Redigerer Kärnten (avsnitt)

== Samfunn ==
[[Fil:Inside Klagenfurt Hauptbahnhof early in the morning.jpg|thumb|Innsiden av Klagenfurt Hauptbahnhof.]]
Kärnten er tynt befolket. Klagenfurt og [[Villach]] er de markant største byene, og deretter er det få byer med over 25&nbsp;000 innbyggere (per 2011). Transport går særlig mellom de tettest befolkede byene, med Klagenfurt og Villach som viktige knutepunkt. Befolkningen har en skilsmisserate, arbeidsledighetsrate og kriminalrate noe under gjennomsnittet i Østerrike. Kärnten er også sterkt katolsk, men har også et høyere antall protestanter enn landsgjennomsnittet. 

=== Byer og urbanisering ===
Kärnten er med i overkant av 59 mennesker per kvadratmeter den nest tynnest befolkede delstaten i Østerrike etter Tirol. Klagenfurt er delstatshovedstad og den største byen i området med ca. 95&nbsp;000 innbyggere. I tillegg til Klagenfurt er også Villach en relativt stor by med omtrent 60&nbsp;000 innbyggere. De to byene har mye kommersiell kontakt. Den tredje største byen er [[Wolfsberg]] med 25&nbsp;000 innbyggere. Det finnes også flere andre byer, som [[Völkermarkt]], [[Friesach]], [[Feldkirchen in Kärnten|Feldkirchen]], [[Hermagor-Pressegger See]], [[Maria Saal]], [[Sankt Veit an der Glan]], [[Spittal an der Drau]], [[Gmünd]] og [[Neuhaus (Kärnten)|Neuhaus]]. 

Bare åtte byer har over 10&nbsp;000 innbyggere, og disse hadde i 2013 tilsammen 243&nbsp;721 av Kärntens 555&nbsp;473 innbyggere.<ref name="urban" /> Byenes folketall øker forsiktig eller avtar i noen grad i Kärnten, så man kan ikke snakke om noen større urbaniseringstrend.<ref name="urban" /> Opererer man med byområde, blir imidlertid urbaniseringen større; Klagenfurt har da 150&nbsp;742 innbyggere (42&nbsp;232 i yttersonen), mens Villach har 98&nbsp;649 innbyggere (39&nbsp;903 i yttersonen), Wolfsberg 38&nbsp;862 (11&nbsp;173) og Spittal an der Drau 36&nbsp;065 innbyggere (14&nbsp;318).<ref>[http://www.statistik.at/web_de/static/stadtregionen_2001_-_zuordung_der_gemeinden_042346.pdf Stadtregionen] - StatistikAustria, 2013</ref> Med denne forståelsen av byområder, har Kärnten en urbaniseringsprosent som er omtrent på linje med resten av Østerrike, som var på 67,67 % av befolkningen i 2011.<ref>[http://de.statista.com/statistik/daten/studie/217716/umfrage/urbanisierung-in-oesterreich/ Österreich: Grad der Urbanisierung von 2001 bis 2011] - Statista, das Statistik-Portal</ref>

=== Samferdsel ===
Seks av de åtte byene med innbyggertall (per 2011) over 10&nbsp;000 er bundet sammen av europavei E66, de to andre er [[Sankt Veit an der Glan]] og [[Feldkirchen in Kärnten]]. Sankt Veit er knyttet til E66 gjennom en annen motorvei, Klagenfurter Schnellstrasse, som går direkte til Klagenfurt. 

Kärnten har en egen flyplass ved Klagenfurt, [[Flughafen Klagenfurt]]. Dette er en liten flyplass som i hovedsak har trafikk til og fra [[Berlin]], [[Köln]] og [[Wien]], men unntaksvis også andre steder. I tillegg er det [[Jernbane i Østerrike|jernbane]] i Kärnten, særlig gjennom [[Klagenfurt Hauptbahnhof]] i Klagenfurt.<ref>[http://www.oebb.at/en/Services/Services_at_the_station/Station_information/Station/index.jsp?pk_bfnr=3642&ort=Klagenfurt&nextrow=1 Klagenfurt Hbf] {{Wayback|url=http://www.oebb.at/en/Services/Services_at_the_station/Station_information/Station/index.jsp?pk_bfnr=3642&ort=Klagenfurt&nextrow=1 |date=20140227013837 }} - ÖBBs hjemmesider, hentet 22. februar 2014</ref>

