Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Samiske kombinasjonsnæringer i Finnmark ===
[[Fil:Sjøsamisk Mann Finnmark Norge Ivar Samuelsen 1884 av Bonaparte.jpg|mini|Sjøsamiske Ivar Samuelsen fra Finnmark i 1884. {{byline|Roland Bonaparte}}]]

På begynnelsen av 1800-tallet var det fiske og husdyrhold de mest utbredte næringskombinasjonen blant folk i Finnmark, og samene var mest involvert i flere forskjellige kombinasjoner. For øvrig var denne kombinasjonen den vanligste langs kysten av hele Norge. Samene var de som var mest involvert i flere forskjellige næringskombinasjoner. Noen samer drev med kombinasjonene fiske–reindrift eller fiske–jordbruk–reindrift. I 1870 er det fortsatt folk i kyststrøkene som holder rein for transportformål.{{sfn|Berg|2003|p=86–89}}

I løpet av 1800-tallet gikk utviklingen mot at husholdninger som drev med kombinasjonsnæringer ble færre, og at folk heller gikk over til jordbruk som eneste næring. Allikevel var kombinasjonsbruk det vanligste frem til rundt 1860, selv om embetsmenn og forkjempere for jordbruk var skeptiske. Spesielt var det utover på siste halvdel av 1800-tallet kritikk av jordbrukerne for at de ikke hadde nok vinterfôr til dyrene. Imidlertid brukte folk å spe på med tang, tare og fiskeavfall i dyrefôret. Samene drev utmarksslått mens de også brukte tiden på fiske og plukket multer, samt vedhugst. Fisken saltet de, mens fiskeavfallet ble samlet sammen og oppbevart til vinterfôr til buskapen. På vinteren brukte de utmarkene til å jakt og fiske. En grunn til samenes lave interesse for oppdyrking av jorden, kan ha vært [[pomorhandel|pomorene]] som de uansett fikk kjøpe mel hos. De kjøpte gjerne så mye av deres billige korn, at de kunne bruke det som fôr til dyrene.{{sfn|Berg|2003|p=86–89}} Kornet betalte samene med fisk og pelsvarer.{{sfn|Berg|2003|p=99–101}} For sjøsamene var dermed slåttonn ikke den mest fornuftige tidsbruken, det kunne være mer innbringende å fiske om sommeren og heller kjøpe mel til dyrene. Dette kan også være en forklaring på at sjøsamene foretrakk et liv med sesongvise forflytninger med husdyrene og fiske i fjordstrøkene. Når det gjelder jordbruk tok en utover på siste halvdel av 1800-tallet til å dyrke poteter.{{sfn|Berg|2003|p=86–89}}

Et problem for reinsamer fra både Norge, Sverige og Finland var økt jordbruk i innlandsområdene og fjelldaler, slik at flytterutene ble forhindret. Om norske eller samiske småbrukere nektet reinflokkene å passere over sine marker, ble reinsamene henvist til mer vanskelige områder med for eksempel elvestryk eller farlig terreng. I verste fall hendte det at rasende nordmenn overfalt reinsamer fra Sverige.{{sfn|Berg|2003|p=94}}

Fremdeles rundt 1900 var mangesysleri det vanligste blant samene. Den sjøsamiske næringstilpassingen med sesongflyttinger med husdyr var fortsatt intakt rundt 1900. Husholdningene flyttet typisk et par ganger i året mellom steder der de eide jord og boplasser. Myndighetene var imidlertid skeptisk til denne praksisen, da de mente at det var lite rasjonelt. Imidlertid var bildet sammensatt. Fylkesagronomen i Finnmark hevdet av nordmennene var uskikket til å drive jordbruk i deler av landsdelen. Årsaken var at han mente å kunne påvise at nordmennenes driftsmåte krevde mer landareal enn samenes praksis. En årsak var samenes bruk av flere forskjellige typer fôr til husdyrene. Nordmenn benyttet bare høy, mens sjøsamene brukte både fiskeavfall, tang og tare, dvergbjørk og lyng. Samene i innlandet spedde på med reinlav.{{sfn|Berg|2003|p=108–109}}