Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

===Münchenavtalen===
{{utdypende|Münchenavtalen}}
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F051631-0017, Münchener Abkommen, Abflug Daladier.jpg|miniatyr|[[Édouard Daladier]] (mørk frakk og hatt i midten) reise fra München 30. september 1938. Ribbentrop til venstre med hatten i hånden. [[Karl von Eberstein]] i SS-uniform til høyre.]]
[[Fil:First Vienna Award Negotiations.jpg|miniatyr|Fra forhandlingene 2. november 1938 i [[Wien]] der [[Ungarn]] fikk tildelt et område av [[Slovakia]] befolket for en stor del av [[madjarer]]. Fra venstre: [[František Chvalkovský]] ([[Tsjekkoslovakia]]s utenriksminister), [[Galeazzo Ciano]] (Italias utenriksminister), Ribbentrop, og [[Kálmán Kánya]] (Ungarns utenriksminister)]]
Et par uker etter Anschluss kom lederen for det sudettyske partiet, [[Konrad Henlein]], til Berlin for hemmelige møter med Hitler, Ribbentrop og Hitlers stedfortreder [[Rudolf Hess]] og på nytt 12. mai 1938 der Henlein fikk instrukser fra Ribbentrop om hvordan han skulle lure de britiske diplomatene og politikerne, som Henlein straks skulle møte i London.<ref name="Shirer" />{{rp|382}} Ribbentrop spilte en underordnet rolle ved siden av Hitler i forbindelse med forhandlingene. Hitler dominerte den samlede utenrikspolitikk.<ref name="LeMO">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/joachim-ribbentrop|tittel=Joachim von Ribbentrop|besøksdato=2019-05-18|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=Stiftung Deutsches Historisches Museum}}</ref> Ribbentrop var i denne forbindelse et entusiastisk talerør for og utøver av Hitlers politikk.{{sfn|Bloch|1992|p=177}}

Romania og Jugoslavia var formelt alliert med Tsjekkoslovakia, men tysk innflytelse i Romania og italiensk innflytelse i Jugoslavia gjorde denne alliansen verdiløs. Polen var på denne tiden alliert med Tyskland og ville også på grunn av historiske motsetningsforhold til tsjekkerne ikke tillate eventuell sovjetisk støtte til Tsjekkoslovakia å passere gjennom polsk territorium. Ungarn var fristet til å støtte Tyskland mot Tsjekkoslovakia på grunn av utsikter til å gjenvinne territorium avstått etter første verdenskrig.{{sfn|Bloch|1992|p=190}}

I slutten av mai ga Hitler ordre om å gjøre klart til en militær aksjon mot Tsjekkoslovakia. Ribbentrop var til stede ved møtet mellom Hitler og Henlein i Berchtesgaden 22. mai der Henlein fikk instrukser om ta det med ro til tidlig høst. Ribbentrop var også tilstede på et stort møte i Berlin 28. mai der Hitler kunngjorde «Operasjon Grønn» (tysk: ''Fall Grün'') som var kodenavnet for en invasjon av Tsjekkoslovakia – styrkene skulle være klare 1. oktober 1938. Ribbentrop oppmuntret på denne tiden Hitler til stadig mer aggressive planer for krig. Samtidig begynte Ribbentrop, som tidligere hadde sagt at krig med Storbritannia var uunngåelig, å argumentere for at Storbritannia ikke ville gå til krig.{{sfn|Bloch|1992|p=186–189}}

Planleggingen for Operasjon Grønn skulle være topphemmelig, men Weizsäcker fikk kjennskap til planene fra general [[Ludwig Beck]]. Weizsäcker og Beck var enige om at noe måtte gjøres for å stanse dette ville militære eventyret. I et notat til Ribbentrop i juni 1938 gjorde Weizsäcker det klart at bruk av militærmakt i Øst-Europa ville føre til en tapt krig mot vestmaktene. Ribbentrop instruerte Weizsäcker strengt om å avslutte den kritiske diskusjonen om Operasjon Grønn. [[Herbert von Dirksen]], tysk ambassadør i Storbritannia, rapporterte fra London at Storbritannia ville akseptere en gradvis og fredelig overføring av territorium, men ville gå til krig dersom Tyskland invaderte Tsjekkoslovakia. Ribbentrop hindret Dirksen i å møte Hitler da han var i Berlin sommeren 1938. [[Wilhelm Canaris]], leder av [[Abwehr]], og general [[Hans Oster]] var også motstandere av en militæraksjon mot Tsjekkoslovakia. Ribbentrop argumenterte stadig for at Storbritannia ikke ville gå til krig.{{sfn|Bloch|1992|p=186–189}}

