Redigerer Gresk mytologi (avsnitt)

==Motiver i vestlig kunst og litteratur==
[[Fil:Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg|left|thumb|Botticellis ''[[Venus' fødsel (Botticelli)|Venus' fødsel]]''.]]
[[Fil:Aphrodite Adonis Louvre MNB2109.jpg|thumb|[[Afrodite]] og [[Adonis]], av Aison (ca. 410 f.Kr., Louvre, Paris).]]
Den utstrakte konverteringen til [[kristendom]] og dens dominans kneblet ikke populariteten til mytene. Med gjenoppdagelsen av klassisk antikk periode i [[renessansen]] fikk poesien til Ovid en betydelig innflytelse på kreativiteten til poeter, dramatikere, musikere og kunstnere. Fra de tidlige årene til renessansen portretterte kunstnere som [[Leonardo da Vinci]], [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]] og [[Rafael]] de [[hedenskap|hedenske]] temaene til gresk mytologi sammen med mer konvensjonelle kristne temaer. Gjennom mediet [[latin]] og verkene til Ovid, fikk greske myter innflytelse på poeter i middelalderen og renessansen som [[Francesco Petrarca]], [[Giovanni Boccaccio|Boccaccio]] og [[Dante Alighieri|Dante]] i [[Italia]].

I det nordlige Europa fikk aldri gresk mytologi samme tak på den visuelle kunsten, men dens effekt var svært opplagt i litteraturen. Den engelske forståelsen av gresk mytologi begynte med [[Geoffrey Chaucer]] og [[John Milton]] og fortsatte videre hos [[William Shakespeare]] og til [[Robert Bridges]] på 1900-tallet. [[Jean Racine]] i [[Frankrike]] og [[Johann Wolfgang von Goethe]] i Tyskland fornyet gresk drama og arbeidet med de antikke mytene. Reaksjoner mot greske myter i [[opplysningstiden]] på 1700-tallet spredte seg i Europa, men mytene fortsatte å være en viktig kilde som råmateriale for dramatikere, inkludert de som skrev [[libretto]]er for mange av [[Georg Friedrich Händel]]s og [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s operaer.<ref>Burn, L.: ''Greek Myths'', s. 75</ref>

På slutten 1700-tallet satte [[romantikken]] i gang en entusiasme for alt som var gresk, inkludert gresk mytologi. I [[Storbritannia]] inspirerte nye oversettelser av greske tragedier og Homer samtidige poeter som [[Alfred Tennyson]], [[John Keats]], [[Lord Byron|George Byron]] og [[Mary Shelley]] og malere som [[Frederic Leighton]] og [[Lawrence Alma-Tadema]].<ref name="Burn75-76">Burn, L.: ''Greek Myths'', s. 75-76</ref> [[Christoph Gluck]], [[Richard Strauss]], [[Jacques Offenbach]] og mange andre satte greske mytologiske temaer til musikk. Amerikanske forfattere på 1800-tallet som [[Thomas Bulfinch]] og [[Nathaniel Hawthorne]] mente at studiet av klassiske myter var essensielt for å forstå engelsk og amerikansk litteratur.<ref>Klatt-Brazouski: ''Ancient Greek nad Roman Mythology'', s. 4</ref>

I nyere tider har klassiske temaer blitt tolket på nytt av dramatikerne [[Jean Anouilh]], [[Jean Cocteau]] og [[Jean Giraudoux]] i [[Frankrike]], [[Eugene O'Neill]] i USA og [[T.S. Eliot]] i Storbritannia og av forfattere som [[James Joyce]] og [[André Gide]].