Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Regimets karakter ==
=== Begrepet «totalitært» ===
Mer enn tyve år etter DDRs oppløsning, finnes det flere ulike teser om regimets karakter.<ref>Zum Folgenden siehe überblicksweise [[Günther Heydemann]], ''Die Innenpolitik der DDR'', Oldenbourg, München 2003, s. 61–68; [[Hermann Weber (Historiker)|Hermann Weber]], ''Die DDR 1945–1990'', Oldenbourg, München 2006, s. 139–148.</ref> Historikere er enige om at DDR var et diktatur. De navn som DDR brukte på seg selv; «Arbeider- og bondestaten», «Fredsstat»<ref>[http://www.kas.de/wf/de/71.6642/ DDR – Mythos und Wirklichkeit] {{Wayback|url=http://www.kas.de/wf/de/71.6642/ |date=20111117063639 }} auf der Website der [[Konrad-Adenauer-Stiftung]], Zugriff am 19. Mai 2010.</ref> brukes ikke mer i forskningen.
Betegnelsen «totalitær» brukes i stor grad om DDR og er gjengs i omtalen av staten. Historikeren [[Klaus Schroeder]] omtalte den som en «sen-totalitær overvåknings- og sosialstat» („''(Spät-) [[totalitarisme|totalitären]] Überwachungs- und Versorgungsstaat“'').<ref>Klaus Schroeder, ''Der SED-Staat. Geschichte und Strukturen der DDR'', Bayerische Landeszentrale für politische Bildung, München 1998, s. 643.</ref> 
[[Hans-Ulrich Wehler]] betegner staten som et «kollobrasjonsregimes totalitære partidiktatur med basis i en okkupasjonskommunisme som i denne ytterste vestlige satrap i det sovjetiske imperium ble gjennomført med alle de midler en kolonial nyskapning hadde» (''„totalitäre Parteidiktatur eines Kollaborationsregimes auf der Basis eines Okkupationskommunismus, der in dieser Satrapie im westlichen Vorfeld des sowjetischen Imperiums mit allen Mitteln einer kolonialen Neugründung durchgesetzt wurde“''.)<ref>Hans-Ulrich Wehler, ''Deutsche Gesellschaftsgeschichte, Bd. 5: Bundesrepublik Deutschland und DDR 1949–1990'', C.H. Beck, München 2008, s. 23.</ref> 
Den antydede likheten mellom nazismen og DDR-tiden i totalitarismediskusjonen ble understreket av [[Karl Dietrich Bracher]] som kalte DDR «det andre tyske diktatur».<ref>Karl Dietrich Bracher, ''Die totalitäre Erfahrung. Geschichte als Erfahrung. Betrachtungen zum 20. Jahrhundert'', DVA, Stuttgart 2001, s. 123, 145 u.&nbsp;ö.</ref>

=== Innvendinger mot benevnelsen «totalitær» ===
Det har kommet innvendinger fra ulikt hold mot anvendelsen av benevnelsen «totalitær» om DDR. Historikeren [[Stefan Wolle]] kom frem til at den statlige kontrollen over økonomien, maktkonsentrasjonen hos en lite gruppe mennesker og den folkelige avvisning av regimet var sterkere i DDR enn i Nazi-Tyskland. DDR bar heller ikke noe ansvar for andre verdenskrig eller noe industrielt massemord. Disse forskjellene gjorde at en meningsfylt anvendelse av totalitarismeteori ble umulig, i henhold til Wolle.<ref>Stefan Wolle, ''Die heile Welt der Diktatur. Alltag und Herrschaft in der DDR 1971–1989'', Bonn 1998, s. 331.</ref> Også den kommunistiske historikeren [[Wolfgang Wippermann]]<ref>Stephan Waitz, [http://ef-magazin.de/2007/10/16/wolfgang-wippermann-stalins-mann-in-berlin Wolfgang Wippermann: Stalins Mann in Berlin], eigentümlich frei, 16. oktober 2007</ref> avviser tesen om likhet mellom de to diktaturer. Bak en slik tese ser han også den utenomvitenskapelige hensikt å gjøre Nazi-Tyskland mer harmløs og å foreta en relativisering av den tyske skyld for Holocaust. Dessuten hevder han at «demoniseringen av DDR» tjener et dagsaktuelt politisk mål; nemlig svekkelsen av partiet [[Die Linke]].<ref>Wolfgang Wippermann, ''Dämonisierung durch Vergleich. DDR und Drittes Reich'', Rotbuch, Berlin 2009.</ref>

