Redigerer Kristendom (avsnitt)

===Urkirken===
Urkirkens historie omfatter tiden fra den første kirkes etablering etter Jesu død og oppstandelse frem til ca. år [[100]].

*Ifølge kristen tro startet kristendommen som en av mange andre små jødiske sekter i samtiden bestående av [[Jesu disipler]] og kretsen rundt dem. Jesus fra Nasaret var deres lærer. Han talte i lignelser, gjorde godt mot mennesker, utfordret det religiøse maktapparatet og helbredet syke. Først gradvis innvier han sine disipler i sin «messianske hemmelighet» – at han er Guds Sønn; jødenes [[Messias]]; at han skal lide og dø og oppstå på den tredje dag. 
*Hans budskap er [[eskatologi]]sk – at tiden står ved sitt endelige opphør da Guds rike skal bryte frem. Først da hans jordiske gjerning var nær fullbyrdet, erkjenner disiplene at han er den Messias som han hadde sagt. 
*Før sin lidelse og død i [[den jødiske påske]]n spiser han [[påskemåltidet]] med sine disipler og innstifter det til minne om seg. 
*Han dømmes deretter for [[gudsbespottelse]] i det jødiske [[Sanhedrin]] og dømmes til døden ved [[korsfestelse]] av den romerske prefekten [[Pilatus]]. 
*På den tredje dag står han opp fra de døde, bevitnet først av [[Maria Magdalena]] i følge med noen andre kvinner og senere av disiplene. Den oppstandne står frem for dem som en både fysisk og en metafysisk skikkelse – hans legeme er herliggjort, han går gjennom vegger og dører – og disiplene kjenner ham først ikke igjen. 
*I førti dager etter sin oppstandelse klargjør Jesus sitt budskap for disiplene, at han er gitt all makt i himmel og på jord. Han innvier [[apostel|apostlene]] til å videreføre hans jordiske gjerning, de skal vokte hans hjord, fø hans lam, døpe i hans navn og gjøre alle folkeslag til hans disipler. Selv skal han fare bort for å innta sin himmelske kongetrone, der han sammen med Faren skal regjere inntil tidens opphør, da han skal komme igjen til jorden for å holde dom over levende og døde. 
[[Fil:AscensionofChrist2.jpg|right|thumb|Jesu himmelfart. Malt av Il Garofalo [[1520]]]]
*[[Kristi himmelfart]]sdag tas han bort fra disiplenes øyne, men ti dager senere, på [[pinse]]dagen mottar disiplene [[Den hellige ånd]], tre tusen mennesker døpes. Den første kirke – '''urkirken''' – er dermed etablert i [[Jerusalem]]. Virksomheten i denne første kirke er beskrevet i [[Apostlenes gjerninger]]. 
*Deretter begynte en omfattende [[misjon]]svirksomhet, først i den jødiske [[diaspora]] inne på det gresk-romerske kulturområdet, i [[Antiokia]] og [[Alexandria]] hvorfra den spredte seg til nye områder i [[Lilleasia]], til [[Korint]], [[Kypros]] [[Malta]], [[Roma]], til nåværende [[irak]]iske områder, etter tradisjonen også helt til [[India]]. Kristendommen var i denne fase og i lang tid fremover en byreligion. 
*I år [[49]] avholdes det såkalte [[apostelmøte]]t. I perioden fra ca. år [[65]] til år [[90]] er de fire [[evangelium|evangelier]] blitt til. Etter 10-20 år etter kirkens etablering er kristne menigheter dannet i hele det gresk-romerske kulturområdet.
*Allerede i den første tid oppsto [[kristenforfølgelser]], først fra jødene, deretter fra romerske myndigheter. Kirkens [[martyr|protomartyr]] er [[Stefan diakonen]], som ble steinet til døde i [[Jerusalem]]. Et stort antall av apostlene led [[martyr]]døden, blant disse [[apostelen Peter]], som var Romas første biskop, [[apostelen Paulus]] samt [[apostelen Jakob|apostlene Jakob]] og [[Apostelen Andreas|Andreas]]. Apostelen Paulus hadde selv før sin omvendelse vært delaktig i forfølgelser, da under navnet Saulus. 
*Paulus er ved siden av Jesus kristendommens viktigste person, idet det er han som etter sin omvendelse formulerer kristendommens universelle perspektiv som gjør det mulig for den første kirke å bryte med sin jødiske sektstatus, innta [[hellenismen|det hellenistiske kulturområdet]] og bli en verdensreligion. Paulus formulerer dette perspektivet i sitt kjente utsagn «Her er ikke lenger jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri, dere er alle ett i Jesus Kristus». 
*Utenom de [[kanonisk|kanoniserte]] skrifter som inngår i Bibelen, har vi en rekke andre kristne kilder fra denne tidligste fase, blant de viktigste er [[de apostoliske fedre]], [[Barnabas]]' skrifter (død ca. år [[60]], [[Ignatius av Antiokia]]s brev (død ca. år [[100]]), paven [[Klemens av Alexandria]] (død ca. år [[97]]), [[Polykarp]] (død ca. [[155]]), [[Papias]] (død ca. [[130]]) og [[Hermas' hyrde]]. Blant skrifter som for øvrig tilskrives de apostoliske fedre, er '''Didache''', den første kristne lærebok. Av ikke-kristne kilder som beskriver kristendommen i dens tidligste fase er den romerske forfatteren og juristen [[Plinius]], som i et brev til keiseren undrende forteller om de kristne at de «tilber Kristus liksom en gud». I tillegg kommer den den jødiske historikeren [[Josefus]].
*Divergerende teologiske oppfatninger gjorde seg gjeldende allerede i den første tid. Den første [[kjetteri|vranglære]] som urkirken tok oppgjør med, var [[Markion]], som hadde mange tilhengere i Roma, og som hevdet et [[gnostisismen|gnostisk]] syn på Kristus.