Redigerer Man (avsnitt)

=== Den norrøne arv ===
{{Utdypende artikkel|Norrøn-gælere}}
[[Fil:Br Olsen;185A, Andreas.jpg|thumb|Rester av et manxkors, kalt «Thorwald's Cross», navngitt etter en runetekst, ''Þorvaldr reisti kross þe[nna]'' – «Torvald reiste (dette) korset».]]
Dagens Man er stolte av både sin norrøne og keltiske fortid,<ref>''Discover Celts and Vikings in Man'': «To folk, keltere og vikinger, har vært de karakteriserende elementer i sammensmeltningen av den manske identitet. Det velbevarte historiske landskapet til Man inneholder fortsatt mange av deres relikvier, og gir en konstant påminnelse om vår nasjonale karakter.» Side 3 i en brosjyre fra Manx National Heritage i serien The Story of Mann.</ref> og få steder på De britiske øyer er den norrøne tilstedeværelsen mer framtredende enn på Man, noe som også framgår i opprinnelsen av våpenskjoldet med tre bein, og tinget på Tynwald. Manx Museum i Douglas og House of Manannan i [[Peel (Man)|Peel]] er to museer som begge gir et godt inntrykk av den 400 år lange tiden med norrøn tilstedeværelse på Man. Det finnes flere bosetninger fra vikingtiden, som ved [[The Braaid]] som har spor av både et keltisk [[rundhus]] og to norrøne [[Langhus (bygning)|langhus]], et eksempel på sameksistens mellom de to befolkningene. Det er flere gravhauger etter nordboer over hele øya, som Cronk Mooar, [[Båtgraven i Ballateare|Ballateare]], [[Knock-y-Doonee-gravhaugen|Knock y Doonee]] og ved [[Balladoole]]. Ved sistnevnte ble en norrøn [[hedning]] på 900-tallet lagt til hvile i en båtgrav på toppen av en høyde hvor stående steiner former et skip. På [[St Patrick's Isle]] i Peel er det avdekket flere norrøne graver, hvor den mest framtredende var den til «The Pagan Lady» («Den hedenske frue»). Hennes smykker av [[rav]] og andre gravgjenstander er utstilt i Manx Museum.<ref>Engberg Ekman, Marita, red.: ''Destination Viking. Western Viking Route''. North Sea Viking Legacy. Visby 2001. Side 127-135</ref>

[[Manske runesteiner]] og [[manxkors]] av stein finnes i særlig rikt omfang på Man. Det har blitt bevart så mange som 26 runesteiner på Man, mot til sammenligning 33 i hele Norge.<ref name="page227" /> Det er funnet totalt 180 manxkors, [[Keltisk høykors|keltiske høykors]] gjort på Man, hvor en del av disse er gjort av norrøne håndverkere som arbeidet i både keltisk og norrøn tradisjon. En av dem har selvbevisst identifisert seg selv som Gaute («Gautr gjorde den, og alle på Man»). De fleste står fortsatt i kirkegårder og kirker, som [[Kirk Andreas]], [[Kirk Michael]] og den gamle kirken i [[Braddan]].<ref>Cubbon, A. M.: ''The Art of the Manx Crosses''. Manx National Heritage, 3. utg. 1983, opptrykk 1996. Side 3-4; 18, 19</ref>

Gæliske stedsnavn finnes i ''Beg'' (liten), ''Bella'' (gård, huset til), ''Bayr'' (veg), og norrøne navn er i bruken med ''fell'' (fjell), ''rick''/''wick'' (vik, bukt), ''Cardle'' (fra ''kvernárdalr'', kverndal, Eskdale (fra ''eskedalr'', askdal),<ref>Broderick, George: [http://www.george-broderick.de/iom_docs/iom_place-names.htm Place-names of the Isle of Man]  {{Wayback|url=http://www.george-broderick.de/iom_docs/iom_place-names.htm |date=20091231015819 }}, veldokumentert artikkel med noen få unøyaktigheter.</ref> hvorav de mest kjente er [[Snaefell]] (Snøfjell), [[Laxey]] (Lakselv), [[Langness]] utenfor Castletown. Den langvarige norrøne perioden førte også til et betydelig antall norrøne personnavn, men i ettertid har bortimot alle blitt keltifisert, fått den irske endelsen Mac og gjennomgått en form for fonetisk forvanskning som gjør dem utydelige i dag.<ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxnb/v02p044.htm Manx Surnames], Manx Note Book, vol I, 1885.</ref> En del personnavn som Olave / Aulay (Olav), Cutell (Mac Kjetil), Crennell (fra Mac Ragnvald), Sytric (Sigtrygg) vitner også om nordboere.<ref>[http://www.isleofman.com/Tourism/FactFile.aspx Island factfile – Introduction]   {{Wayback|url=http://www.isleofman.com/Tourism/FactFile.aspx |date=20100723031714 }}</ref><ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxnb/v10p053.htm Manx Surnames, Names of Scandinavian Origin], Manx Note Book, vol III, 1887</ref>

Også [[norrøn mytologi]] og forestillinger har satt sitt preg på Man, hvor [[torsdag]] ble sett på som en lykkebringende dag og egnet for bryllup. [[Balder]] er sporet i mansk [[folkeminne]]; «Baaltinn» viser til en lokal skikk med å tenne bål på fjelltopper, men senere ble brent bål på hver ''bella'' eller landsby for å la vinden drive røyken over åkrene, krøtterne og folk.<ref>Kermode, P. M. C. (1904): ''Traces of the Norse Mythology in the Isle of Man'', kapittel [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/tnm/tnm02.htm «Mythology»], sacred-texts.com</ref>