Redigerer Kina (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
 
Kina er pr. 2017 verdens nest største økonomi med et [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) på {{nowrap|12 237}} milliarder amerikanske dollar.<ref name="verdensbanken-bnp" /> Fra landet åpnet seg opp for utenlandske investeringer og handel i 1979 og frem til 2017 har den gjennomsnittlige årlige økningen i BNP vært på hele 9,5 % (justert for [[inflasjon]]). Denne økningen blir av [[Verdensbanken]] beskrevet som «den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene».<ref name="verdensbanken-økning" /> Lønnsnivået i Kina var i 2017 begynt å nærme seg nivået i Sør-Europa, etter å ha doblet seg de siste ti årene. Kinesiske industriarbeidere tjente da i overkant av 30 kroner i timen, noe som var fem ganger så mye som en indisk industriarbeider.<ref name="lønnsnivå" />

I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon med en vareeksport på {{nowrap|1 200}} milliarder dollar.<ref name="eksportnasjon" /> I 2015 var vareeksporten økt til 2 420 milliarder dollar, en dobling av eksportverdien i løpet av ni år. Importen var samme år 2 017 milliarder dollar, som gir et handelsoverskudd på 303 milliarder dollar i 2015.<ref>Country Report - China. ''IHS Markit'', 13. september 2017.</ref> Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikalier, lettere industrivarer, og våpen. Også servicenæringen har vokst kraftig og utgjør mer enn 40 % av BNP.

Grunnenheten for [[valuta]] i Kina kalles yuan (元), mens den formelle betegnelsen på valutaen som har vært i bruk i Folkerepublikken Kina siden 1949 er [[Renminbi|rénmínbì]] (RMB, 元, «folkets penger»). En yuan deles opp i 10 jiǎo (角), som igjen deles opp i 100 fēn (分), selv om de senere tiårs prisstigning gjør at jiǎo og fēn sjeldnere er i bruk. Yuan og jiǎo er skriftlige og formelle former, og i muntlig tale brukes gjerne ordene kuài («spenn») og máo for henholdsvis yuan og jiǎo.<ref name="Kubler-penger" /> Den største enheten er 100 yuan og den minste er 1 fēn. I vesten forkortes valutaen til CNY og ¥ eller Ұ brukes som symbol.

=== Reformer fra 1980-årene ===
[[Fil:Electronics factory in Shenzhen.jpg|thumb|Elektronikk-fabrikk i [[Guangdong]] (Kanton). Moderne forbrukerelektronikk er ofte designet av vestlige selskaper, mens den faktiske produksjonen foregår hos underleverandører i Kina.]]
De økonomiske reformene som startet i andre halvdel av 1980-tallet, tok sikte på å effektivisere landbruket og overflytte arbeidskraft fra bygda til mer produktiv industri og tjenesteyting i byene. Det ble i starten opprettet [[Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner|spesielle økonomiske soner (SEZ)]] hvor det ble innført markedsmekanismer, privat eiendomsrett og åpen utenrikshandel, for å få i gang eksponeringen av produksjonen mot konkurranse. Fortsatt er om lag ¾ av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men landbrukssektoren utgjør bare 13 % av BNP. Landet er en stor industrinasjon med egenproduksjon av biler, fly, IT-utstyr og andre kapital- og forbruksvarer. [[Guangdong]]-provinsen har stor lisensproduksjon av IT-utstyr og elektronikk, med basis i vekstbyene [[Shenzhen]] og [[Guangzhou]].