=== Media ===
Radiosendinger begynte i Østerrike i 1924, og i 1927 kom et eget radiotårn i Klagenfurt. Etter andre verdenskrig ble Kärnten, som del av britisk okkupasjonssone, del av britenes radiosendinger i alpene. På 1950-tallet ble radiosendingene markant forbedret og flere radiotårn kom.<ref name="radio" /> Østerrike avviklet radiomonopolet i 1994, men først i 2004 ble private radiokanaler allment godkjent. Den siste tiden hadde imidlertid mange i Kärnten hørt på italiensk nærradio eller østerriksk nærradio som sendte fra Italia.<ref name="radio" /> [[ORF]] har en egen avdeling for Kärnten, og det finnes også en privatkanal, KT1, som fokuserer på Kärnten.<ref>[http://www.kt1.at/ Hjemmeside] - KT1</ref>

Den første avisen var ''Wöchentliche Intelligenzblatt'', som etter kort tid skiftet navn til ''Klagenfurter Zeitung''.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.k/k441283.htm Kleinmayr, Ignaz Josef] - aeiou.at</ref> Denne avisen opphørte i 1951, med et opphold under Anschluss. Av nåværende aviser er ''[[Kleine Zeitung]]'' den dominerende avisen. Avisen er opprinnelig fra Steiermark, men har lokalvarianter for både Kärnten og Øst-Tirol. Den hadde konkurranse av ''Kärntner Tageszeitung'', men den ble innstilt 28. februar 2014.<ref>[http://kurier.at/kultur/medien/kaerntner-tageszeitung-wird-eingestellt/53.461.542 "Kärntner Tageszeitung" wird eingestellt] - Kurier, 27. februar 2014, hentet 1. mars 2014</ref> ''Meinbezirk'' har en Kärnten-del.<ref>[http://www.meinbezirk.at/kaernten/ Kärnten] - meinbezirk.at</ref>  ''[[Kronen Zeitung]]'' har en lokalavis for Kärnten som heter ''Kärntner Krone''<ref>[http://www.kroneanzeigen.at/index.php?mod=regional&pid=10&show=teilausgabe Kärntner Krone Regionalseiten] - Kroneanziegen</ref> Det finnes også en slovenskspråklig avis, Novice.<ref>[http://www.novice.at/ Novice]</ref>

Det finnes flere forlag i Kärnten, som Wieser Verlag og kunst- og kulturforlaget Ritter Verlag. Det er flere to- eller flerkulturelle forlag, som forlaget til Hermagoras Verein og Drava Verlag, som trykker både på tysk og slovensk, og Kitab Verlag, som fokuserer på både tysk-slovenske bøker og på Midtøsten.

=== Familiemønstre ===
I 2012 var det 998 ekteskapsbrudd.<ref>(og av disse var 989 skilsmisser og 9 annullerte ekteskap) [http://www.statistik.at/web_de/statistiken/bevoelkerung/demographische_indikatoren/index.html Demographische Indikatoren] - Statistik Austria (udatert), hentet 16. februar 2014</ref> Skilsmisseraten ligger på 39,5 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 42,5 %.<ref name="demographische" /> Prosenttallet er representativt for de siste 16 årene; i 1996 passerte prosenten skilsmisser 35 %, og har med unntak av de to påfølgende årene holdt seg over med toppåret i 2008, da 43,61 % skilte seg.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/statistiken/bevoelkerung/scheidungen/023620.html Ehescheidungen und Gesamtscheidungsrate seit 1992 nach Bundesländern] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/web_de/statistiken/bevoelkerung/scheidungen/023620.html |date=20140302124828 }} - Statistik Austria, hentet 26. februar 2014</ref>

Etter at Østerrike godkjente partnerskap i 2010, har 71 partnerskap blitt inngått i Kärnten per mai 2014. På landsbasis er tallet 1892.<ref>[https://www.statistik.at/web_de/statistiken/bevoelkerung/gleichgeschlechtliche_partnerschaften_eintragung_und_aufloesung/partnerschaftsbegruendungen/053657.html Begründungen eingetragener Partnerschaften seit 2010 nach ausgewählten Merkmalen] {{Wayback|url=https://www.statistik.at/web_de/statistiken/bevoelkerung/gleichgeschlechtliche_partnerschaften_eintragung_und_aufloesung/partnerschaftsbegruendungen/053657.html |date=20131114054411 }} - Statistik.at, hentet 1. mars 2014</ref> Dette betyr at Kärnten har 3,75 % av alle inngåtte partnerskap; sett i forhold til at de har 6,5 % av Østerrikes befolkning. 

