Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Kampen om Alta- og Kautokeinovassdraget ===
{{hoved|Alta-konflikten}}

[[Fil:Folkeaksjonen mot Altautbyggingen (6263033681).jpg|mini|Folkeaksjonen mot Alta-<br>utbyggingen, fra demonstrasjonen i Stilla i 1979.]]
[[Fil:Sami flag.svg|mini|Det samiske flagget ble i sin første versjon utformet av [[Synnøve Persen]] (1950–). Altasaken førte til gjennomslag for et eget samisk flag.]]

Vassdragdirektoratet (i dag Norges vassdrag- og energidirektorat) laget sine første planer for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1968. Det var snakk om en oppdemming som ville skape en kunstig innsjø helt fra [[Sautso]] (Ĉávžu) til Kautokeino, en avstand på 80 km. Finnmark fylkesting vedtok enstemmig planen om regulering av vassdraget. Begrunnelsen for utbyggingen var at Finnmark måtte få større kraftproduksjon for å henge med i utviklingen. Stortinget ble påvirket av protestene, dermed ble Masi fredet i stortingsvedtaket om utbygging av Altavassdraget i 1973.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=370–373}} Prosjektet ble nedskalert, men det ble besluttet å bygge en stor dam i Altaelva, for [[Alta kraftverk]].

Tidligere hadde store vassdrag i samiske områder blitt bygget ut, i Sverige fra begynnelsen av 1900-tallet og i Nord-Finland i 1950-årene. I mange av disse prosjektene ble landområder ekspropriert, innbyggere ble tvangsflyttet og store områder demmet opp.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=370–373}} Også norske myndigheter var lite interessert i å lytte til samenes ønske om rett til land og vann, men i Trøndelag hadde de fått jussens medhold i at de hadde rett til erstatning etter store vannkraftutbygginger. Dermed hadde samene fått en pekepinn på hva som kan oppnås via rettsvesenet.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=403–405}} 

Da byggingen av anleggsvei til stedet der demningen skulle bygges startet den 3. juli 1979, tok det bare to dager før den første gruppen med demonstrasjoner satte seg ned foran anleggsmaskinene i Stilla. I løpet av sommeren var 8000 demonstranter innom leiren.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=373–375}} Aksjoner fant også sted foran Stortinget i oktober 1979. Saken endret dermed karakter fra å være lokal sakt til å bli et nasjonal og internasjonal anliggende. Aksjonistene gikk til sultestrek, noe som fikk regjeringen til å love at det skulle fremlegges en melding for Stortinget om saken. Dermed stoppet sultestreiken etter syv dager.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=375–377}} En ny sultestreik fant sted i februar 1981. Regjeringen fant ut at de på grunnlag av kulturminneloven kunne foreta en midlertidig stans i anleggsarbeidet, og streiken ble dermed avblåst.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=380–386}} Anleggsarbeidet ble bestemt å starte opp igjen i januar 1981. Et stort antall demonstranter møtte opp og lenket seg sammen med kjettinger. Myndighetene satte inn 600 politifolk for å bære vekk og bøtelegge aksjonistene.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=380–386}}

Resultatet av Altasaken på lengre sikt var at flere av kravene som samen tok opp ble innfridd.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=386–388}} Samene vant sympati og forståelse fra store deler av den norske befolkningen, noe som i neste omgang ledet til reformer som samene nøt godt av.{{sfn|Berg|2003|p=132–137}} Samisk og norsk ble likestilt som offisielle språk i Norge i 1992, det ble opprettet et samisk folkevalgt organ og valgmannstall for Sametinget. I 1988 ble det vedtatt en ny lov i grunnloven om samene: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppen kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=386–388}} Sultestreiken i 1979 var anerkjent som vendepunktet i den samiske rettighetskampen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=389–392}} Altasaken førte til at to internasjonale strømninger i samtiden fløt sammen og ga styrke til saken, menig miljøvern og selvbevissthet blant urbefolkninger og etniske minoriteter.{{sfn|Hætta|2021|p=177}}