Redigerer Krimkrigen (avsnitt)

=== Militær betydning ===
==== Militær utdanning og lederskap ====
Etter 25 år med [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]] som militær overbefalshaver var utdanningen av den [[British Army|britiske armeen]] stagnert, noe som ble svært tydelig under Krimkrigen. [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|Prins Albert]] ga den nye overbefalshaveren [[Henry Hardinge]] i oppdrag å forbedre den britiske armeen. Et tiltak var byggingen av leiren i  [[Aldershot]], «The Home of the British Army»; navnet «Aldershot» var i [[viktoriansk tid]] synonymt med utdanning av den britiske armeen.

Det gamle britiske systemet med salg av militære offiserutnevnelser («sale of commissions») ble nøye gransket i løpet av Krimkrigen. Under [[slaget ved Balaklava]] ble [[angrepet til den lette brigade|den lette brigades]] fatale angrep dråpen som førte til at hele systemet med salg av utnevnelser ble avskaffet. Slike salg av militære offisersgrader til rikmanns- og adelsønner uten militær bakgrunn eller utdannelse hadde vært vanlig praksis i de fleste europeiske hærer, og den britiske hæren var den siste som avskaffet dette systemet.

==== Nye skytevåpen ====
[[Fil:Enfield Geschosse 3.jpg|thumb|left|Varianter av [[minié-prosjektil]]er til ''Enfield Rifled Musket''. Til venstre et prosjektil fra Krimkrigen, i midten fra [[den amerikanske borgerkrigen]], til høyre et moderne prosjektil for blinkskyting]]
Krigen førte til moderne former for militær taktikk som [[skyttergrav]]er og indirekte [[artilleri]]ild. [[Minié-projektil]]et ble introdusert på 1840-tallet. Det var innhult bak og ekspanderte når kruttladningen gikk av i kammeret. Denne formen for prosjektil tillot at kulen kunne være noe mindre enn løpsdiameteren uten at det gikk ut over presisjon og rekkevidde, samtidig som prosjektilet hurtig kunne puttes ned i løpet. Tidligere hadde dette kun vært mulig med glattborede musketter.<ref>Bakladingsgeværer kom først i bruk under [[den amerikanske borgerkrigen]], i 1866</ref> Den britiske hæren var akkurat i ferd med å gå over til [[Modell 1853 Enfield]], en ny og langtrekkende [[rifle]] som var effektiv på 800 meter, mens russerne fortsatt brukte glattborede [[muskett]]er med en rekkevidde på 200 meter. Samtidig bygget taktikken og troppeformasjonene i stor grad fortsatt på [[Napoleonskrigene]]s erfaringer,<ref>blant annet som følge av at britene hadde forsømt opplæring og utdanning</ref> og resultatet ble flere blodbad, særlig i begynnelsen. Britiske rapporter bemerket at minié-prosjektilene kunne slå gjennom både tre og fire mann når russerne rykket fram med sine utskrevne soldater i tette formasjoner .<ref>Myatt, F. (1979): ''The illustrated enencyclopedia of 19th century firearms''. Salamander books, New York, side 50</ref>

Det britiske Enfield-geværets effektivitet førte til at Preussen og andre større europeiske militærmakter utrustet hele infanteriet med rifler, noe som tidligere bare var forbeholdt de såkalte jegertroppene. De nye riflene var så imponerende at det kort etter krigen ble vurdert å droppe artilleriet i framtida – den diskusjonen døde riktignok fort bort.

==== Dampskip og skyttergraver ====
[[Fil:French floating battery Lave.jpg|thumb|Det franske pansrede flytende batteri ''Lave'' (se [[stykkpram#Pansrede stykkprammer|Stykkpram]]), som sammen med de lignende ''Tonnante'' og ''Dévastation'' ødela russiske landbatterier under [[Slaget ved Kinburn (1855)|slaget ved Kinburn]] i Krimkrigens siste fase.]]
Krigsskip med pansrede stålplater ble for første gang satt inn under Krimkrigen. Dampdriften ga skipene høyere hastighet og gjorde dem uavhengige av vind. Nytt var også moderne artilleri med eksploderende granater. Under beleiringen av Sevastopol lå britenes hovedbase i havnebyen Balaklava, og i 1855 bygde de jernbanehistoriens første strategiske strekning for transport av forsyninger; den gikk mellom havna og den britisk-franske beleiringsarmeen ved Sevastopol. Krimkrigen var samtidig historiens første [[skyttergravskrig]]. Særlig under beleiringen av Sebastopol ble det bygget enorme nettverk av skyttegraver.<ref>{{ cite book |editor1=Finnish Oriental Society |editor2=Suomen Itämainen Seura | title =Studia Orientalia | url =https://books.google.com/books?id=aEbtAAAAMAAJ | volume =95 | publisher =Finnish Oriental Society, Suomen Itämainen Seura | date =2003 | access-date =2017-10-29 | quote =The Crimean War did have its own innovations: massive trench works and trench warfare [...]. | isbn =9789519380544 }}</ref> Selv om det ikke var åpenbart den gangen, skulle dette sette standarden for moderne krigføring de neste 60 årene.<ref>{{ cite book | last1 = Keller | first1 = Ulrich | year = 2002 | title = The Ultimate Spectacle: A Visual History of the Crimean War | url = https://books.google.com/books?id=-eWOAQAAQBAJ | location = New York | publisher = Routledge | publication-date = 2002 | isbn = 9781134392094 | access-date = 2017-10-30 }}</ref> Videre stilte tragedien med ''den lette brigade'' spørsmål ved det klassiske kavaleri-angrepet, som viste seg å være ineffektivt stilt overfor moderne hurtigskytende våpen.