En annen innvending er at regimets karakter forandret seg: Under Ulbricht og særlig i 1950-årene ble regimet av enkelte tolket som gjennomgående totalitært. Honecker anses derimot å ha dempet undertrykkelsen og det statlige propagandamonopolet.

Statsviteren [[Eckhard Jesse]] ser på DDR i 1970- og 1980-årene som en autoritær stat med totalitære trekk.<ref>Eckhard Jesse, ''War die DDR totalitär?'', in: Aus Politik und Zeitgeschichte 40 (1994), s. 12–23.</ref> Statsviteren [[Peter Christian Ludz]] forsøkte i 1968 å vise at industristatenes typiske moderniserings- og differensieringsproseser også foregikk i sosialistiske land. I teorien vil moderniseringen overføre makt fra den gamle ledende elite til en «teknokratisk motelite», noe som skal ha mildnet DDR-regimets herskerkarakter og utviklet en «konsultativ autoritarisme».<ref>Peter Christian Ludz, ''Parteielite im Wandel, Funktionsaufbau, Sozialstruktur und Ideologie der SED-Führung. Eine empirisch-systematische Untersuchung'', Westdeutscher Verlag, Köln/Opladen 1968.</ref> 
Om denne mildere form for ufrihet brukte nobelprisvinnende forfatter [[Günter Grass]] begrepet «bekvemt diktatur» ''(«kommode Diktatur»)'' i sin roman ''Ein Weites Feld'' i 1995. I dette «bekvemme diktaturet» kunne man leve behagelig i henhold til Grass.<ref>Walter Famler und Günter Kaindlstorfer: ''„Wir sind alle Kinder der Aufklärung“, Interview mit Günter Grass'', in: [[Wespennest (Zeitschrift)|Wespennest]] 100 (1996) ([http://www.kaindlstorfer.at/interviews/grass1.html online] {{Wayback|url=http://www.kaindlstorfer.at/interviews/grass1.html|date=20090818185800}}, Zugriff am 19. Mai 2010).</ref>

Et annet moment er at den statlige inngripen i den enkeltes liv var mindre enn antatt. DDR-borgere tilbragte angivelig mye tid i private eller kirkelige kretser og foreninger, i statsfjerne miljøer eller medisinske spesialitetsnisjer der de kunne realisere seg selv, oppnå personlig lykke eller realisere en «motrasjonalitet», som gikk imot den statlig forordnete ideologien.<ref>[[Detlef Pollack]], ''Zonen der Autonomie'', in: [http://lesesaal.faz.net/wehler/exp_forum.php?rid=12 War die DDR eine linkstotalitäre Diktatur und eine „sowjetische Satrapie“?] {{Wayback|url=http://lesesaal.faz.net/wehler/exp_forum.php?rid=12|date=20100705234756}} auf faznet.de vom 29. August 2008, Zugriff am 19. Mai 2010.</ref> Begrepet «nisjesamfunn» ble tatt i bruk i 1983 av [[Günter Gaus]] som 1974–1981 ledet Vest-Tysklands diplomatiske representasjon i DDR ([[Vest-Tysklands og Øst-Tysklands permanente representasjoner|''Ständigen Vertretung der Bundesrepublik'']])<ref>Günter Gaus, ''Nischengesellschaft'', in: ders., ''Wo Deutschland liegt. Eine Ortsbestimmung'', Hoffmann und Campe, Hamburg 1983, s. 156–233.</ref>