Kina ble i 2001 medlem av [[Verdens handelsorganisasjon]]. Det er opprettet børser i [[Beijing]] og [[Shanghai]], i tillegg til den eldre Hang Seng-børsen i [[Hongkong]]. Aksjemarkedene er likevel umodne, myndighetene tillater ikke større fluktuasjoner og griper ofte inn overfor svingninger i aksjekursene. Bankmarkedet er også umodent, noe som har bidratt til framveksten av et grått lånemarked hvor ikke-finansielle bedrifter og privatpersoner låner ut penger. Kina har lenge hatt en fundamental ubalanse i økonomien med høye investeringer og eksport, mens privat forbruk har vært beskjedent. Vestlige land med USA i spissen har anklaget Kina for å administrere en kunstig svak valuta for å styrke egen eksport på verdensmarkedet. Samlet utenriksgjeld har blitt redusert til om lag 12 prosent av BNP, mens statens totale gjeld inklusive innenriks fordringer er økende og har passert 60 prosent av BNP.<ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017], side 43 og 45.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15234.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10238.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 2.730
| 
|  5.059
| 
|  8.570,3
| 
|  11.226,2
| 
| Verdensbanken, IHS
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 2.082,2
| 
| 3.800,5
|
| 6.264,6
|
| 7.958,0
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst % <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 12,7
| 
| 9,2
| 
| 7,8
|
| 6,9
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 2,0
|
| 0,7
|
| 2,5
| 
| 1,4
| 
| IMF
|-
| Renter repo, 1 uke 
|  
|  
| 
|
|  4,6
|
| 2,5
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=CN Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 1.165,8
|  42,7
| 2.407,5
|  47,6
| 4.004,5
|  47,3
| 4.841,0
|  43,8
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/CN?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  4,0
|  
|  4,4
|
|  4,5
|
|  5,1
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=CN Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 973,5
|  35,7
| 1.260,3
|  23,7
| 2.188,3
|  24,2
| 2.431,0
|  22,0
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=CN Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 764,5
|  29,1
| 1.040,2
|  19,9
| 1.956,4
|  21,5
| 2.046,0
|  18,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=CN Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 178,4
|  6,5
| 196,3
|  3,9
| 230,6
|  2,7
| 385,5
| 3,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=RO Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=RO US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|  231,8
|  8,5
| 243,3
| 4,8
| 215,4
|  2,5
|  
|   2,7
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| -0,7
| 
| -3,0
|  
|  -1,5
|
| '' -2,5 '' 
|  IMF
|}

=== Industri, naturressurser og energi ===

Kina er rikt på naturressurser som blant annet kull og jernmalm, samt en betydelig andel av verdensreservene av [[sjeldne jordarter]] (''rare earths''). Landet utnytter olje- og gassforekomster i sør, men er blant verdens største importører av olje.

=== Bilindustri ===
[[Fil:Hongqi E-QM5 001.jpg|miniatyr|Hongqi]]
Bilindustrien i Kina kan spores helt tilbake til Changan Automobile i 1862. På 1950-tallet var bilindustrien hovedsakelig lisensiert og med hjelp fra [[Sovjetunionen|USSR]], og i et veldig lite omfang. Kinas årlige bilproduksjon oversteg en million i 1992, og i 2014 var produksjon på hele 23,7 millioner enheter, som utgjorde 26 % av den globale bilproduksjonen. I 2017 nådde det 29 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://changaneuropa.com/|tittel=CHANGAN – Automobile European Design Center|besøksdato=2023-03-19|språk=en-US|arkiv-dato=2023-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230319115607/https://changaneuropa.com/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/281133/car-production-in-china/|tittel=China car production by type 2021|besøksdato=2023-03-19|språk=en|verk=Statista}}</ref> 

I 1983 signerte [[American Motors Corporation]] (AMC) en 20-års kontrakt for å produsere sine Jeep-modeller i Beijing. Etter det produserte [[Volkswagen]], [[Peugeot]] og en rekke andre bilfabrikanter flere av sine modeller i Kina. Senere er det kinesiske bilmerker som har tatt over.