==== Telegraf ====
Den elektromagnetiske [[Telegrafi|telegrafen]] ble for første gang brukt i storstilte strategiske og taktiske operasjoner. På russisk side fantes det allerede før krigen flere [[Optisk telegraf|optisk-mekaniske telegraflinjer]] ([[Claude Chappe|Chappe]]-systemet) fra Moskva  til St. Petersburg og videre til Warszawa, og en linje fra Moskva til Sevastopol. Med optisk telegraf kunne en enkel nyhet formidles på ca. to dager. I 1854 begynte Russland å bygge betydelig hurtigere elektromagnetiske telegraflinjer fra Moskva, også de gikk til St. Petersburg og Warszawa, samt i sydlig retning mot Odessa og Sevastopol. Disse linjene ble ferdigstilt i 1855 og gjorde det mulig for russerne å koordinere forflytning av tropper og utstyr og hurtig få kontakt med Berlin for bestilling av krigsutstyr. De allierte forlenget den elektromagnetiske telegraflinjen fra London over Paris og til București fram til Varna ved Svartehavet. I april 1855 ble en 550 km lang [[Undervannskabel|undersjøiske kabel]] av jerntråd isolert med [[guttaperka]] lagt fra Varna til Balaklava på bare 18 dager. Dermed kunne tiden en melding brukte mellom Paris og Krim forkortes fra tidligere mellom 12 og 20 dager til nå bare 24 timer. Britene og franskmennene tok dessuten i bruk felttelegraf for første gang; kabelen ble lagt ned ved hjelp av en vogn utstyrt med plog eller i grøfter i jorda. Men både den undersjøisk kabelen og felttelegrafen ble kortvarig. Felttelegrafenes linjer ble ofte brutt, og den undersjøiske kabelen ble brutt i desember 1855, kort etter Sevastopols fall, uten at man fikk reparert den. Det er forsket lite på de nye kommunikasjonsmidlenes betydning for krigsforløpet, men for de allierte blir to aspekter trukket fram: for første gang nådde nyheter fra fronten fram til offentligheten i Storbritannia og Frankrike på kort tid, noe som trakk krigføringen inn på den politiske arena. Dessuten forlenget den militære kommandokjeden seg helt inn i hovedkvarterene i Paris og London. Befalshaverne i felten hadde et ambivalent forhold til dette, fordi de mente at effektiviteten sank når statsoverhodene blandet seg inn i de taktiske avgjørelsene som tidligere ble tatt ute i felten. Den britiske general Simpson skal ha sagt: ''«Telegrafen har ødelagt alt!»'' Den franske general Canrobert la ned sin kommando blant annet på grunn av Napoléon IIIs telegrafiske innblanding i ledelsen av felttoget.<ref>Beauchamp, Ken: ''History of Telegraphy'', Stevenage 2001 s. 103-108.</ref>

==== Millitære utgifter ====
Alt i alt førte Krimkrigen til høyere militærutgifter for alle stater. Russland skaffet seg sine første kanoner med riflede løp og bakladnings-geværer, blant annet Remington M1867, som også det norske og svenske forsvaret tok i bruk sin egen variant av ([[Remington-gevær M/1867]]). Østerrike-Ungarn pådro seg så stor statsgjeld på grunn av opprustning etter Krimkrigen at spareprogrammet førte til at hele enheter ble oppløst, noe som i større grad bidro til nederlaget i [[slaget ved Königgrätz]] enn det overvurderte ''Zündnadelgewehr'' («[[nålegevær]]et»).