Redigerer Unionsoppløsningen (avsnitt)

=== Folkeavstemning om monarkiet 12.–13. november ===
[[Fil:Kong Haakon ankommer Norge 1905.jpg|left|thumb|[[Kong Haakon VII]] (tidligere prins Carl av [[Danmark]]) ankommer landet med [[Olav V|Kronprins Olav]] på armen. Statsminister [[Christian Michelsen]] ønsker velkommen til [[Norge]].]]
Da Sverige hadde anerkjent unionens oppløsning og Norges uavhengighet 26. oktober, kunne regjeringen omsider åpent forhandle med den danske prins Carl om å overta Norges trone. Michelsen sendte tidlig i oktober høflige telegrammer til stormaktene der han takket for innsatsen, men denne kan ha blitt tatt litt for bokstavelig av den russiske regjering, som kom med garantier om å godkjenne Norge så fort som mulig etter at Sverige gjorde det. Russerne ønsket ikke en ny Novembertraktat mot Russland, og så på tidlige vennskapelige kontakter med Norge som viktig. Storbritannia ønsket dermed å være like raske med å komme med garantier, og etter litt uenighet og mistanker dem imellom ble det oppklart av Wedel Jarlsberg at en fremtidig avtale ikke ville fokusere på noen spesifikke fiendebilder, men ønske samtlige garantister velkommen.<ref>Kolle, side 122-123</ref>

Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister [[Frederik Raben-Levetzau]], en [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning]] for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i Michelsens eller Nansens interesse, men de gikk med på det.<ref>Kolle, side 123</ref> Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. I motsetning til folkeavstemningen om unionsoppløsningen var denne i mindre grad preget av propaganda og press. Imidlertid var Christian Michelsen aktiv med en tale om å støtte prins Carl dagen før den første valgdagen. Rennell Rodd oppfattet talen som unødvendig anti-svensk, og besynderlig i at Michelsen sa at prins Carl allerede hadde akseptert tronen.<ref>Kolle, side 124</ref>

Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. 259 563 stemte for, og 69 264 var imot. Avstemningen hadde ingen geografisk sammenheng. Den største støtten til monarkiet var i [[Vestfold]], med 93,4% Ja-stemmer, mens nabofylket [[Telemark]] hadde den laveste andelen Ja-stemmer på 58,9%.<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/2004/tab/t-000130-015.html 15 Folkeavstemninger. Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke] - Statistisk sentralbyrå 2004, hentet 5. februar 2013</ref>

Det faktiske og formelle spørsmålet rundt folkeavstemningen var hvor vidt det norske folk stilte seg bak prins Carl som norsk konge. Dette var imidlertid ikke et spørsmål om hvor vidt Norge skulle velge monarki eller republikk, kun om monarkiet Norge skulle ha en [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|glücksburgsk]] konge. Imidlertid hadde flere i samtiden sett på det som et valg om styreform.<ref>[http://www.samtiden.no/nettartikler/skagestad.html «Norske republikanere leser ikke Fantomet» - en replikk] {{Wayback|url=http://www.samtiden.no/nettartikler/skagestad.html |date=20070811165153 }} - Odd Gunnar Skagestad i Samtiden (nettartikkel), 30. september 2005</ref>

Ettersom valget ble klart avgjort, sendte stortingspresident Berner en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge den [[18. november]]. Kongen aksepterte samme kveld, idet han kunngjorde at han tok navnet [[Haakon VII]] og ga sin sønn navnet [[Olav V|Olav]]. Den nye kongefamilien ankom hovedstaden Kristiania [[25. november]] 1905.<ref>[http://www.kongehuset.no/c26975/artikkel/vis.html?tid=29703 Kongevalg] - Kongehuset.no, hentet 5. februar 2013</ref>