Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Folketall, bybranner og epidemier ===
[[Fil:1633 og 1684 - kart over bybrannene.png|thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.<ref>Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. </ref> {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
I [[1701]] var det 1&nbsp;385 innbyggere i byen, derav 524 barn, 356 voksne menn, 307 gifte kvinner, 102 ikke-gifte kvinner, 77 yngre kvinnelige og 19 yngre mannlige tjenestefolk. 126 hadde status som [[Borger|borgere]].<ref>Tellingen er i avskrift hos Johannes Elgvin: Norges eldste bymanntall, Stavanger Museums Erbok, 1951, hos [[Hans Eyvind Næss]]: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971 og i Arne Kvitrud: Manntall i Stavanger 1701 - http://kvitrud.no/1701%20Mandtall%20Stavanger.htm</ref>

Det var utbrudd av pest både i [[1618]] og i [[1629]].{{tr}} I [[1633]] brant en stor del av byen ved Vågen. I [[1684]] brøt det ut en ny stor brann omkring Vågen. Rundt 150 av byens 350 hus går tapt.{{tr}} I [[1682]] ble bispesetet flyttet til [[Kristiansand]]. I [[1686]] gikk kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i [[1690]].{{tr}} [[1695]] døde rundt 15&nbsp;% av byens befolkning døde, trolig av [[flekktyfus]].{{tr}} Nye bybranner kom i [[1716]] ved [[Skolebekken]], i [[Østervåg]] og på [[Kjerringholmen (Stavanger)|Kjerringholmen]], [[1766]] på Straen, [[1768]] på Straen, [[1796]] på Verket, [[1833]] på Holmen og i [[1860]] på [[Holmen]] og i Østervåg. Se artikkelen om [[bybranner i Stavanger]]. Brannene er årsaken til at de eldste husene som står i dag, ikke er eldre enn fra [[1700-tallet]].{{tr}}