Redigerer
Central Intelligence Agency
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Egen agenda?=== CIA utformer i utgangspunktet ingen egen politikk. De arbeider kun på presidenten og NSC sine ordrer. Dette er nedfelt som en av organisasjonens formålsparagrafer. Det kan imidlertid se ut som det er tilfeller hvor denne paragrafen har blitt brutt, delvis som en konsekvens av organisasjonens oppbygning og plikter, og delvis fordi dens egen ledelse har handlet ut fra egne motiver og meninger. Etterhvert som handlinger utført av CIA har blitt avslørt i USA har det også dannet seg et krav i opinionen om å få svar på hvem som har gitt ordrene til disse aksjonene, og fra hvor høyt nivå disse ordrene har kommet.<ref name="Church"/><ref name="Reorg_2004"/><ref name="Pike_hele"/> Flere undersøkelseskommisjoner har tatt for seg dette, blant annet [[Church Committee|Church-komiteen]] og [[Pike-kommisjonen]]. I Church-komiteens rapport påpekes det at det er svært vanskelig å avgjøre spørsmålet om aksjonene har vært beordret av presidenten eller om CIA har handlet på eget initiativ. En rekke faktorer må tas høyde for: *CIA er i sin organisatoriske og handlingsmessige struktur bygget opp for å sikre muligheten for å kunne benekte organisasjonens aksjoner (deniability.) Dette medfører at gitte ordrer ofte er uklare og krever kreativitet for å tolkes, og at rapporteringsrutinene er mangelfulle.<ref name="Church"/> *CIA-direktørene har hatt stor innflytelse over organisasjonen, og de har satt sine egne preg på dens arbeide og utforming.<ref>[http://scholar.lib.vt.edu/theses/available/etd-05032002-145550/unrestricted/CNPdissertation.pdf ''Early leader Effects on the Process of Institutionalization Through Cultural Embedding: The Cases of William J. Donovan, Allen W. Dulles, and J. Edgar Hoover''] {{Wayback|url=http://scholar.lib.vt.edu/theses/available/etd-05032002-145550/unrestricted/CNPdissertation.pdf |date=20090325003659 }} Tidlige lederes politiske og kulturelle påvirkning på CIA og FBI. Doktorgradsavhandling av Charles N. Painter. Besøkt 27. april 2008.</ref> *Frem til 2004 fungerte også CIA som koordinator over alle USAs 16 etterretningsorganisasjoner, og CIA-direktøren som presidentens sikkerhetsrådgiver. Dette førte til at CIA hadde kontrollen over en rekke funksjoner som i utgangspunktet lå utenfor dens mandat. Dette gav også direktøren stor makt over informasjonsstrømmen mellom etterretningsorganisasjonene og presidenten, og dermed også over organisasjonens tolkning av ordrer og mandat, samt presidentens kjennskap til CIAs aktiviteter.<ref name="Church"/> *CIA arbeider ofte på grunnlag av strategiske dokumenter som ofte har langt større tidshorisonter enn varigheten av en enkelt presidentperiode. I Church-komiteens rapport holdes mulighetene åpne, både for at det kan eksistere en kultur i CIA for å handle på eget initiativ, og for at organisasjonens oppbygning og kultur for tildekning har gjort det mulig for presidentene å skjule sitt kjennskap til, og beordring av, CIAs mere tvilsomme aktiviteter. Det er likevel en del tilfeller hvor det er sannsynlig at CIA har handlet på eget initiativ og mot presidentens vilje.<ref name="Church">[http://www.aarclibrary.org/publib/contents/church/contents_church_reports.htm ''Church Committee Reports''] Rapport fra amerikansk senats-kommisjon, 1975. Assassination Archives and Research Center, aarclibrary.org. Besøkt 28. april 2008.</ref> Church-komiteen tar blant annet for seg den omfattende overvåkningen av amerikaneres post (hvor CIA også brøt med prinsippet om ikke å operere innenlands.) I mer enn tjue år åpnet CIA amerikaneres post ulovlig, det vil si uten rettslig kjennelse. FBI åpnet også post frem til 1966, da avbrøt de sitt program, men de fortsatte å ha innsyn i posten CIA åpnet. I 1970 sendte CIA og FBI i fellesskap en rapport til president [[Nixon]] der de beskrev programmet, feilaktig påstod at det hadde blitt avbrutt, og ba om å få det gjenopptatt (fortsatt ulovlig og uten rettslig kjennelse.) Presidenten godkjente programmet, men trakk tilbake godkjennelsen fem dager senere. Likevel fortsatte CIA programmet med å åpne amerikansk post.