Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

== Vurderinger ==
=== Militære og utenlandsforhold ===

Som ung mann var Manuel fast bestemt på å gjenopprette Østromerrikets overtak ved militær makt på nabolandene i det østlige Middelhavet. På den tiden da han døde i [[1180]] hadde 37 år gått siden den avgjørende dagen i 1143 da han, midt i uroliglighetene i Kilikia, hadde blitt utropt keiser av hans far. I disse årene ble Manuel involvert i konflikter med alle sine naboer. Manuels far og bestefar før ham hadde arbeidet tålmodig på å omgjøre skadene fra [[slaget ved Manzikert]] og dets ettervirkninger. Takket være deres anstrengelser var det riket som Manuel arvet langt sterkere og bedre organisert enn på noe tid i århundret tidligere. Mens det er åpenbart at Manuel benyttet rikets ressurser til det fulle er det ikke like åpenbart i hvilken grad han selv bedret eller styrket riket, og det er dessuten rom for tvil på om han faktisk utnyttet rikets styrke til dets beste effekt.<ref name="M3" />

Manuel beviste at han var en energisk keiser som så muligheter overalt, og hans optimistiske utsyn formet hans utenrikspolitikk. Til tross for hans militære dyktighet oppnådde han i kun liten grad å gjenopprette Det bysantinske rikets makt. I ettertid har enkelte kritisert en del av hans mål som urealistiske, særlig hans militære ekspedisjoner som ble sendt til Egypt som ble karakterisert som bevis på stormannsdrømmer i en uoppnåelig skala. Hans største militære kampanje, hans store militærtokt mot det tyrkiske [[sultan]]atet i [[Konya|Iconium]], endte i et ydmykende nederlag, og hans største diplomatiske anstrengelse kollapset tilsynelatende da pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] ble forsont med den tyske keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] i [[freden i Venezia]]. Historikeren Mark C. Bartusis har argumentert at Manuel (og dessuten hans far) forsøkte å gjenoppbygge en nasjonal hær, men hans reformer var ikke tilstrekkelige for hverken hans ambisjoner eller hans behov; nederlaget ved [[Myriokephalon]] understreket den fundamentale svakheten i hans politikk.<ref name="B5-6">Bartusis, Mark C.: ''The Late Byzantine Army'', s. 5–6</ref> I henhold til [[Edward Gibbon]], var Manuels seirer ikke endelige eller nyttige erobringer.<ref name="G74">Gibbon, ''The Decline and Fall of the Roman Empire'', s. 74.</ref>

=== Utenrikspolitiske forhold ===
[[Niketas Khoniates]] kritiserte Manuel for å øke skattene og pekte på Manuels regime som en overdreven og ublu periode; i henhold til Khoniates ble de økte skattene ødslet på hans borgeres bekostning. Om man leser greske lovprisende tekster eller latinske eller orientalske kilder er inntrykket det samme med Khoniates’ bilde av en keiser som ødslet penger på alle mulige måter, og sjelden økonomiserte i en sektor for å kunne utvikle en annen.<ref name="P121">Paparrigopoulos, K.: ''History of the Greek Nation'', Db, s. 134</ref> Manuel sparte ikke penger på hæren, marinen, diplomatiet, seremonier, palassbygging, familien [[Huset Komnenos|Komnenos]], og til alle andre som søkte patronasje og beskyttelse. En betydelig andel av dette forbruk var rent økonomisk tap for riket som subsidier som ble tømt inn i Italia og korsfarerstater, og store summer som ble benytter på de mislykkede militære ekspedisjonene i 1155-1156, 1169, og 1176.<ref name="Niketas1">(Khoniates) Choniates, N.: ''O City of Byzantium, Annals of Niketas Choniates'', s. 96-97<br />* Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s 173</ref>

Problemene som dette skapte ble avbalansert til en viss grad av hans suksesser, særlig på [[Balkan]]; han utvidet rikets grenser i Balkan, sikret hele [[Hellas]] og [[Bulgaria]]. Hadde han vært mer heldig i alle sine eventyr ville han ikke bare ha kontrollert den mest produktive jordbrukslandet rundt østlige Middelhavet og [[Adriaterhavet]], men også all handel i området. Selv om han ikke nådde sine mest ambisiøse mål, skaffet hans kriger mot [[Ungarn]] ham kontroll over kysten i [[Dalmatia]], de rike jordbruksområdene i [[Sirmium]] (dagens [[Sremska Mitrovica]]), og handelsrutene langs [[Donau]] fra Ungarn til [[Svartehavet]]. Etter sigende skal hans militære ekspedisjoner på Balkan ha skaffet stort krigsbytte i form av [[slave]]r og buskap;<ref name="M174">Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s. 174</ref> Kinnamos var imponert over mengden av våpen som var blitt samlet opp fra ungarske døde etter slaget i 1167.<ref name="G274">Cinnamus, J.: ''Deeds of John and Manuel Comnenus'', s. 274</ref> Og selv om Manuels kriger mot tyrkerne antagelig betydde et nettotap fikk hans kommandanter utbytte i form av buskap og fanger ved minst to anledninger.<ref name="M174" />

