Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== Utenomgalaktisk astronomi ===
{{Utdypende|Utenomgalaktisk astronomi}}
[[Fil:Hubble ultra deep field.jpg|miniatyr|Om man retter et svært kraftig teleskop mot et tilsynelatende stjernefritt og tomt område på himmelen får man et bilde som dette fra [[Hubble Space Telescope]]. Bildet, kalt ''Hubble ultra deep field'', viser mengder med galakser av alle slag, mange like store eller større enn Melkeveien.]]
Studier av objekter utenfor vår egen galakse er en gren av astronomien som omhandler hvordan [[galakse]]r dannes, deres [[Geomorfologi|morfologi]] og [[klassifisering]],  undersøkelser av [[aktiv galakse|aktive galakser]] samt [[galaksehop]]er. Dette er viktig for å forstå [[universets storskalastruktur]].

De fleste galaksene deles inn etter distinkte former i et klassifikasjonssystem. De vanligste er [[Spiralgalakse|spiral-]], [[Elliptisk galakse|elliptiske]] og [[irregulær galakse|irregulære]] galakser.<ref name="Galaxy Classification" />

Som navnet antyder har en elliptisk galakse formen av en ellipse. Stjernene forflyttes langs tilfeldige baner uten noen dominerende retning. Disse galaksene inneholder forholdsvis lite interstellart støv, få regioner hvor stjerner fremdeles dannes og generelt sett mest endre stjerner. Elliptiske galakser finnes oftest i kjernen av galaksehoper og det antas at de dannes ved sammenslåing av andre galakser.

En spiralgalakse har en flat roterende skive, vanligvis med en kule eller stav i midten og etterslepende spiralarmer utover. Disse armene er støvrike regioner for store unge stjerner gir området en blåaktig tone. Spiralgalakser er vanligvis omgitt av en halo med eldre stjerner. Både [[Andromedagalaksen]] og [[Melkeveien]] er spiralgalakser.

Irregulære galakser har et kaotisk utseende og er enten spiralformede eller elliptiske. Rundt en fjerdedel av galaksene er irregulære og disse formene kan være forårsaket av gravitasjonell påvirkning mellom galakser.

En [[aktiv galakse]] sender ut en betydelig andel av sin energi fra andre kilder enn stjerner, støv og gass. De drives av en kompakt region i kjernen som gjerne regnes sentrert rundt et supermassivt sort hull som sender ut stråling fra innfallende materie.