Redigerer Invasjonen i Normandie (avsnitt)

== Utbruddet fra Normandie ==
{{Utdypende|20. juli-attentatet|operasjon Cobra|operasjon Dragoon}}
Etter å ha samlet styrker, løst utfordringen med tette hekker (fransk: ''bocage;'' amerikanske stridsvogner fikk påsveiset kniver for å skjære dem ned) og sikret halvøyen Contentin, var de amerikanske styrkene klar for et fremstøt. Offensiven operasjon Cobra begynte 25. juni 1944, med startpunkt vest for [[Saint-Lô]]. Med overlegenhet i både soldater, stridsvogner, ammunisjon og ikke minst drivstoff, rykket de amerikanske styrkene raskt frem, støttet av jager- og bombefly som på kort varsel kunne tilkalles mot tyske stillinger. Etter 45 dagers hard kamp var de tyske styrkene utmattet. De hadde hverken flystøtte eller noe særlig ammunisjon og drivstoff, og deres få stridsvogner måtte holde seg på veiene, grunnet hekkene. Den amerikanske 4. pansrede divisjon rykket frem til [[Avranches]] og sikret [[Bretagne]], med 40 kilometer (25 miles) fremrykking på halvannet døgn.<ref>Overy 1995, s. 171–172</ref>

<gallery mode="packed" caption="Det allierte utbruddet fra Normandie">
Normandy 13 - 30 June 44.jpg|13. juni til 30. juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ef/Normandy_13_-_30_June_44.jpg stor versjon])
Expanding the beachhead.jpg|1. juli til 24. juli 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1b/Expanding_the_beachhead.jpg stor versjon])
Saint Lo Breakthrough.jpg|Det amerikanske utbruddet fra Normandie, 25. til 31. juli 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/41/Saint_Lo_Breakthrough.jpg stor versjon])
Falaise Pocket map.svg|Omringing av den tyske 7. armé ved Falaise ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Falaise_Pocket_map.svg/1367px-Falaise_Pocket_map.svg.png stor versjon])
Normandy Breakout Map, operations 25 July to 15 August 1944.svg|Det allierte utbruddet fra Normandie, 25. juli til 15. august 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/af/Normandy_Breakout_Map%2C_operations_25_July_to_15_August_1944.svg/2560px-Normandy_Breakout_Map%2C_operations_25_July_to_15_August_1944.svg.png stor versjon])
Exploitation.jpg|Videre fremrykking mot Paris, frontlinjen 25. august 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d5/Exploitation.jpg stor versjon])
Crowds of French patriots line the Champs Elysees-edit2.jpg|Seiersparade på [[Avenue des Champs-Élysées|Champs-Élysées]] etter frigjøringen av Paris i august 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/78/Crowds_of_French_patriots_line_the_Champs_Elysees-edit2.jpg stor versjon])
</gallery>

{{Tekstboks
|overskrift=Attentatet mot Hitler
|Den 20. juli 1944 forsøkte tyske offiserer å drepe den tyske diktatoren  [[Adolf Hitler]], i hva som senere ble kjent som [[20. juli-attentatet]]. Det mislyktes, men førte blant annet til at Hitler ble enda mer mistroisk overfor sine generaler. Da den tyske øverstkommanderende i Frankrike, [[Günther von Kluge]], fikk ordre om motangrep ved byen [[Mortain]], visste han at det var et meningsløst selvmordsangrep, men våget ikke annet enn å utføre ordren.<ref name="Overy1995_173–174"/>}}

