Redigerer Akkadisk (avsnitt)

====Satssyntaks====

Den vanligste ordstillinga i akkadisk er subjekt-objekt-predikat. Denne sluttplasseringa av verbet, som er uvanlig i semittiske språk, er et bevis på den århundrelange språkkontakta med sumerisk, som også har denne ordstillinga. Det kan imidlertid også forekomme andre ordstillinger i akkadisk, framfor alt i litterære tekster. Særlig [[kiasme]]r, det vil si omvendinger av satsstrukturen, forekommer veldig ofte. Et eksempel fra ''Lærsylinderen fra [[Nabonid]]'' (2:20-2:21) tydeliggjør dette:

{| class="wikitable"
|-
| ''nīq'' || ''tašri{{IPA|ḫ}}t-i'' || ''ebb-i'' || ''ma{{IPA|ḫ}}ar-šunu'' || ''aqqi-ma'' || ''ušam{{IPA|ḫ}}ir'' || ''kadrā-ja''
|-
| offer (st.konstr.) || prakt-genitiv || ren-genitiv || foran dere || ofra jeg og || jeg lot ta imot || min hilsningsgave.akkusativ
|-
| colspan='3' align='center' | objekt || tilstandsangivelse || verbform || verbform || objekt
|-
| colspan='5' align='center' | første sats || colspan='2' align='center' | andre sats
|-
| colspan='7' | «Et offer av ren prakt ofra jeg foran dere og lot (dere) ta imot min hilsningsgave.»
|-
|}

Verbformer i [[bisats]]er som innledes med en [[konjunksjon]], bærer [[subordinativ]]-[[suffiks]]et ''-u'', som imidlertid faller bort når et annet suffiks som begynner med en [[vokal]] legges til. Den eneste konjunksjonen som alltid opptrer uten subordinativ i verbformen er ''šumma'' (hvis, om). Grunnen til dette er man ennå ikke sikker på. Noen andre konjunksjoner er ''ša'' (for [[relativsats]]er), ''kī(ma)'' (at, slik at, alt etter som, så snart, slik som), ''ūm'' (da, så snart, mens), ''adi'' (så lenge til), ''aššum'' (imens).

I [[nominalsats]]er brukes det ikke noe [[kopulativt verb]] i akkadisk, det vil si verb som det norske «være». I stedet for dette står det predikativt brukte substantivet eller adjektivet i stativ, som for eksempel i ''Awīlum šū šarrāq.'' («denne mannen er en tyv»).