Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

== Oppdagelser og sjøfart ==
:''Utdypende artikkel: [[Oppdagelsestiden]]''
Atlanterhavet hadde tidligere hatt liten betydning for europeisk historie, men fra 1450-årene og fremover fikk det stadig mer betydning. Det var to land som dominerte Atlanterhavet de første tiårene. Først var det Portugal. De hadde brukt mye tid på 1400-tallet til å forbedre skipsfart, utforske Afrikas vestkyst og utvikle sjømannskap. Resultatet av de la under seg Azorene, også opprettet handelsstasjoner langsmed Afrikas vestkyst. Målet til Portugal var å finne sjøveien til India og rikdommene i nærheten. Dette tok lang tid, men i 1488 lyktes de å nå [[Kapp det gode håp]] som første europeere.

Det andre landet som dominerte Atlanterhavet var Castilla. De hadde noe fokus på skipsfart, og hadde dermed sikret seg Kanariøyene. Imidlertid var de for sent ute til å ta kontroll over territorier sør og østover langs Afrika. Først i 1492 satset Castilla sterkt, etter at de hadde lyktes i å beseire muslimene sør i landet. I stedet for å dra østover, som Portugal prøvde, ville sjøfareren [[Christofer Columbus]] dra vestover. Etter litt overtalelse fikk han støtte. Columbus oppdaget [[Karibia]] i 1492, hvor spanske nybyggere og eventyrere slo seg ned. Dette kostet mange innfødtes liv, mest på grunn av sykdommer som følge av forskjellig bakterieflora som de fremmede europeerne hadde med seg, men også på grunn av hardt arbeid som de ble satt til. Dette harde arbeidet ble avskaffet, men ikke før kritiske tekster ble skrevet om emnet.

Da Spania og Portugal i 1494 ble enige om å dele verden seg imellom, begynte også sakte utforskningen av fastlandet av [[den nye verden]]. I 1519 ble [[Aztekere|Aztekerriket]] oppdaget og etter hvert bekjempet av en liten gruppe spanske krigere og mange allierte indianere. Fastlands-Amerika ble ikke organisert som et føydalsystem, noe som gikk hardt ut over de innfødte i Karibia. Dog det ble gjort kristningsforsøk. Langt verre var det at sykdommer drepte opp til {{nowrap|90 %}} av befolkningen. Mens Spania bestemte seg for å behandle indianere som undersåtter, var Portugal langt mindre menneskelig mot dem.

=== Oppdagelsen av Karibia ===
[[Fil:CantinoPlanisphere.png|miniatyr|[[Tordesillastraktaten]] markert med en rett strek på et kart fra 1502.]]
I løpet av middelalderen hadde sjøfarten utviklet seg markant. [[Viking]]ene utviklet båter med grunn [[kjøl]], noe som gjorde at skipene kunne komme lenger inn på land og lettere opp i elver. På 1100-tallet var ror akterut (bakerst på båten) og forskjellige seil til ulike vinder noe nytt. Slik kunne man seile raskt også om vinden kom imot eller fra siden. Kort tid etter kom magnetiske [[kompass]] og arabiske stjernekart inn, noe som forkortet reisetiden og forbedret tryggheten på havet.<ref>Side 46, Wiesner-Hanks</ref>

Europeisk sjøfart var for det meste noe som foregikk på Middelhavet, [[Svartehavet]] og [[Rødehavet]]. [[Atlanterhavet]] hadde frem til slutten av 1400-tallet i hovedsak vært en hindring, heller enn en mulighet. Det forandret seg bare delvis da Portugal oppdaget [[Azorene]] rundt 1450.<ref>Side 107, Palmer, Colton</ref> Portugal ønsket å finne veien til [[India]] rundt [[Afrika]]. For å oppnå dette hadde de underlagt seg, eller kontrollerte, flere områder langs Afrikas vestkyst fra nord til sør. I 1434 kom portugisiske sjøfolk seg forbi [[Kapp Bojador]] i dagens [[Vest-Sahara]], noe som var en av de store hindringene. Målet var å finne sjøveien til India og dermed unngå Middelhavet og handelen med Det osmanske rike. Sjøfareren [[Christofer Columbus|Columbus]] fra Genova var i portugistisk tjeneste. Som sjøinteressert dro han først til Lisboa, som hadde ord på seg å være et senter for sjøfart. Der arbeidet han som kartmaker og fra tid til annen ble han med på båtturer. Mens Portugal var mer opptatt av å komme seg øst- og sørøstover til India, ville Columbus prøve vestover. Fageksperter ved Portugals hoff avskrev Columbus' planer, og han dro til Isabella av Castilla, som etter en stund aksepterte hans forslag.<ref>Side 293-94, Greer, Lewis</ref><ref>Side 223, Fuglestad</ref>

