Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

== Historiske observasjoner ==
Mars som et vandrende objekt på nattehimmelen ble nedtegnet av de gamle [[egyptisk astronomi|egyptiske astronomene]], og i året 1534 f.Kr. var de kjent med den [[retrograd bevegelse|retrograde bevegelsen]] til planeten.<ref>Novakovic, B.: [Senenmut: An Ancient Egyptian Astronomer], Publications of the Astronomical Observatory of Belgrade, bind 85, s. 19-23, 10/2008, [http://adsabs.harvard.edu/abs/2008POBeo..85...19N 2008POBeo..85...19N]</ref> Under [[det nybabylonske rike]] (626–529 f.Kr.) foretok [[babylonsk astronomi|babylonske astronomer]] regulære nedtegnelser av planetenes posisjoner og systematiske observasjoner av deres adferd. De visste at planeten Mars foretok 37 [[omløpstid|synodiske perioder]], eller 42 omløp i [[zodiak]]en, hvert 79. år. De skapte også aritmetiske metoder for å foreta mindre rettelser av planetenes forutsagte posisjoner.<ref>North, John David (2008). Cosmos: an illustrated history of astronomy and cosmology. University of Chicago Press. pp. 48–52. ISBN 0-226-59441-6</ref><ref>Swerdlow, Noel M. (1998). The Babylonian theory of the planets. Princeton University Press. s. 34–72. ISBN 0-691-01196-6. Periodicity and Variability of Synodic Phenomenon.</ref>

I det fjerde århundre f.Kr. observerte [[Aristoteles]] at Mars forsvant bak Månen under en [[okkultasjon]], som indikerte at planeten var lengre unna enn Månen.<ref>Poor, Charles Lane (1908). The solar system: a study of recent observations. 17. G. P. Putnam's sons. s. 193.</ref> I det 2. århundre forsøkte [[Klaudios Ptolemaios]], en gresk-romersk borger i [[Alexandria]],<ref>David Michael Harland (2007). "''[http://books.google.com/books?id=ScORNbV0E8wC&pg=PA1&dq#v=onepage&q=&f=false Cassini at Saturn: Huygens results]''". s. 1. ISBN 0-387-26129-X</ref> å løse problemet med omløpsbevegelsene til Mars. Hans modell og hans samlede verker om astronomi ble presentert i flerbindsverket ''[[Almagest]]'', som ble den autoritative avhandling om [[Astronomiens historie|vestlig astronomi]] i de neste fjorten århundrene.<ref>Hummel, Charles E. (1986). ''[http://books.google.com/books?id=2b3ab2ErEtUC&pg=PA38&dq#v=onepage&q=&f=false The Galileo connection: resolving conflicts between science & the Bible].'' InterVarsity Press. pp. 35–38. ISBN 0-87784-500-X.</ref> Litteratur fra det gamle Kina viser at Mars ble kjent av [[kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] ikke senere enn det fjerde århundre f.Kr.<ref>Needham, Joseph; Ronan, Colin A. (1985). The Shorter Science and Civilisation in China: An Abridgement of Joseph Needham's Original Text. 2 (3rd ed.). Cambridge University Press. p. 187. ISBN 0-521-31536-0</ref> I det femte århundre e.Kr. ble diameteren til Mars beregnet i den [[indisk astronomi|indiske astronomiske]] teksten ''[[Surya Siddhanta]]''.<ref>Thompson, Richard (1997). [http://www.scientificexploration.org/journal/jse_11_2_thompson.pdf Planetary Diameters in the Surya-Siddhanta]   {{Wayback|url=http://www.scientificexploration.org/journal/jse_11_2_thompson.pdf |date=20100107161952 }}. Journal of Scientific Exploration 11 (2): 193–200 [193–6].</ref>

I det syttende århundre målte [[Tycho Brahe]] [[parallakse]]n til Mars, som [[Johannes Kepler]] senere benyttet til å lage en foreløpig kalkulasjon av den relative avstanden til planeten.<ref>Taton, Reni (2003). Reni Taton, Curtis Wilson og Michael Hoskin (red). Planetary Astronomy from the Renaissance to the Rise of Astrophysics, Part A, Tycho Brahe to Newton. Cambridge University Press. s. 109. ISBN 0-521-54205-7</ref> Da teleskopet ble tilgjengelig, ble parallaksen til Mars enda en gang målt av [[Giovanni Domenico Cassini]] i 1672 i et forsøk på å bestemme avstanden mellom Solen og Jorden. Disse tidlige målingene var unøyaktige på grunn av kvaliteten på instrumentene.<ref>Hirschfeld, Alan (2001). Parallax: the race to measure the cosmos. Macmillan. s. 60–61. ISBN 0-7167-3711-6</ref> Den 13. oktober 1590 ble en okkultasjon av Mars av Venus observert av [[Michael Maestlin]] nær [[Heidelberg]].<ref>Breyer, Stephen (1979). "Mutual Occultation of Planets". Sky and Telescope 57 (3), s. 220, 03/1979, [http://adsabs.harvard.edu/abs/1979S&T....57..220A Bibcode 1979S&T....57..220A]</ref> I 1610 ble Mars observert av [[Galileo Galilei]], som var den første til å se planeten via teleskop.<ref>Peters, W. T. (1984). "The Appearance of Venus and Mars in 1610". Journal of the History of Astronomy 15 (3), s. 211–214, [http://adsabs.harvard.edu/abs/1984JHA....15..211P Bibcode 1984JHA....15..211P]</ref> Den første personen som tegnet et kart over Mars som viste deler av dens overflateformasjoner, var den nederlandske astronomen [[Christiaan Huygens]].<ref>Sheehan, William (1996). "[http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap02.htm Chapter 2: Pioneers] {{Wayback|url=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap02.htm |date=20120426163500 }}". ''The Planet Mars: A History of Observation and Discovery.'' Tucson: University of Arizona. Besøkt 2010-01-16.</ref>