Göring forsøkte i juli 1938, bak Ribbentrops rygg, å få til et besøk hos Chamberlain i London med sikte på en fredelig løsning i Tsjekkoslovakia. Ribbentrop reagerte skarpt på Görings innblanding i hans domene.<ref name=":1" />{{rp|186}} I august 1938 fikk britiske myndigheter kjennskap til de tyske angrepsplanene fra personer i den tyske utenrikstjenesten. Nevile Henderson informerte Ribbentrop 1. september om at Storbritannia ikke brydde seg så mye om tsjekkerne og ikke ønsket å gå til krig, men utelukket ikke krig. Ribbentrop mente at Storbritannia bløffet når de truet med krig, et syn Hitler også fremholdt.{{sfn|Bloch|1992|p=191}}

Under møtet mellom Hitler og Chamberlain i [[Berchtesgaden]] den 15. september fikk (etter den britiske ambassadøren [[Nevile Henderson]]s ønske) Ribbentrop ikke delta i den private samtalen mellom dem.<ref name="Shirer" />{{rp|408}} Henderson besøkte Göring 17. september for å be ham stanse Hitlers farlige aksjon mot Tsjekkoslovakia, en aksjon Ribbentrop ville støtte.<ref name=":1" />{{rp|186}} Ifølge Henderson skal Göring ha sagt rett ut til Hitler, at Ribbentrop er en «forbrytersk tosk». Den tyske diplomaten [[Ernst von Weizsäcker]], som var Ribbentrops statssekretær, skal ha vært urolig over Ribbentrops uansvarlighet.<ref name=":1" />{{rp|193}} Weizäcker var mot angrep på Tsjekkoslovakia, han mente det ville lede til en tapt krig.<ref name="Shirer" />{{rp|404; 437}}

Under [[Sudetenkrisen]]s klimaks i september 1938 var Himmler og Ribbentrop innstilt på krig, mens blant andre Göring prøvde å få Hitler til å godta en ordning i minnelighet. I møte med de britiske og franske statsministre i München, la Mussolini frem et notat som utgangspunkt for forhandlingene. Utkastet til notat ble laget dagen før av Neurath, Göring og Weizsäcker. De ville komme Ribbentrop (som de ikke stolte på) i forkjøpet, og notatet ble i hemmelighet overlevert Mussolini som fremla det som sitt eget. Dette «italienske» forslaget fortrengte Ribbentrops og dannet grunnlaget for Münchenavtalen.<ref name="Bullock" />{{rp|363–368}} Mot slutten av september var det tydelig at Ribbentrop var oppglød og glad over utsiktene til krig og oppfordret uopphørlig Hitler til å gå til krig. På denne tiden var Himmler og Ribbentrop de eneste ledende nazister som ivret for krig.{{sfn|Bloch|1992|p=195}}

Ribbentrop og Ciano fastsatte på egen hånd en ny grense mellom Tsjekkoslovakia og [[Ungarn]] i Wien 2. november. Ungarn ble da tildelt en del av det sørlige Slovakia med 5 millioner madjarske innbyggere og {{formatnum:272000}} etniske slovaker.<ref name="Shirer" /><ref name="Bullock" />{{rp|363–368}} Ciano hevdet senere at han utnyttet Ribbentrops inkompetanse til fordel for Ungarn som Italia støttet. Ungarn sikret seg blant annet byen [[Košice]].<ref>Ward, J. M. (2015). The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia. ''Holocaust and Genocide Studies'', 29(1), 76–108. «Despite his admiration for the Slovak cause, Ciano claimed to have exploited Ribbentrop’s incompetence in favor of Italy’s Hungarian clients. “I took control of the discussion and, except for a few disputed points, I was able to trace the line of the new frontier with a red pencil. Ribbentrop’s unpreparedness enabled me to assign to Hungary pieces of territory which might easily have given rise to much controversialdiscussion.”»</ref>

Ribbentrop undertegnet i desember 1938 i Paris en offentlig erklæring sammen med den franske utenriksminister [[Georges Bonnet]]. Erklæringen garanterte landenes felles grense, spesielt at Tyskland avsto fra krav på [[Alsace-Lorraine]]. Ribbentrop hevdet senere at Bonnet hadde godtatt at Øst-Europa, særlig Tsjekkoslovakia og Polen, var en del av den tyske interessesfære, og at Tyskland derfor hadde frie tøyler. Bonnet avviste denne påstanden på det sterkeste.<ref name="Shirer" />{{rp|458}}<ref name="Bullock" />{{rp|363–368}}