Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

== Samisk religion ==
[[Fil:Seider, offersteiner, Stødi 1964 - Norsk folkemuseum - NF.09012-016.jpg|mini|De samiske offersteinene på [[Stødi]] på [[Saltfjellet]]. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

Den samiske religionen var en naturreligion med sjamanistiske trekk. I en viss forstand var den polyteistisk religion, der mange naturmakter ble oppfattet som personifiserte guddommer. Religionen var en praksisreligion uten noen hellig skrift eller liturgi. Heller ikke fantes det noe hierarkisk oppbygget organisasjon som kunne avgjøre riktig tolkning eller praksis. Den ble utøvd gjennom handlinger, myter, fortellinger og materielle gjenstander. Det fantes spesielle sjamaner, eller ''noaidier'', som ledet an i riter, men også andre kunne utføre kulthandlinger og ofringer. Religionen var dermed dynamisk og individuelle fortolkninger var mulig. Som resultat av dette var det nokså store variasjoner i relgionens innhold og utøvelse, med forskjeller både i tid og sted.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}} Den samiske religionen hadde likehetstrekk med både norrøne og finsk-ugriske førkristne religioner. Som andre polyteistiske naturreligioner var den ikke avvisende til andre religioner, dermed ble andre religiøse uttrykk også tatt opp.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}}

I tidlig middelalder ble det foretatt tre korstog ledet av svenske konger i Nordkalotten. Det første var under [[Erik den hellige]]s (1120–1160) tid på midten av 1200-tallet, det andre i begynnelsen av 1200-tallet av [[Birger jarl]] (1210–1266) og det tredje på slutten av 1200-tallet ledet [[Torgils Knutsson]] (født på 1200-tallet, død 1306). Motivet var kristning av menneskene som bodde der, men det kan nok også ha vært å underlegges seg nytt land for en voksende befolkning. Med slike ekspedisjoner kunne en konge sette opp grenselinjer og dermed i neste omgang kreve suverenitet for sitt rike. De menneskene som holder til i området kan få endret status ved at de blir skyldige skatt til kongen som om de var hans undersåtter. Makt over Nordkalotten var noe som styresmaktene i både Norge, Sverige og Russland kjempet om.{{sfn|Bergsland|1977|p=11–27}}

=== Samisk religionsutøvelse ===
[[Fil:Runebomme (Lapponia).jpg|mini|Illustrasjon fra Johannes Schefferus' bok Lapponia fra 1673, det første større verket om samisk kultur og historie. Illustrasjonen forestiller spill på rumebomme, en samisk tromme. Mannen til høyre har falt i transe, eller ''djevelsøvn'' som ikke-samer kalte det i samtiden.]]

Samenes religion var [[Animisme|animistisk]], hvilket vi si at en oppfatter alt i naturen har sjel. Kosmos ble oppfattet å bestå av minst tre deler; den øvre del, den midtre del, selve jorden, og en underverden. De tre delen ble hold på plass av et verdenstre eller søyle, hold på plass av nordstjernen. Forskjellige naturfenomener og objekter var betraktet som åndelige. Huler, raviner og innsjøer var betraktet som kanaler mellom det dennesidige og underverdenen. Dyr som ulv og bjørn var ansett som personifiserte ånder fra andre riker. Rituell jakt på disse dyrene var derfor viktige i samisk kultur. Sjamaner hadde en viktig rolle i å påvirke naturen.{{sfn|Kent|2018|p=79–80}}

I sjamanistisk tenkning henger alt i naturen sammen med alt. Det er viktig å ikke ødelegge livsgrunnlaget for andre mennesker eller for etterkommerne, enten de er dyr eller mennesker.{{sfn|Berg|2003|p=151–152}}

Sjamaner har blitt beskrevet som mystikkere, helbredere, seere, sannsigere, medisinmenn, trollmenn og spåmenn, og disse opptrer i en rekke kulturer. I henhold til samisk folketro har noaidiens viktigste ferdigheter vært helbredelse og gand. Gand gikk ut på at det ble kastet lykke eller ulykke over folk og dyr, skape godt eller dårlig vær. Noaidiene var et religiøs overhode, men uten makt i daglige avgjørelser. Dog ble hen ansett som klok, og med kontakt i gudeverdenen, derfor ble noaidien spurt om råd i vanskelige saker der folk var rådville, for eksempel om det gjaldt sykdom, liv og død.{{sfn|Berg|2003|p=151–152}}

I den samiske religionen var en grunnlegende oppfatning at virkelikheten bestod av to dimensjoner, hvor den ene var den synlige materielle dimensjonen og den andre en usynlig åndelig dimensjon. Den synlige verden var hverdagsvirkeligheten. Den åndelige dimensjonen hadde ånder og gudommelige vesener. Maktene i den åndelige dimensjonen hadde innvirkning på livet og naturen, og en forholdt seg til dem via regler, tabuer og ritualer. Det var ånder som regjerte på viktige områder i naturen, samtidig var alt i naturen, også menneskene, besjelet. Derfor var det viktig å ha kontakt og vennskap med naturen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=338–350}}