Det tillot at de vestlige provinsene blomstret i en økonomisk oppsving som hadde begynt i løpet av tiden av hans bestefar Alexios I og som fortsatte til slutten av århundret. Faktisk har det blitt argumentert Østromerriket på 1100-tallet var rikere og mer framgangsrikt enn noen gang siden den [[Persia|persiske]] invasjonen under regimet til keiser [[Herakleios]], rundt 500 år tidligere. Det er gode bevis fra denne perioden på nye konstruksjoner og nye kirker i selv fjerne områder som gir sterke hentydninger om at rikdommen var utstrakt.<ref name="Angold">Angold, M.: ''The Byzantine Empire, s. 1025-1204''</ref> Handelen blomstret også; det har blitt løselig beregnet at [[Konstantinopel]]s befolkning, det største handelssentrum i riket, besto av mellom en halv og en hel million mennesker, noe som gjorde den til den største i hele Europa. En betydelig kilde til Manuels rikdom var ''kommerkion'', en tollavgift i Konstantinopel på all import og eksport.<ref name="kom">Harris, J.: ''Byzantium and the Crusades'', s. 25</ref> Det ble konstatert at denne hadde samlet 20 000 ''hyperpyra'' hver dag.<ref name="kom2">Harris, J.: ''Byzantium and the Crusades'', s. 26</ref>

I tillegg gjennomgikk den bysantinske hovedstaden en utvidelse. Konstantinopels kosmopolitiske karakter hadde blitt forsterket med ankomsten av italienske handelsmenn og korsfarere på veg til [[Det hellige land]]. Handelsmenn fra [[Venezia]], [[Genova]] og andre italienske byer åpnet havnene i [[Egeerhavet]] for handel, og skipsfarten med varer fra korsfarerrikene ''outremer'' (oversjøisk) og [[Fatimid|Fatimid-kalifatet]] i Egypt til vesten og handel med Østromerriket via Konstantinopel.<ref name="Day">Day, G. W.: ''Manuel and the Genoese'', s. 289-290</ref> Denne handelen langs sjøvegene stimulerte byene i Hellas, [[Makedonia (område)|Makedonia]] og de greske øyene i Egeerhavet, og skaffet nye kilder til rikdom i en ellers hovedsakelig jordbruksøkonomi.<ref name="M143-144">Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s. 143-144</ref> [[Thessaloniki]], den nest største byen i Østromerriket, var vertskap for en rekke sommermarkeder som trakk til seg handelsmenn fra hele Balkan og enda lengre unna til sine stappfulle markedshaller. I Korint ga silkeproduksjonen en voksende økonomi. Alt dette er et vitnemål på suksessen til keiserne fra [[Huset Komnenos|Komnenos]] til å sikre en ''Pax Byzantina'' i disse betydningsfulle områdene.<ref name="Angold" />

=== Ettermæle og arv ===
[[Fil:The Byzantine Empire, c.1180.PNG|thumb|300px|Kart over Det bysantinske rike under keiser Manuel, ca 1180.]]

For [[Retorikk|retorikerne]] ved keiserens hoff var Manuel den «himmelske keiser». En generasjon etter hans død refererte Niketas Khoniates til ham som «den mest velsignede blant keiserne», og et århundre senere beskrev Johannes Stavrakios ham som «storslått i gode handlinger». Johannes Phokas, en soldat som kjempet i Manuels hær, karakteriserte ham noen år senere som «verdensfrelseren» og en storartete keiser.<ref name="DH">Harris, J.: ''Byzantium and the Crusades''<br />* Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', 3</ref> Manuel kom til å bli husket i Frankrike, Italia og korsfarerstatene som den mektigste herskeren i verden.<ref name="Stone" /> En analytiker fra [[Genova]] noterte at med at da han døde, «herre Manuel av himmelsk minne, den mest velsignede keiser av Konstantinopel... hele kristendommen pådro seg stor ruin og skade».<ref name="DM">Day, G. W.: Manuel and the Genoese, s. 289-290<br />* Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', 3</ref> [[Vilhelm av Tyr]] kalte Manuel for «en klok og taktfull prins av stor prakt, verd å prise i enhver henseende», «en meget dyptfølt mann med en energi uten like», hvis «minne vil for alltid bli holdt i velsignelse». Manuel ble ytterligere lovprist av [[Robert de Clari]] som en «rettmessig mann, (...) og rikest av alle kristne som har vært, og den mest gavemilde».<ref name="RoC">Robert of Clari: [http://www.deremilitari.org/resources/sources/clari1.htm 18 «Account of the Fourth Crusade»]   {{Wayback|url=http://www.deremilitari.org/resources/sources/clari1.htm |date=20050213114657 }}</ref>