{| class="wikitable float-right zebra" align=right 
|-
! Religion !! Kärnten !! Østerrike
|-
| Katolsk || 77,2 % || 73,6 %
|-
| Protestantisk || 10,3 % || 4,68 %
|-
| Andre kristne ||  0,98 % || 0,86 %
|-
| Islam || 1,95 % || 4,2 %
|-
| Ortodoks || 0,77 % || 2,2 %
|-
| Gresk-katolske || 0,013 % || 0,023 %
|-
| Jøder || 0,01 % || 0,1 %
|-
| Ikke-kristne samfunn || 0,11 % || 0,24 %
|-
| Uten bekjennelse || 7,85 % || 11,99 %
|-
| Ukjent || 0,75 % || 2 %
|-
|colspan=3|''Tall fra 2001''.<ref name="hauptergebnisse" />
|}

=== Arbeidsledighet og kriminalitet ===
Kärnten hadde en arbeidsledighet i tredje kvartal 2013 på 4,5 %.<ref>Side 12, [http://www.statistik.at/web_de/static/arbeitsmarktstatistik_-_3._quartal_2013_schnellbericht_074415.pdf Arbeidsmarktstatistik 3. Quartal 2013] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/web_de/static/arbeitsmarktstatistik_-_3._quartal_2013_schnellbericht_074415.pdf |date=20140222164147 }} Statistik Austria (udatert, etter 3. kvartal 2013), hentet 16. februar 2014</ref><ref>Det tilsvarer omtrent 12 500 arbeidsledige, og her er det flere kvinner (5,3 %) enn menn (3,9 %) som er arbeidsledige. Jfr Side 65 ff, [http://www.statistik.at/web_de/static/arbeitsmarktstatistik_-_3._quartal_2013_schnellbericht_074415.pdf Arbeidsmarktstatistik 3. Quartal 2013] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/web_de/static/arbeitsmarktstatistik_-_3._quartal_2013_schnellbericht_074415.pdf |date=20140222164147 }} Statistik Austria (udatert, etter 3. kvartal 2013), hentet 16. februar 2014</ref>
I hele Østerrike var andelen arbeidsledige i tredje kvartal 2013 på 4,8 %, altså litt høyere.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/dynamic/statistiken/arbeitsmarkt/074398 3. Quartal 2013: Etwas weniger Erwerbstätige als im 3. Quartal 2012; deutlicher Rückgang bei Vollzeit; höhere Arbeitslosigkeit] - Pressemelling fra Statistik Austria, hentet 26. februar 2014</ref>

[[Fil:Villach - Heilgigenkreuzkirche3.jpg|thumb|left|Heiligenkreuzkirche i [[Villach]].]]
Innen kriminalitet var antall anmeldte saker gått ned med 5,1 % fra første halvår 2012 (13 581 saker) til første halvår 2013 (12 887 saker) i Kärnten. Fra første halvår 2004 (14 573) hadde antall anmeldte saker gått ned med 11,57 %. På landsbasis hadde antall rapporterte saker i 2013 (265 533) gått opp 0,3 % fra 2012, men ned 15,58 % fra 2004<ref>[http://www.bmi.gv.at/cms/BK/presse/files/2882013_PK_KrimEntwicklung1HJ2013.pdf „Kriminalpolizeiliche Lage und Entwicklungen in Österreich“ ] - Presseskriv fra Bundeskriminalamt, 28. august 2013, hentet 26. februar 2014</ref>
Kärnten har dermed en anmeldelsesrate på 23,2 per 1&nbsp;000 innbyggere. Østerrike som helhet har en anmeldelsesrate på 26,63.

