Redigerer Hurum (avsnitt)

=== Tidlig nytid ===
[[Fil:Tronstad_in_Hurum.jpg|miniatyr|Hovedbygningen på Tronstad slik den ble gjenoppbygd etter brann i 1753. Bildet er tatt før 1888, da huset ble revet.{{Byline|Riksantikvaren}}]]
Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=167|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som [[oppgangssag]]a gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=302|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt ''Sands tollsted''. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=188-192|kapittel=|sitat=}}</ref>

Adelsfamilien [[Huitfeldt]] etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807. 

Få bygninger fra før 1800 er bevart i Hurum. Hovedbygningene på Selvik søndre og Jaren mellom stammer fra henholdsvis første og tredje kvartal av 1600-tallet, og ble freda i 1923.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86515|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86514|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref> Freda er også ei dør i barokkstil fra tredje kvartal av 1600-tallet i hovedbygningen på Holm.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86514|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref> 

Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det ''[[Schimmelmanns glassverk|Schimmelmannske glassverk]]'' ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=325-336|kapittel=|sitat=}}</ref>