Religionen inndelte tilværelsen i tre verdener: Den øvre verden der den øverste guden regjerte, mellomverden hvor mennesker og guder holdt til, samt menneskenes følgesvenner og hjelpere og til slutt underverden som hadde flere dødsriker. Gjennom alle disse tre verdene gikk det et verdenstre som en akse gjennom polarstjernen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=338–350}}

Joik er en samisk folkesang, og lignende sangform finnes hos andre nordlig, etniske grupper. I tidligere tid forekom joiking i forbindelse med ofring til [[sieidi]]ene og noen ganger sammen med bruk av runebommer. For kristne misjonærer ble joiken sett på som hedenskap og fordømt.{{sfn|Berg|2003|p=167}}

=== Misjonering i middelalderen ===
[[Fil:Skigudinne.jpg|mini|Skigudinne, eller samisk kvinne på ski, bearbeidet fra [[Olaus Magnus]] (1555).]]

I 1215 ble det via Fjerde laterankonsil (av til samen fem viktige kirkemøter i Roma) stilt minimumskrav til hva som skulle til for å bli regnet som kristen. Det ble forventet at folk ble døpt, skriftet og deltok i nattverd minst én gang i året. Sannsynligvis tok samene i alle deler av Nordkalotten del i disse ritene slik at de ble godtatt som kristne, men at de samtidig praktiserte egen religion. Samene fikk ikke lov til å gi barna samiske navn, imidlertid gikk barn gjennom et hemmelig ritual og ble gitt et samisk navn. I kirken ble de døpt og gitt et navn som var akseptabelt for kirken, men på hjemveien ble det utført nye ritualer for «å vaske» av navnet de ble gitt ved dåpen. Samer hadde dermed doble navn, hvor det samiske navnet ikke måtte bli røpet til utenforstående. Også i forbindelse med nattverd var det ritualer for å kunne krysse mellom de forskjellige religiøse grensene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}}

I henhold til ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' fikk kong Håkon Håkonsson bygget den første kirken i Troms rundt 1250. Folkene som bodde der måtte da ta til seg kristendommen. En kirken spesielt tiltenkt samene ble bygget i Ofoten på omtrent samme tid. På 1300-tallet fikk kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]] bygget en kirke og et fort ved Vardø. En kongelig kunngjøring fra 1313 formanet samene om å gå over til kristendommen. Dog kjenner en til at samene allerede rundt år 1000 tok til seg kristne symboler i deres religionsutøvelse.{{sfn|Kent|2018|p=85–90}} En mener at de første spor av utbredelse av kristendom blant samer i Sverige går tilbake til 1300-tallet. I 1345 ble samer i [[Torneå]], i dagens Lappland i Finland, døpt under en visitas av erkebiskopen av Uppsala.{{sfn|Kent|2018|p=90–94}}

Den samiske befolkningen i randsonen av bosetningsområdene ble fra slutten av høymiddelalderen påvirket av de kristne. Spesielt ser det ut til at sjøsamer i Nord-Norge var påvirket via den katolske kirkes håndhevelse av kristenrett. Imidlertid var nok ikke denne kristningen kommet særlig langt, som en beskrivelse fra Trondenes kirke sies det at det var samer «[..] fulle av magiske kunster og som i stort monn påførte de kristne skade og forfølgelse». Også fra Nord-Sverge kjenner en til misjonering blant samene i høymiddelalderen, en kjenner til at erkebiskopen av Uppsala i 1345 skal  ha døpt flere «finnar ogc Lappar» i Tornå. Sikre kilder om misjonering i Lappland har en først fra 1419.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}}

Kirkens menn benyttet også anledningen til å få istand vareutbytte med samene. Norges lover fra 1313 har en forordning om at fogdene tilhørende erkebiskopen i Nidaros, som farer rundt i fjordbotnene i Nord-Norge, ikke får pålegge samene med for store skatter. Selv var erkebiskopen engasjert i handel via England, og hadde dermed gode muligheter til å få omsatt innkrevde varer.{{sfn|Fjellström|1985|p=63}}

I de russiske områdene var det fra seinmiddelalderen av etablert klostre som spredde den ortodokse kristendommen. Disse misjonerte på Kolahalvøya og vest for Kvitsjøen. Hverken i norske-, svenske- eller russiske områder var innføring av kristendommen viktig for samene før ut på 1500-tallet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}} Innføringen av den ortodokse kristendommen i samiske områder var mindre konfliktfylt enn overgangen til katolisisme og senere protestantismen. Årsaken var at den ortodokse kirken ikke motsatte seg blanding av kristendom og tradisjonell samisk religion. Samiske guder og ble dermed blandet inn i en kult sammen med kristne helgener.{{sfn|Kent|2018|p=94–102}}