Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

=== Polykromi: maling på statuer og arkitektur ===
Mye av det figurative eller arkitektoniske skulpturene i antikkens Hellas var fargerikt malt. Det aspektet av gresk steinverk er karakterisert som [[polykromi]] (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge; bruk av farger til utsmykking av bygnings- og bildehoggerarbeider). På grunn av slitasje fra vær og vind har polykromi på skulptur og bygninger i de fleste tilfeller helt falmet bort i århundrenes løp.

;Arkitektur
[[Fil:ACMA 680 Kore 3.JPG|thumb|100px|left|Spor av maling skildrer utbrodert mønstre på en [[peplos]] av en arkaisk ''[[kore (skulptur)|kore]]'', Museet i Akropolis.]]
[[Fil:NAMABG-Aphaia Trojan Archer 3.JPG|thumb|right|100px|Rekonstruert fargeskjema på en trojansk bueskytter [[Afaiatempelet]], [[Egina]].]]
Maling ble også brukt for å forsterke de visuelle aspektene ved arkitekturen. Bestemte partier av overbygningen på greske templer ble jevnlig malt i sterke farger siden den arkaiske perioden. Slik arkitektonisk polykromi kan ta form av skinnende farger direkte på steinen (eksempelvis på Parthenon) eller av detaljerte mønstre, ofte gjort i terrakotta, (arkaiske eksempler i Olympia og Delfi). Noen ganger var terrakotta også figurative scener, som i [[Metope|terrakottametopene]] fra [[Thermon]] på 600-tallet f.Kr.

;Skulptur
De fleste greske skulpturer var også malt i sterke farger. Malingen var som regel begrenset til de delene som avbildet klær, hår og lignende, og hvor huden benyttet den naturlige fargen til steinen, men kunne i enkelte tilfeller også dekke skulpturen helt. Malingen av gresk skulptur ble ikke kun sett på som en forsterkning av den skulpturelle form, men som en karakterstikk av en bestemt stilkunst. Eksempelvis, [[pediment]]statuene på [[Afaiatempelet]] i [[Egina]] har i moderne tid blitt demonstrert for ha blitt malt med dristige og omfattende mønstre som framstilte blant andre detaljer mønstrene på klærne. Polykromi på steinstatuer ble gjort parallelt med bruk av andre materialer for utheve tenner, hud, klær, og andre detaljer på kryselefantinstatuer, og bruken av forskjellige metaller for å skildre lepper og brystvorter, og med bein og glass på øynene på bronsestatuer av høy kvalitet som ''[[Riacekrigerne]]''.

;Vasemaleri
De mest rikelige bevis på antikk maleri har blitt bevart i form av vasemaleri. Disse er blitt beskrevet i ''Greske vaser'' i seksjonen over. Vasemaleri gir i det minste en form for forståelse for estetikken i gresk maleri. Teknikkene som ble benyttet var svært forskjellige fra hva som ble benyttet i maleri av stort format. Det samme var sannsynligvis tilfelle med de emner som ble avbildet. Vasemaleri var en egen ferdighet eller kunst fra det å fremstille selve keramikken, og var samtidig ikke betraktet som den høyeste ansatte form for kunst i antikken, og ble aldri nevnt i klassisk litteratur.