Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

=== Svekking av havets evne til å ta opp karbon ===
[[Fil:Emiliania huxleyi coccolithophore (PLoS).png|alt=Fotografi fra elektronmikroskop som viser et planteplankton.|mini|[[Emiliania huxleyi]] sett i et elektronmikroskop. Dette planteplanktonet tar opp CO<sub>2</sub> for å produserer organiske molekyler som oppretholder deres livsprosesser. De tar også opp Ca<sub>2</sub>- og HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>-ioner for å syntetisere de ytre delen (skjellene) som består av CaCO<sub>3</sub>. I prosessen med å lage CaCO<sub>3</sub> produseres også CO<sub>2</sub>. Som levende organismer er det usikkert hvorvidt coccolithophorene representerer et [[Karbonsluk|nettosluk]] (opptak) eller kilde til CO<sub>2</sub>, men totalt sett representerer de allikevel en av de største kilden til CO<sub>2</sub>-opptak. {{byline|Alison R. Taylor}}]]

Det største ''karbonsluket'' er havet som tar opp CO<sub>2</sub> via mekanismer som har å gjøre med at [[sjøvann]] har evne til å løse opp denne gassen, samt biologiske prosesser der CO<sub>2</sub> inngår.{{sfn|Stocker|2014|p=472}}<ref name=TE/> Havet har hatt en økende evne til å ta opp CO<sub>2</sub>, slik at den økende mengde av gassen i atmosfæren har ført til økende opptak.<ref name=Prentice1213>{{Kilde artikkel | forfattere = Prentice, Iain Colin, Williams, Siân og Friedlingstein, Pierre | tittel = Biosphere feedbacks and climate change | publikasjon = Grantham Institute Briefing paper | år = juni 2015 | bind = | hefte = 12 | sider = | doi = | url = https://www.imperial.ac.uk/media/imperial-college/grantham-institute/public/publications/briefing-papers/Biosphere-feedbacks-and-climate-change-Briefing-Paper-No-12v2.pdf}}</ref>

Ifølge [[Le Chateliers prinsipp]] vil den kjemiske likevekten for jordens karbonkretsløp endres som en respons på menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp. Imidlertid er havets fremtidige hastighet med å ta opp CO<sub>2</sub> usikker og vil bli påvirket av en forventet lagdeling forårsaket av oppvarming og eventuelt endringer i havets [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjon]]. Med andre ord vil en svekkelse av havstrømmene påvirke havets kapasitet som karbonsluk, også kalt ''karbonpumpe''.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Jansen, Malte F. | tittel = Glacial ocean circulation and stratification explained by reduced atmospheric temperature | publikasjon = Grantham Institute Briefing paper | år = 2016 | bind = 114 | hefte = 1 | sider = 45–50 | doi = 10.1073/pnas.1610438113 | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5224371/ }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = C. Heinze, S. Meyer, N. Goris, L. Anderson, R. Steinfeldt, N. Chang, C. Le Quéré, og D. C. E. Bakker | tittel = The ocean carbon sink – impacts, vulnerabilities and challenges | publikasjon = Earth System Dynamics | år = 2015 | bind = 6 | hefte = | sider = 327–358 | doi = 10.5194/esd-6-327-2015 | url = https://www.earth-syst-dynam.net/6/327/2015/esd-6-327-2015.pdf | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20171202063130/https://www.earth-syst-dynam.net/6/327/2015/esd-6-327-2015.pdf | arkivdato = 2017-12-02 }}</ref>

Når CO<sub>2</sub> løses opp i sjøvann, skjer det en kjemisk reaksjon der det i siste instans dannes [[hydrogenkarbonat]] (HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>). Dette uorganiske karbonet blir til ioniske salter, hvorav størstedelen er [[kalsiumkarbonat]] (Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>). Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub> er uoppløselig, og blir til bunnfall. Imidlertid er det mange organismer i havet som bruker Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub> som byggesteiner, for eksempel koraller, skalldyr og plankton. Effekten av opptak av CO<sub>2</sub> er at havets [[pH|pH-verdi]] øker og havet blir surt, en prosess kjent som [[havforsuring]].<ref name=Riebeek>{{Kilde www | forfatter= Riebeek, Holli | url= https://earthobservatory.nasa.gov/Features/OceanCarbon/ | tittel= The Ocean’s Carbon Balance | besøksdato= 23. juli 2017 | utgiver= Earth Observatory, NASA | arkiv_url= | dato = 30. juni 2008 }}</ref><ref name=Ocean>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/oceansicerocks/oceanchemistry.html | tittel= Ocean Chemistry – ACS Climate Science Toolkit | besøksdato= 24. juli 2017 | utgiver= American Chemical Society | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20200222042943/https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/oceansicerocks/oceanchemistry.html | dato=  | arkiv-dato= 2020-02-22 | url-status= yes }}</ref>

Jo varmere overflaten av havet blir, desto vanskeligere blir det for vinden å skape turbulens og omrøring som får vann fra dypere lag til overflaten. Havet blir på grunn av dette roligere og lagdeling oppstår. Når tilgangen på friskt karbonatrikt vann reduseres, fører dette til CO<sub>2</sub>-metning av de øvre lagene av sjøvannet. Effekten av dette er reduserte livsbetingelser for planteplankton, dermed reduseres også CO²-opptaket fra [[fotosyntese]]n i planteplankton.<ref name=Riebeek/> 

I tillegg til vind som lager turbulens og omrøring i havet, er havstrømmene også med på å føre vann fra havdypet opp til overflaten. Men til forskjell fra vinden, er dette sirkulasjoner som skjer på spesielle geografiske steder. Karbonet som blir med strømmen ned mot havbunnen blir også oppløst, dermed er de store havstrømmene del av den uorganiske karbonpumpen.<ref name=Riebeek/><ref name=Ocean/>

Effekten av oppvarming og at havet allerede har tatt opp mye CO<sub>2</sub>, ventes å være redusert kapasitet for opptak av CO<sub>2</sub> i havet. Dette kan gi en positiv tilbakekobling i klimasystemet.<ref name=Prentice1213/>