En fortelling som minner om den innflytelse som Manuel hadde i korsfarerstatene i særdeleshet kan fortsatt bli sett i kirken for Den hellige fødsel i [[Betlehem]]. På [[1160-tallet]] ble navet dekorert på nytt med [[mosaikk]] som viste kirkens råd.<ref>Zeitler, Barbara: «Two Iconostasis Beams from Mount Sinai: Object Lessons in Crusader Art», i ''Crusader art in the Holy Land: from the Third Crusade to the fall of Acre''. Ved Jaroslav Folda (red.). Cambridge University Press, 2005</ref> Manuel var en av beskytterne for dette arbeidet. På sørveggen er det en inskripsjon på gresk: «det nærværende arbeidet ble ferdiggjort av Ephraim, munk, maler og mosaikker, i regimet til den store keiser Manuel Porphyrogennetos Komnenos og i tiden av den store konge av Jerusalem, Amalrik.» At Manuels navn ble plassert først var en symbolsk, offentlig anerkjennelse av Manuels overherredømme som lederen av den kristne verden. Manuels rolle som beskytter av ortodokse kristne og kristne hellige steder generelt er også tydelig i hans suksessfulle forsøk på å sikre rettighetene over Det hellige land. Manuel deltok i byggingen og dekoreringen av mange kirker og greske klostre i Det hellige land, inkludert [[Den hellige gravs kirke]] i [[Jerusalem]] hvor takket være hans innsats kunne bysantinsk presteskap utføre gresk liturgi hver eneste dag. Alt dette ble gjennomført og forsterket hans posisjon som overherre over korsfarerstatene med hans hegemoni over [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og [[Jerusalem]] sikret ved enighet med henholdsvis [[Reynald av Châtillon]], prins av Antiokia, og [[Amalrik I av Jerusalem|Amalrik]], konge av Jerusalem. Manuel var også den siste bysantinske keiser som, takket være hans militære og diplomatiske suksess på Balkan, kunne kalle seg selv for «hersker av Dalmatia, Bosnia, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Ungarn».<ref name="S372-373">Sedlar, J. W.: East Central Europe in the Middle Ages, ss. 372-373</ref>

Østromerriket så imponerende ut da Manuel døde i [[1180]] etter å ha akkurat rukket å feire forlovelse av hans sønn [[Alexios II Komnenos]] til datteren av den franske konge.<ref name="M194">Magdalino, P.: ''The Medieval Empire'', s. 194</ref> Takket være diplomatiet og den militære makten til Alexios, Johannes, og Manuel var Det bysantinske riket en stormakt, økonomisk framgangsrikt og med sikre, trygge grenser. Men likevel var det alvorlige problemer. Internt krevde det bysantinske hoffet en sterk leder for å holde det hele sammen, og etter Manuels død ble stabiliteten truet innenfra. En del av de utenlandske fiendene lurte ved grensene og ventet på en sjanse til å angripe, særlig tyrkerne i Anatolia som Manuel til sist ikke hadde greid å beseire, og dessuten [[Normannere|normannerne]] på [[Sicilia]], som allerede hadde forsøkt, om enn uten hell, å invadere Østromerriket flere ganger. Selv den italienske handelsbyen Venezia, Østromerrikets viktigste allierte i den vestlige verden, hadde fått et vanskelig forhold til riket ved Manuels død i 1180. Gitt denne situasjonen ville det ha krevd en sterk leder for å sikre riket mot de utenlandske truslene som nå truet, og gjennomopprette den utvannede keiserlige skattkiste. Men Manuels sønn var en mindreårig og hans upopulære regime ble veltet av et voldelig statskupp. Denne urolige etterfølgelsen svekket den dynastiske fortsettelsen og den solidaritet som utgjorde styrken i den bysantinske staten.<ref name="M194" />