Rundt 2000 til 2010 ble flere kinesiske bilprodusenter anklaget for å kopiere bilmodeller fra vestlige produsenter. Noen [[BYD Auto|BYD]]-modeller har historisk sett vært lik modeller fra andre merker, inkludert modeller fra [[Lexus]], [[Toyota]], [[Honda]], [[Mercedes-Benz|Mercedes Benz]], og [[Porsche]]. Noen modeller var så like at man kunne benytte bildeler om hverandre, dette gjaldt også andre kinesiske produsenter enn BYD som for eksempel [[Chery]] QQ ([[Daewoo Matiz]]) og [[Zotye]] SR9 ([[Porsche Macan]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/|tittel=BYD SUV Revealed! – Its not a Lexus RV, its not a Lexus RV…|besøksdato=2023-03-19|dato=2011-07-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-07-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110708144704/http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/|url-status=yes}}</ref>{{multiple image
| align             = none
| image1            = Zotye SR9 2 China 2017-03-30.jpg
| width1            = 200
| alt1              = 
| caption1          = 
| image2            = 2014 Porsche Macan (MY15) S wagon (2015-08-24).JPG
| width2            = 200
| alt2              = 
| caption2          = 
| footer            = Zotye SR9 (venstre) og Porsche Macan (høyre)
}}

Kina er nå en stor bilprodusent, ikke minst innen elektriske modeller er de langt fremme teknologisk. I mars 2023 er det over 100 kinesiske bilmerker og 11 av disse blir importert til Norge ([[Polestar]], [[MG (bil)|MG]], [[BYD Auto|BYD]], [[Maxus]], [[Aiways]], [[Lotus (bilmerke)|Lotus]], [[Hongqi (bilmerke)|Hongqi]], [[Dongfeng Motor Corporation|Dongfeng]], [[XPeng|Xpeng]], [[NIO (bilmerke)|Nio]] og [[Jac Motors|Jac]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/motor/nyheter/2022/12/02/7958093/kinesiske-bilmerker-i-norge-i-slutten-av-2022-en-oversikt|tittel=Kinesiske bilmerker i Norge i slutten av 2022 - en oversikt|besøksdato=2023-03-19|dato=2022-12-02|fornavn=Martin|etternavn=Tystad|språk=no|verk=www.finansavisen.no}}</ref>

=== Turisme ===
[[Fil:Tourists photographing Lujiazui from the Bund, 2013.jpg|thumb|Turister fotograferer [[Shanghai]]s skyline fra strandpromenaden kjent som [[The Bund]].]]
Med 60,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Kina det fjerde største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref> Flesteparten av de utenlandske besøkende er imidlertid kinesere fra [[Taiwan]], [[Hongkong]] og [[Macao]], og hvis disse holdes utenfor mottok landet 26 millioner utenlandske turister i 2014. De fleste utenlandske turister kommer fra andre land i Asia, og landene med flest antall turister til Kina er [[Sør-Korea]], [[Japan]], [[Russland]], [[USA]], [[Vietnam]], [[Malaysia]] og [[Mongolia]]. Omtrent 20 % av turister til Kina er europeere, og omtrent halvparten av disse er russere.<ref name="turister" />

=== Større kinesiske foretak ===

Kinas næringsliv domineres av statseide bedrifter, og mange av disse hører blant verdens største konsern i sine bransjer. Alle de store bankene er statlige, og det samme gjelder samtlige fire lisenshavere innenfor telekommunikasjoner. Også de største energiselskapene er statseide, både innenfor oljeproduksjon ([[China National Petroleum Corporation|CNPC]], [[China National Offshore Oil Corporation|CNOOC]], [[Sinopec]], [[PetroChina]]), og innenfor vannkraft- og kullkraftproduksjonen ([[State Grid Corporation of China|State Grid]], [[China Power Investment Corporation|CPIC]]). En del større private selskaper er registrert i Hongkong, og noen større private selskap i Fastlands-Kina har særlig vokst fram innenfor IT-industrien ([[Lenovo]], [[Huawei]], [[Alibaba]]).