Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

=== Utdanningseksplosjonen ===
I tida etter krigen opplevde det norske samfunnet en utdanningseksplosjon.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Berge Furre| redaktør=  | utgivelsesår= 1999| artikkel=| tittel= Norsk historie 1914—2000| bind= 6 – Industrisamfunnet — frå vokstervisse til framtidstvil| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Samlaget | side=266| isbn=82-521-5549-9| id=| språk=Norsk| kommentar=| url=}}</ref> I 1947 blei [[Statens lånekasse for utdanning]] oppretta, noe som førte til at flere kunne bli heltidsstudenter. I 1969, året da den 9-årige grunnskolen blei obligatorisk for alle, tok 90 prosent videre utdanning eller yrkesrelevant opplæring etter fullført grunnskole. Tallet stiger til 99 prosent i 1980. Antall elever i gymnaset økte fra litt over ti tusen i 1950 til femti tusen i 1970.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-9t.html Statistisk sentralbyrå Realskoler og gymnas]</ref> Om lag 65 000 ungdommer tar yrkesfaglig videregående utdanning i 1971.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-12t.html Statistisk sentralbyrå - Elever i videregående skole. Yrkesfag]</ref><ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-1t.html Statistisk sentralbyrå – Historisk statistikk: Elever og studenter, etter skoleslag]</ref>

Antall lærere, på alle typer skoler, øker fra om lag 40 000 i 1962 til om lag 62 500 i 1972.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-2t.txt Statistisk sentralbyrå - Skoler og lærere, etter skoleslag]</ref> Befolkningsveksten i Norge fra 1962 til 1972 var på 8%. Lærerøkningen var på 58%.