ikke av at krominnholdet reduseres. Man skal derfor alltid bruke verneutstyr som hansker, briller, tette støvler og ikke sugende knebeskyttelse når man jobber med fersk betong. Når en arbeider med sement, for eksempel ved blanding av betong, skal en også benytte [[støvmaske]] for å hindre sement i å komme i kontakt med slimhinner og lunger.

=== Klimagasser ===
Det er først og fremst de store utslippene av CO<sub>2</sub> under fremstilling av [[sement]] som gjør at betong har [[drivhuseffekt|negative miljøkonsekvenser]] av betydning. På global basis slippes det ut ca. ett tonn CO<sub>2</sub> for hvert tonn sement som produseres, eller ca. 300&nbsp;kg CO<sub>2</sub> for hver m³ betong. De senere årene er det imidlertid kommet flere betongtyper på markedet med langt lavere CO2-utslipp, såkalte lavkarbonbetonger. Det opereres med ulike lavkarbonbetongklasser. Det er produsert normalbetonger med karbonavtrykk mindre enn 100&nbsp;kg/m³.

Omtrent halvparten av utslippet fra sementproduksjonen kommer fra spalting av kalkstein under oppvarming (prosessutslipp), den andre halvparten kommer fra bruk av fossile brensel (forbrenningsutslipp). Dette utgjør tilsammen ca. 5% av de totale CO<sub>2</sub>-utslippene i verden. Her er det viktig å være klar over at den prosessen (kalsinering) som slipper ut CO<sub>2</sub> ved spalting av kalkstein delvis reverseres når betongen over tid karbonatiseres. Under karbonatiseringen reagerer stoffer i betongen med CO<sub>2</sub> i luften, og betongen binder på den måten 5-20% av den CO<sub>2</sub>-en som ble sluppet ut under sementproduksjonen. Utslippene fra sementproduksjonen i Norge er vesentlig lavere enn de globale gjennomsnittstallene. I Norge slippes det ut ca. 53 millioner tonn CO<sub>2</sub> årlig (2014), og omtrent 2 % av dette kommer fra Norges to sementfabrikker som tilsammen slipper ut 1 200&nbsp;000 tonn CO<sub>2</sub> pr år (kvotepliktige utslipp).

Sementindustrien har oppnådd vesentlige reduksjoner i CO2-utslipp gjennom flere år, og det gjøres omfattende forskning på hvordan utslippene kan reduseres ytterligere. Det er i hovedsak tre områder som muliggjør reduksjoner av utslippene: redusere bruk av fossilt brensel, redusere klinkerinnhold i sement og karbonfangst.

Overgang fra fossilt brensel som kull har pågått siden 90-tallet. Norcems fabrikk i Brevik har i dag ca 65 % andel alternative brensler i sin produksjon. De alternative brenslene er basert på avfall som forbehandlet avfall, dyremel eller forbehandlet organisk farlig avfall. En vesentlig andel av disse brenslene er biomasse og således CO<sub>2</sub>-nøytralt.

Redusert klinkerinnhold innebærer at det sementen innblandes alternative tilsatsmaterialer for å redusere mengden med klinker, som er energikrevende å produsere. Det er primært benyttet flygeaske (FA-sement), slagg og kalksteinsmel. I Norge produseres sement med omtrent 20 % innhold av [[Flyveaske|flygeaske]] (FA-sement), som er et avfallsprodukt fra kullkraftverk. Det utvikles også metoder som gjør at mindre sementmengde behøves i betongblandingen. Det jobbes både med å utvikle tilsetningsstoffer man kan blande i betongen, og med å finne metoder for å male sementen finere slik at hydratiseringen blir mer effektiv. Begge deler vil føre til at sementforbruket per kubikkmeter betong kan reduseres.