Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

===Gasser og plasmaer===
{{hoved|Plasma}}

[[Fil:Plasma-lamp.jpg|mini|En såkalt plasmalampe bestående av en elektrode og en ytre kule av glass. {{byline|Luc Viatour}}]]

Gasser har lav elektrisk ledningsevne, dermed betraktes gass normalt som en [[Isolator]] eller som et [[dielektrikum]].<ref>{{Kilde www|url=http://hypertextbook.com/facts/2000/AliceHong.shtml|tittel=Dielectric Strength of Air|dato=2000|fornavn=Alice|etternavn=Hong|verk=The Physics Factbook}}</ref> Når det elektriske feltet nærmer seg grensen for ''gjennomslag'', vil bundne elektroner bli tilstrekkelig akselerert til å bli frie elektroner. Blir spenningen så høy at gjennomslag virkelig skjer dannes [[Plasma (fysikk)|plasma]]. Dette er regioner med innhold av nok mobile elektroner og positive ioner til å gjøre om gassen til en elektrisk leder. I prosessen dannes det en lysemitterende ledende bane, altså en [[lysbue]], eller [[lyn]] om det dreier seg om atmosfæreutladninger.<ref>{{Kilde www|url=http://hypertextbook.com/facts/2000/AliceHong.shtml|tittel=Dielectric Strength of Air|dato=2000|fornavn=Alice|etternavn=Hong|verk=The Physics Factbook}}</ref>

Plasma er den aggregattilstand hvor en del elektroner i en gass er «ionisert» fra deres molekyler eller atomer. Et plasma kan dannes ved høy temperatur, eller ved anvendelse av et høy elektrisk eller magnetisk vekselfelt.<ref>{{Kilde www |forfatter=A. Crofts | dato=1994 | tittel=What are Plasmas? | url=http://www.plasmas.org/what-are-plasmas.htm | utgiver=plasmas.org | besøksdato=2. september 2015 }}</ref>

Frie ioner rekombinerer og skaper nye kjemiske forbindelser (for eksempel brytes atmosfærisk oksygen ned til frie oksygenatomer og rekombinerer til [[ozon]] (O<sub>3</sub>).