Den 1. august var den 3. armé, under general [[George S. Patton]] klar til strid. Armeen begynte straks videre fremrykking i [[Bretagne]]. Med syv divisjoner dekket han i løpet av tre døgn hele Bretagne, unntatt byene [[Brest (Frankrike)|Brest]] og [[Lorient]]. Deretter vendte armeen østover i retning Paris. De tyske styrkene var svært utsatt, og øverstkommanderende [[Günther von Kluge]] forsøkte å stoppe Patton med å sende forsterkninger, blant annet fra 15. armé. Dette fikk han tillatelse fra Hitler til å gjøre. Den amerikanske fremrykkingen mot [[Le Mans]] og [[Chartres]] var så rask at von Kluge ble bekymret for at hans styrker skulle bli omringet (mellom briter og canadiere i nord, og amerikanere i sør). Mens von Kluge ønsket å trekke sine styrker bak elven [[Seinen]] ble han 2. august 1944 av Hitler beordret å gå til motangrep og avskjære Pattons styrker. Den 6. august hadde von Kluge samlet 5 svekkede divisjoner ved byen [[Mortain]]. De amerikanske styrkene hadde svært god etterretning om det tyske motangrepet, og den 7. august ble de tyske panserstyrkene utsatt for ekstremt sterke angrep fra luften. De hadde store tap, gjorde ingen fremgang, og på kvelden begynte amerikanske styrker et motangrep.<ref>Beevor 2009, s. 420–442</ref> Med offensiv fra britiske og canadiske styrker sør for Caen, og en svært rask fremrykking av Pattons styrker – 50 kilometer på to dager – som førte han til [[Argentan]], var omringningen av de tyske styrkene i ferd med å lukkes 11. august 1944.<ref name="Overy1995_173–174">Overy 1995, s. 173–174</ref>

Senter for omringningen var byen [[Falaise]]. Bortsett fra å beordre 2. panserdivisjons retrett beholdt von Kluge de andre styrkene, og de ble presset både fra nord, vest og sør. Hitler hadde mistet tillit til von Kluge, og beordret generalfeltmarskalk [[Walter Model]] til å ta over. Etter å ha kommet til området tok det Model bare noen timer å innse at vestfronten ikke kunne reddes, og ga styrkene tillatelse til å trekke seg tilbake, gjennom en åpning på 8–9 kilometer (5–6 miles) og som stadig ble trangere. Styrkene som forsøkte å flykte ble beskutt av artilleri og bombet og beskutt fra luften, mens mesteparten av deres materiell ble etterlatt. En god del av de tyske styrkene klarte å unnslippe, mens rundt {{formatnum:45000}} ble tatt til fange og rundt {{formatnum:10000}} drept. Både i samtiden og i ettertiden er Montgomery kritisert for å ikke sørge for at de tyske styrkene ble stengt inne ved Falaise.<ref>Beevor 2009, s. 482–502</ref> 

{{Tekstboks
|overskrift=Tysk flukt
|Hitler hadde beordret Wehrmacht til å kjempe i et fremskutt forsvar i Normandie, og hadde ikke forberedt noen bakre forsvarslinje. Da de allierte styrkene så brøt gjennom i slutten av juli, begynte den tyske flukten fra Frankrike, tilbake til Nederland og Tyskland.<ref name="Overy1995_175–176">Overy 1995, s. 175–176</ref>}}
Mens den tyske fronten i nord ble revet opp, invaderte de allierte sør i Frankrike ([[operasjon Dragoon]]) med landgang mellom [[Toulon]] og sørvest av [[Cannes]]. Invasjonen i det sørlige Frankrike var en stor suksess. Den ble gjennomført til tross for kraftig motstand fra britene. Det førte til en generell tysk retrett fra Frankrike.<ref>Beevor 2009, s. 467–470</ref> De tyske styrkenes flukt østover fortsatte etter passering av elven [[Seinen]]. 

Alt hva generalfeltmarskalk Model kunne samle av styrker i Frankrike var 4 divisjoner, med totalt 120 stridsvogner. Mot det sto over 40 vest-allierte divisjoner. Den 25. august ble [[Paris]] frigjort av amerikanske styrker og motstandsbevegelsen, etter beskjeden motstand fra den tyske garnisonen i byen.<ref name="Overy1995_175–176"/>