=== «Urettsstat» og forsøk på ny terminologi ===
Et videre forsøk på definisjoner kan oppsummeres i debatten om begrepet «urettsstat» (''Unrechtsstaat'') som fant sted i tyske massemedier i sammenheng med en omstridt ytring av ministerpresidenten i [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Erwin Sellering]], våren 2009.<ref>Debatt rundt begrepet «urettsstat»
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Erwin Sellering
 |tittel=DDR war kein totaler Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung]]
 |dato=22. mars 2009
 |url=http://www.faz.net/s/Rub594835B672714A1DB1A121534F010EE1/Doc~E82C1CB3971F24F249C8DA422944436A9~ATpl~Ecommon~Scontent.html
 |språk=tysk
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Armin Fuhrer
 |tittel=Politische Strafjustiz: Die DDR war ein Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[FOCUS (tidsskrift)|Focus]]
 |dato=24. mars 2009
 |url=http://www.focus.de/politik/deutschland/politische-strafjustiz-die-ddr-war-ein-unrechtsstaat_aid_383676.html
 |språk=tysk
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Christiane Kohl
 |tittel=Ein glatter Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[Süddeutsche Zeitung]]
 |dato=6. april 2009
 |url=http://www.sueddeutsche.de/politik/604/464206/text/
 |språk=tysk
}}</ref> 
Begrepet ble brukt om resultatene av den politikk som Erik Honecker oppsummerte i slagordet «Enhet mellom økonomisk politikk og sosialpolitikk», men tok ikke hensyn til livsvirkeligheten hos DDR-borgere som hadde ingen eller liten erfaring med det statlige undertrykkelsesapparatet. Den tysk-amerikanske historiker [[Konrad Jarausch]] sammenfattet de sosiale og de undertrykkende sider ved regimet i begrepet «omsorgsdiktatur».<ref>Konrad H. Jarausch, ''Realer Sozialismus als Fürsorgediktatur. Zur begrifflichen Einordnung der DDR'', in: ''Aus Politik und Zeitgeschichte'' B20 (1998), s. 33–46; ders., [http://docupedia.de/zg/F%C3%BCrsorgediktatur ''Fürsorgediktatur''] auf [[docupedia]], besøkt 18. mai 2010.</ref>
I samsvar med politologen [[Ernst Fraenkel (politolog)|Ernst Fraenkel]], foreslår statsviteren [[Gesine Schwan]] karakteristikken «dobbelstat»: Både det nazistiske Tyskland og DDR hadde en «Normstat» og en «tiltaksstat». Den første tok seg av det overlappende samspillet mellom økonomi og samfunn, mens «tiltaksstaten» tok seg av realiseringen av ideologien. For å oppnå dette kunne den når som helst sette den rettsstatlige ordning ut av funksjon. DDR var ingen rettsstat i henhold til denne oppfatningen. Begrepet «urettsstat» får livet og arbeidet til alle tidligere DDR-borgere til å fremstå som mistenkelig.<ref>Gesine Schwan, ''Diktatur: In der Falle des Totalitarismus'', i: [[Die Zeit]] fra 25. juni 2009 ([http://www.zeit.de/2009/27/Oped-Schwan online], besøkt 18. mai 2010).</ref>

=== Media ===
Pressen var ikke underlagt formell sensur. Redaktørene hadde personlig ansvar for innholdet i avisene som skulle reflektere det sosiale og politiske system i landet. Største aviser var ''[[Neues Deutschland]]'' og ''[[Junge Welt]]'' med over 1 million i opplag hver i 1988. Kringkastingen ble koordinert av en statlig komite. Landet hadde to fjernsynskanaler og 80 % av innbyggerne fikk inn vesttysk fjernsyn som var svært populært.<ref name="Damms28"/>