Columbus selv skal ha trodd han var i Asia, mens resten av Castilla og Aragon mer enn klare til å akseptere at dette var et nytt kontinent med nye muligheter. [[Amerika]] ble oppdaget samme år som maurerne ble fordrevet fra Den iberiske halvøy og det var derfor flere krigsklare adelsmenn og soldater som benyttet mulighetene til å dra over Atlanteren.<ref>Side 109-110, Palmer/Colton</ref> Imidlertid skjedde dette ikke over natten. Mellom 1492 og 1519 var Spanias nærvær i Amerika begrenset til øyene i [[Karibia]], spesielt [[Hispaniola]]. Det skulle raskt vise seg at Colombus var en særs lite dyktig administrator. Et annet problem var at taino-indianerne hadde et for enkelt strukturert samfunn til at Spania kunne bruke øyene i Karibia som handelsstasjon, dermed ble utviklingen saktegående. Til slutt ble Columbus avsatt, men han forble en rik mann livet ut.<ref>Side 226-229, Fuglestad</ref>

I 1480 ble [[Alcaçovastraktaten]] inngått. Traktaten var i utgangspunktet Portugals konges fraskrivelse av tronen av Castilla og anerkjennelsen av Isabella som landets monark. I tillegg var det en oppdeling av verden der alt land sør for Kapp Bojador tilhørte Portugal, unntatt [[Kanariøyene]], som var spanske. Men landene Columbus hadde oppdaget lå sør for Kapp Bojador. Dermed mente kong [[Johan II av Portugal]], som hadde inngått traktaten, at det var Portugals områder. Johan II la derfor krav på dem, noe som medførte så store konflikter at paven måtte megle. Han fikk i stand [[Tordesillastraktaten]] i 1494. Der ble Portugal tilkjent landet øst for linjen og Spania de vestlige delene. Kanariøyene ble unntatt som Portugals område igjen. Linjen ga Brasil, som da var offisielt uoppdaget (Portugal hadde mye hemmelighetskremmeri med oppdagelsene, og mange arkiver forsvant i jordskjelvet i Lisboa i 1755), til Portugal.<ref>Side 229-230, Fuglestad, side 295, Greer, Lewis</ref>

Etter 1500 ble geografer enige om at de nylig oppdagede områdene ikke var Asia, men et nytt [[kontinent]]. Omtrent samtidig var den florentinske oppdagelsesreisende [[Amerigo Vespucci]] flink til å sende fargerike brev om «Den nye verden», som han kalte området. Nettopp det uttrykket, og «Amerigos land» ble ofte brukt om området. Det sistnevnte kan ha vært bakgrunnen for at landet, spesielt den sørlige delen, ble kalt Amerika.<ref>Side 294-95, Greer, Lewis</ref>

=== Sjøveien til India ===
Ettersom Spanias oppdagelse av Amerika ikke viste seg å være retningen til India eller Kina, fortsatte Portugal å utforske havområdene nedover Afrika. I tillegg var portugiserne interessert i å utforske nordlige havområder. I 1495 kom portugisiske skip til [[Grønland]] og i 1500 til [[Newfoundland]], men det var sjøveien til India som var viktigst. I 1488 hadde sjøfareren [[Bartolomeu Dias]] rundet [[Kapp det gode håp]] ved å reise langt vestover. Først ti år senere ble sjøreisen til India endelig gjennomført av [[Vasco da Gama]], som kom til [[Calicut]]. For da Gamas del ga reisen en fortjeneste på tre tusen prosent i forhold til investeringene. Det innledet en viktig handelsrute fra Portugal. Krydder var særlig etterspurt, som nødvendighet i medisiner, i ritualer og som luksusvare. Portugal hadde imidlertid en utfordring med at de var et lite land med begrenset budsjett, og det var en viss bekymring for at reisene kunne ødelegge økonomien.<ref>Side 223-226, 230, Fuglestad</ref>

Portugal kan ha kjent til [[Brasil]] før 1500, men det var dette året at området offisielt ble oppdaget av sjøfareren [[Pedro Cabral]]. Selve befolkningen der var ikke avanserte nok etter europeisk målestokk til å kunne fungere som handelspartnere. Portugal bestemte seg derfor for å gjennomføre det som i ettertiden er blitt kalt et [[thalassokrati]], eller sjøimperium. Det ville i Portugals tilfelle si at de tok kontroll over handelsrutene og hadde noen støttepunkter langs kysten av Afrika, Persia, India, Sri Lanka og Malaysia. Portugal fikk ikke helt kontroll over krydderhandelen, og det var fortsatt mye som gikk til Venezia. I tillegg hadde Portugal lite å selge av varer, og dermed var de i samme situasjon som Venezia og de andre italienske bystatene – de handlet med gull og sølv og fikk varer.<ref>Side 229-231, Fuglestad</ref>

