Redigerer Europa (avsnitt)

=== Landformer og geologi ===
[[Fil:Staritsa.jpg|miniatyr|Bilde av Volga, Europas lengste elv, som renner igjennom byen [[Staritsa]] i [[Tver oblast]] i Russland. Bildet ble tatt av [[Sergej Prokudin-Gorskij]] i 1912.]]
[[Fil:Aiguille du midi et mont blanc.JPG|miniatyr|[[Mont Blanc]], Vest-Europas høyeste fjell]]
[[Fil:Rainbow at Ladoga.jpeg|miniatyr|Regnbue over Ladoga, Europas største innsjø]]

De to største landformene er «hoved-Europa» og [[Skandinavia]] i nord, skilt fra hverandre av [[Østersjøen]]. Tre mindre halvøyer, [[Den iberiske halvøy]], [[Italia]] og [[Balkan]], springer ut i [[Middelhavet]] fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved [[Uralfjellene]]. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye [[Alpene]], [[Pyreneene]] og [[Karpatene]] gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på [[De britiske øyer]], og fortsetter langs hele [[Norge]].

Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som [[Den iberiske halvøy]] og [[Italia]] har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. [[Island]] og De britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag {{formatnum:6000}} år siden. 

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil {{formatnum:1700}} millioner år siden dannet det seg stabile [[grunnfjell]] («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som [[det baltiske skjold]]. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt [[sedimentære bergarter]] på havbunnen i form av [[sandstein]] og [[skifer]]. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med [[Nord-Amerika]]s landplate skapte [[Den kaledonske fjellkjedefolding]] med oppbygging av nordøstgående foldefjell i [[Skottland]] og store deler av [[Norge]]. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da [[Afrika]]-platen ([[Gondwanaland]]) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens [[Spania]], sørlige [[Frankrike]], sørlige [[Tyskland]], vestre [[Tsjekkia]], [[Belgia]], [[Wales]] og sørlige [[Irland]]. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. [[Ardennene]] i Belgia er de nordligste.