=== Religion ===
Kärnten er, som resten av Østerrike, katolsk. Tall fra 2001 (se tabell) viser at andelen katolikker og protestanter er høyere enn i Østerrike for øvrig.<ref name="hauptergebnisse" /> [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]] og [[Hemma von Gurk]] er Kärntens skytshelgener.<ref>[http://www.kath-kirche-kaernten.at/themen/detail/C1548/dioezesanheilige Diözesanheilige] {{Wayback|url=http://www.kath-kirche-kaernten.at/themen/detail/C1548/dioezesanheilige |date=20140817055551 }} - Katholische Kirche Kärnten (udatert), hentet 26. februar 2014</ref><ref>[http://www.heiligenlexikon.de/BiographienH/Hemma_von_Gurk.htm  Hemma von Gurk] - Heiligenlexikon (udatert), hentet 26. februar 2014</ref> Kärnten tilhører [[Gurk bispedømme]], men hovedsetet ble flyttet i 1787 til Klagenfurt.<ref>[http://snl.no/Gurk Gurk] - Store norske leksikon, hentet 26. februar 2014</ref>

Kärntens høye andel av protestanter er den nest høyeste i Østerrike, etter [[Burgenland]].<ref name="hauptergebnisse" /> Dette skyldtes delvis at reformasjonen spredte seg raskt både blant adelen og blant tredjestanden, blant annet gjennom tyske gruvearbeidere og håndverkere. Motreformasjonen var delvis overfladisk i Klagenfurt og Villach.<ref>[http://www.evang-kaernten.at/kirche/detail/C66/geschichte-der-evangelischen-in-kaernten Geschichte der Evangelischen in Kärnten] - Evangelische Kirche Kärnten Osttirol, 4. september 2013, hentet 26. februar 2014</ref>

Til gjengjeld er antall muslimer, ortodokse og folk uten bekjennelse markant lavere. Kärnten har den laveste andel jøder i prosent av landets delstater; antall jøder i Kärnten vært lavt de siste 200 årene.<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0004_0_03967.html CARINTHIA] - Jewish Virtual Library, hentet 26. februar 2014</ref> Delstaten har en høyere prosentandel muslimer enn Burgenland og [[Steiermark]].<ref name="hauptergebnisse" /> Muslimene kommer i hovedsak fra [[Bosnia-Hercegovina]].

=== Utdannelse og forskning ===
Alpen-Adria-Universität Klagenfurt, universitetet i Klagenfurt, har fire fakulteter: Humaniora og samfunnsvitenskap, ledelse og økonomi, interdisiplinære studier og tekniske studier. Universitetet ble dannet i 1970.<ref>[http://www.uni-klu.ac.at/main/inhalt/1.htm Forside] - Alpen-Adria Universität Klagenfurt</ref><ref>[http://www.topuniversities.com/universities/alpen-adria-universität-klagenfurt/undergrad Alpen-Adria-Universitaet Klagenfurt] {{Wayback|url=http://www.topuniversities.com/universities/alpen-adria-universit%C3%A4t-klagenfurt/undergrad |date=20141018042625 }} - Top Universities, hentet 1. mars 2014</ref> Kärnten har også en faghøyskole, dannet i 1995, som finnes i Feldkirchen, Spittal an der Drau, Klagenfurt og Villach.<ref>[http://www.fh-kaernten.at/en/about-cuas.html CUAS - Carinthia University of Applied Sciences] {{Wayback|url=http://www.fh-kaernten.at/en/about-cuas.html |date=20140503001624 }} (engelskspråklig side), Fachhochsschule Kärnten]</ref>

Det vitenskapelige tidsskriftet ''Carinthia'' er utgitt siden 1811.<ref>[http://austria-forum.org/af/AEIOU/Carinthia/Carinthia_english Carinthia (engelsk)] - Austria Forum</ref> Det er det tredje eldste tyskspråklige tidsskriftet, og det eldste nålevende i Østerrike.<ref>[http://ktnv1.orf.at/stories/482746 «Große Feier: 200 Jahre "Carinthia"»], ORK Kärnten.</ref> Bladet har separate serier for humaniora og naturvitenskap.

Innenfor forskning har man blant annet Carinthian Tech Research, som fokuserer på industriorientert forskning.<ref>[http://www.ctr.at/home.html Hovedside] {{Wayback|url=http://www.ctr.at/home.html |date=20140219005952 }} - CTR, hentet 1. mars 2014</ref>
Firmaet Micronas forsker på hardwareløsninger.<ref>[http://www.micronas.com/en Micronas]</ref>

I Klagenfurt finnes det en egen slovenskspråklig videregående skole.<ref>[http://www.slog.at/home_sl/ SLOG] - offisiell hjemmeside</ref>