Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Sykdom og død ===
[[Fil:Raphael Baptism Constantine.jpg|thumb|''Konstantins dåp'', slik det ble tenkt av studenter av [[Raphael]].]]
Konstantin hadde kjent at døden snart ville komme. Innenfor Kirken til de hellige apostler hadde han i all hemmelighet forberedt et endelige hvilested for seg selv.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 4.58–60; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 259.</ref> Det skjedde raskere enn han hadde forventet. Kort tid etter påsken 337 ble han meget syk.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 4.61; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 259.</ref> Han forlot Konstantinopel for de varme badene i sin mors by Helenopolis (Altinova) ved sørkysten av Nikomedia (i dag kalt for [[İzmit]]). Der, i en kirke som hans mor hadde bygd i ære for helgenen [[Lucian av Beauvais]], ba han og der innså han at han var døende. Ved å søke renselse ble han en [[katekumenat]], og forsøkte å reise tilbake til Konstantinopel, men kom ikke lenger enn til forstaden av Nikomedia.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 4.62.</ref> Han tilkalte biskopene og fortalte om sitt håp å bli døpt i elven Jordan hvor det var skrevet at også Kristus hadde blitt døpt. Han krevde dåp med en gang, ga løftet om å leve et mer kristent liv om han skulle få overleve sin sykdom. Biskopene, nedtegnet Eusebius, «utførte de hellige seremonier i henhold til skikken.»<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 4.62.4.</ref> Han valgte [[Eusebios av Nikomedia]], biskop av Nikomedia, som sin døper.<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 75–76; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 82.</ref> Han fulgte en samtidig skikk som utsatte dåpen fram til etter barndommen. Ettersom Konstantin var såpass gammel, eller syk kunne han ikke bli dyppet ned under vannet for å bli døpt, og derfor ble reglene for døpingen endret til hva de er i dag, og vannet ble kun lagt på forhodet i vestkirken mens dåp med hel neddykking fortsetter i østkirken.. I denne tidlige kristne perioden ble barnedåp, selv om det ble praktisert (vanligvis ved nødvendighet), ennå ikke blitt fast praksis i vest.<ref>Finn, Thomas M. (1992): ''Early Christian Baptism and the Catechumenate: East and West Syria'', Collegeville: The Liturgical Press/Michael Glazier; Rousseau, Philip (1999): «Baptism» i: ''Late Antiquity: A Guide to the Post Classical World'', red. G.W. Bowersock, Peter Brown, & Oleg Grabar, Cambridge, MA: Belknap Press.</ref>

Det hadde blitt antatt at Konstantin hadde utsatt dåpen så lenge som han kunne for å få [[syndsforlatelse]] for så mye som mulig.<ref>Amerise, Marilena: «'Il battesimo di Costantino il Grande».</ref> Eller at han hadde tatt til seg kristendommen av praktiske, kalkulerende grunner, og først da døden krøp inn på ham vendte han seg til den. Han døde i en villa som ble kalt for Akhyron den siste dagen av den femtiende dagen av [[pinse]]n som fulgte direkte etter [[påske]] den 22. mai 337.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 4.64; Fowden, «Last Days of Constantine», 147; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 82.</ref>

Selv om Konstantins død førte til konklusjonen av den persiske kampanjen i Eusebius' fortelling, de fleste andre kilder rapporterer at hans død skjedde mens den foregikk. Keiser [[Julian den frafalne|Julian]], en nevø av Konstantin, skrev på midten av [[350-tallet]] at det persiske [[Sasanide-dynastiet]] slapp unna straff for sine onde handlinger ettersom Konstantin døde «midt i forberedelsene av sin krig».<ref>Julian, ''Orations'' 1.18.b.</ref> Tilsvarende redegjørelser er gitt i ''Origo Constantini'', et anonymt dokument komponert mens Konstantin fortsatt levde, og som lar Konstantin dø i Nikomedia;<ref>''Origo Constantini'' 35.</ref> teksten ''Historiæ abbreviatæ'' av [[Aurelius Victor|Sextus Aurelius Victor]], skrevet i 361, la Konstantin dø på en eiendom i nærheten av Nikomedia kalt Akhyrona mens han marsjerer mot perserne;<ref>Sextus Aurelius Victor, ''Historiæ abbreviatæ'' XLI.16.</ref> og ''Breviarium'' av Eutropius, en håndbok satt sammen i 369 for keiser [[Valens]], lar Konstantin dø i en navnløs villa i Nikomedia.<ref>Eutropius, ''Breviarium'' X.8.2.</ref> Fra disse og andre tekster har en del historikere konkludert at Eusebius' ''Vita'' var redigert med den hensikt å forsvare Konstantins omdømme mot hva Eusebius så som en mindre positiv og tiltalende variant av kampanjen.<ref>Fowden, «Last Days of Constantine», 148–149.</ref>

Etter Konstantins død ble hans legeme fraktet til Konstantinopel og gravlagt i Kirken for de hellige apostler der.<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 75–76.</ref> Han ble etterfulgt av sine tre sønner med [[Fausta]]: [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], [[Konstantius II]] og [[Konstans]]. En rekke stekninger ble drept av tilhengere av Konstantius, mest kjent er Konstantins nevøer [[Dalmatius]] (som hadde rangen som ''cæsar'') og [[Hannibalianus]], antagelig for fjerne mulige utfordrere til en allerede komplisert etterfølgelse. Konstantin hadde også to døtre, [[Konstantina]] (senere erklært som helgen) og [[Helena (hustru av Julian)|Helena]] (hustru av keiser Julian).<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 71, figur 9.</ref>