=== Oppdagelsen av fastlands-Amerika – og verden ===
[[Fil:ROHM D201 The conquistadors enter tenochtitlan to the sounds of martial music.jpg|miniatyr|Conquistadorene (erobrerne) og deres allierte indianere i ferd med å erobre [[Tenochtitlan]].]]
Året 1519 er sentralt for både europeisk og amerikansk historie da to hendelser var av stor betydning for verdensanskuelsen. Den første var at [[conquistador]]en [[Hernán Cortés]] startet erobringen av [[Mexico]] i kamp med [[aztekerne]]. Aztekerne hadde bare i kort tid hersket over et stort område, men de ble beseiret av en tallmessig underlegen spansk styrke. Det er flere teorier om hvorfor dette skjedde. En teori er at azteker-riket, tross relativt avansert ingeniørvirksomhet, kunne sammenliknes med oldtidsriker. Andre teorier er at sykdom tok livet av mange indianere og at mange indianere som aztekerne hadde underlagt seg så på spanjolene som et mindre onde. Samtidig er det beregnet at halvparten av de omtrent 2100 spanske conquistadorene ble drept.<ref>Side 277, Fuglestad</ref>

Indianerne opplevde en [[epidemi]] som kan ha tatt livet av så mye som 90 % av befolkningen. Dette betydde at indianerne, som uansett ikke var vant til hardt arbeid i gruver eller på gods, ble erstattet som arbeidskraft av slaver fra Afrika.<ref>Side 277, Fuglestad</ref> Spania hadde utviklet et såkalt ''encomienda''-system, det vil si at de innførte en form for [[føydalisme]] der indianerne arbeidet med jordbruk og å lete etter gull. Dette arbeidet var så hardt at kombinert med sykdommer døde mesteparten av befolkningen ut. Oppdageren [[Bartolomé de las Casas]] beskrev i detalj grusomhetene som spanjolene stod bak, noe som innledet en debatt. Resultatet ble at kirken raskt anerkjente at indianere også stammet fra Adam og Eva, og dermed var de Spanias undersåtter. Dette gjorde at de ikke kunne brukes som slaver, i tillegg til at de fikk mange rettigheter. Samtidig, i tråd med inkvisisjonen, måtte de kristnes. Las Casas' bok, «Kort beretning om de indiske lands ødeleggelse», kom ut i 1552 og ble brukt av nordeuropeere i [[Den sorte legende|anti-spansk propaganda]]. Dette førte til at spanske grusomheter mot indianerne – i las Casas' tilfelle ble bare hendelser i Karibia før encomienda-systemet ble avskaffet skildret – kan ha blitt overdrevet.<ref>Side 68-70, Finn Fuglestad, med M. Løtveit og A.K. Eian: ''Latin-Amerika og Karibiens historie'' Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1995</ref>

Portugisernes fremferd i Brasil var brutal. I utgangspunktet var ikke Portugal spesielt interessert i å kolonisere Brasil, men da franskmenn dukket opp og interesserte seg for fargestoffet til [[brasiltre]]et – landet er oppkalt etter treet – ble det konkurranse. Frankrike anerkjente ikke Tordesillas-avtalen. For dem var det ikke nok å kontrollere et territorium på papiret. Portugal måtte derfor velge mellom å oppgi Brasil eller å kolonisere landet. Dermed begynte portugisisk kolonisering av Brasil, med spesielt brutale forhold på sukkerplantasjene. Portugal hadde ikke hatt en diskusjon om indianere som undersåtter, og i over 200 år ble de nærmest som «fritt vilt» å regne. For å rettferdiggjøre deres grusomme behandling av indianerne, kom portugiserne med anklager om kannibalisme blant indianerne. Fra 1534 ble det innført lenssystemer i Brasil, lenge etter at Spania hadde avskaffet dem. Imidlertid ble lenssystemene avskaffet. Ikke fordi det var inhumant, men fordi det rett og slett ikke var nok folk – indianere – til å kunne gjennomføre det.<ref>Side 72-73, Fuglestad, Latin-Amerika</ref>

Den andre hendelsen i 1519 var at den portugisiske sjøfareren [[Ferdinand Magellan|Fernão de Magalhães]], kjent som Magellan, reiste i Castillas tjeneste for å finne en sjøvei til India. Magellan lyktes etter mye strev med å komme seg forbi [[Kapp Horn]] helt sør i Amerika.<ref>Side 295, Greer, Lewis</ref> Dermed oppdaget han det svært store [[Stillehavet]] og øygruppen som senere ble kjent som [[Filippinene]]. Her ble Magellan drept, og nestkommanderende [[Juan Sebastián Elcano]] tok over. Elcano dro via [[Molukkene]] – et stort handelssted for krydder – og tilbake til Spania i 1522. Handelen med krydder betalte utgiftene med reisen og ga et solid overskudd. Elcano selv dro til sjøs igjen, og forsvant sporløst i 1526.<ref>Side 274-75, Fuglestad</ref>