Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Kraftutveksling mellom Norge og land utenfor Norden ===
I 1977 ble det lagt en høyspent sjøkabel mellom Norge og Danmark ([[Cross-Skagerrak]]). Senere har flere kabler blitt etablert mot utlandet, og en fjerde ble satt i drift i desember 2014. Dette øket overføringskapasiteten fra 1000 MW til 1700 MW.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.statnett.no/Nettutvikling/Skagerrak-4/ | tittel=Skagerrak 4 | besøksdato=10. mai 2016 | utgiver=Statnett SF | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160404092908/http://www.statnett.no/Nettutvikling/Skagerrak-4/ | arkivdato=2016-04-04 | url-status=død }}</ref> [[NorNed]] er en annen sjøkabelforbindelse, som ble tatt i bruk i 2008 mellom Norge og [[Nederland]]. Denne har en kapasitet på 700 MW.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.statnett.no/Media/Nyheter/Nyhetsarkiv-2013/NorNed-kabelen-tilbake-i-normal-drift-fra-fredag/ | tittel=NorNed-kabelen tilbake i normal drift fra fredag | besøksdato=10. mai 2016 | utgiver=Statnett SF | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160919130847/http://www.statnett.no/Media/Nyheter/Nyhetsarkiv-2013/NorNed-kabelen-tilbake-i-normal-drift-fra-fredag/ | arkivdato=2016-09-19 | url-status=død }}</ref>

[[NordLink]] er en sjøkabelforbindelse under planlegging mellom Norge og Tyskland. Den er planlagt med en kapasitet på 1400 MW og skal være i kommersiell drift i 2020.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.statnett.no/Nettutvikling/NORDLINK/Nyhetsarkiv/Gront-lys-for-Nordlink/ | tittel=Grønt lys for NordLink |besøksdato=10. mai 2016 | utgiver=Statnett SF | arkiv_url= |arkivdato=10. februar 2015 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.statnett.no/Nettutvikling/NORDLINK/ | tittel=NordLink |besøksdato=10. mai 2016 | utgiver=Statnett SF | arkiv_url= |arkivdato=20. august 2015 }}</ref> Enda en forbindelse under planlegging er [[North Sea Network]], som skal gå mellom Norge og Storbritannia. Denne vil også få en kapasitet på 1400 MW. Med disse to kablene vil eksportkapasiteten til utlandet økes med 50 % fra nivået i 2014. Det forventes at vannkraft vil erstatte fossile energikilder i Europa, men også bidra til verdiskapning i Norge.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Konsesjon-til-stromkabler-til-Tyskland-og-Storbritannia/id2008232/ | tittel=Konsesjon til strømkabler til Tyskland og Storbritannia | besøksdato=10. mai 2016 | utgiver=Statnett SF | arkiv_url= |arkivdato=13. oktober 2014 }}</ref>

Norges vannkraftbaserte kraftsystem med sin store magasinkapasitet er spesielt interessant for kraftutveksling med naboland med termiske kraftsystemer, det vil si stort innslag av [[dampkraftverk]]. En grunn er at vannkraftverkene har evne til hurtig å endre produksjonen, mens kraftstasjoner med dampturbiner ikke kan endre sitt effektpådrag like hurtig. Dette er en ulempe når forbruket gjennom døgnet endrer seg, spesielt om forbruket har en kortvarig topp eller reduseres hurtig. En tilknytting til det norske systemet vil derfor kunne bidra med [[Elektrisk effekt|effekt]] når behovet i disse landene øker og minker.<ref name=snlkmu>{{snl|kraftutveksling med utlandet|kraftutveksling med utlandet}}</ref> En annen grunn til at kraftkablene er gunstige er de store årvisse variasjonene som kan oppstå i det norske kraftsystemet: I år med mye nedbør vil en ha større innenlandsk produksjon enn forbruk av energi. Dette medfører mulighet for eksport fra Norge. I år med lavt tilsig og høyt forbruk, for eksempel under en kald vinter, vil Norge derimot være avhengig av import fra nabolandene.<ref name=snlkmu/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-14-20112012.html?id=673807 | tittel=Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger norge – om utbygging av strømnettet | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]] | arkivdato=2012 }}</ref>

Sjøkabelforbindelse til Tyskland skal først og fremst skaffe balansekraft, forbindelsen til Nederland og den fremtidige til Storbritannia vil på sikt også dekke et slikt behov. Utveksling av balansekraft innebærer hurtig endring av effektoverføring for å balansere variabelt behov eller produksjon. Spesielt vindmøller og solenergi har behov for slik balansering, da produksjonen endrer seg med vær og vind.<ref>{{Kilde www | forfatter=Tønseth, Svein | url=http://sciencenordic.com/norway-europe%E2%80%99s-cheapest-%E2%80%9Cbattery%E2%80%9D | tittel=Norway is Europe’s cheapest “battery” | besøksdato=11. mai 2016 | utgiver=ScienceNordic.com | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160417084306/http://sciencenordic.com/norway-europe%E2%80%99s-cheapest-%E2%80%9Cbattery%E2%80%9D | arkivdato=2016-04-17 | url-status=yes }}</ref> Norge blir av den grunn kalt «Europas grønne batteri».<ref>{{Kilde www | forfatter=Haugan, Idun | url=http://forskning.no/miljo-alternativ-energi-forurensning-klima-bransje-industri/2015/05/europas-gronne-batteri | tittel=Norske vannkraftverk kan bli Europas grønne batteri | besøksdato=11. mai 2016 | utgiver=forskning.no | arkiv_url= |arkivdato=29. mai 2015 }}</ref>