Redigerer Senterpartiet (avsnitt)

=== Landsmøtet avgjør ===
På landsmøtet 3. mai 1959 i [[Trondheim]] var det så duket for avstemning. Landsstyret i Bondepartiet hadde 30. april 1959 drøftet spørsmålet og endt opp med å gi fem navn forrang i debatten:

* Landspartiet
* Bygdefolkets samlingsparti
* Demokratene – Det demokratiske parti
* Senterpartiet
* Folkestyrepartiet

En prøveavstemning viste at flertallet ville ha et navnebytte på landsmøtet. 14 delegater stemte mot. Men der stoppet også enigheten.

Følgende ønsket et partinavn med «demokrati/demokratisk» inkludert; [[Per Borten]], [[Hans Holten]], [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1900–1985)|Ole Rømer Sandberg]], [[Karen Grønn-Hagen]] og [[Hans Borgen]]. Blant de som tok til orde for «senter/sentrum» var [[Einar Hovdhaugen]], [[Odd Fladstad]] og [[Halvor Langeland]]. For «bygdenavnet» var [[Jon Leirfall]] den fremste agitatoren.

En ny avstemning viste følgende stemning i salen:

* Et partinavn som knytter seg til «bygd» – 39 stemmer
* Et partinavn som inneholder et nøytralt navn – 91 stemmer
* Et partinavn som er nøytralt, men tilkjennegir et sentrumsnavn – 57 stemmer
* Et partinavn som knytter seg til «demokrati» – 74 stemmer

Landsmøtet vedtok at navnesaken skulle behandles i landsstyret samme kveld. Der ble stemmetallene som følger:

* Senterpartiet – 2 stemmer
* Demokratisk Samlingsparti – 22 stemmer
* Bondepartiet – 1 stemme (Vatnaland)

[[Hans Borgen]] og [[Hans Chr. Brevig]] kom deretter med et kompromissforslag; «Norsk Folkestyreparti (Demokratene)»

Dette ble vedtatt med stort flertall i landsmøtet (118 stemte for), mens Bondepartiet fikk 19 stemmer.