<ref name="Church"/> <!-- Referanse for hele avsnittet under, bortsett fra det som er merket med trenger referanse, er gitt nederst i avsnittet --> Et annet tilfelle er CIAs avbrudd av de hemmelige fredsforhandlingene med Cuba etter at president [[John F. Kennedy|Kennedy]] ble drept. Forhandlingene mellom Kennedy og [[Fidel Castro|Castro]] hadde vært strengt hemmelige, og CIA la programmet på is og lot være å informere [[Lyndon B. Johnson]]. (Det hersker noe usikkerhet rundt dette. Nedgraderte CIA-dokumenter viser at Johnson ble informert om forhandlingene, og fikk melding fra Castro om at det var ønsket å fortsette disse. Det er ikke kjent hvorfor forhandlingene ble avbrutt.)<ref name="Castro_forhandlinger">[http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB103/index.htm ''Kennedy Sought Dialogue with Cuba. Initiative with Castro aborted by assassination, Declasified dokuments show.''] gwu.edu - The National Security Archive. Besøkt 9. mai 2008</ref> Ifølge Church-kommisjonens rapport kan det ikke trekkes klare konklusjoner fra disse tilfellene, og om de avdekker en kultur i CIA for å handle etter egen agenda.<ref name="Church"/> Rapporten regner det likevel som sannsynlig at CIAs aktiviteter i stor grad har vært kjent for presidentene, men at en del av CIAs programmer har overlappet presidentperioder uten at nye presidenter har blitt informert om dem, og at enkelte CIA-direktører i større grad har utnyttet sin posisjon for å fremme egne agendaer enn andre.<ref name="Church"/> Uansett hvor mye av CIAs handlinger som har skjedd med presidentens godkjennelse eller ikke, viser strategiske dokumenter for perioden etter annen verdenskrig at USAs hemmelige agenda, og dermed CIAs agenda, har vært preget av kampen for amerikansk dominans internasjonalt; politisk, militært, ressursmessig og økonomisk.<ref name="Kennan">{{kilde www |url=http://www.j-bradford-delong.net/movable_type/archives/000567.html |tittel=PPS/23: Review of Current Trends in U.S. Foreign Policy |forfatter=George Kennan |språk=engelsk |utgiver=Bradford Delong |besøksdato=2008-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080521025746/http://www.j-bradford-delong.net/movable_type/archives/000567.html |arkivdato=2008-05-21 |url-status=død }} – (Først publisert i Foreign Relations of the United States, 1948, Volume I, s. 509-529.) Inneholder blant annet den berømte setningen: «we have about 50% of the world's wealth but only 6.3% of its population. This disparity is particularly great as between ourselves and the peoples of Asia. In this situation, we cannot fail to be the object of envy and resentment. Our real task in the coming period is to devise a pattern of relationships which will permit us to maintain this position of disparity without positive detriment to our national security. To do so, we will have to dispense with all sentimentality and day-dreaming; and our attention will have to be concentrated everywhere on our immediate national objectives. We need not deceive ourselves that we can afford today the luxury of altruism and world-benefaction. […] We should cease to talk about vague and—for the Far East—unreal objectives such as human rights, the raising of the living standards, and democratization.»</ref> For CIAs del har dette gitt seg utslag i kampen mot kommunismen, og senere mot Islam, men også i kupp mot demokratisk valgte regjeringer, terror, tortur, og støtte til og opprettholdelse av høyrevridde diktaturer.<ref name="TFJ"/><ref name="SOAW"/><ref name="SOAW_Manuals"/><ref name="El_Salvador_Chomsky"/><ref name="Church"/><ref name="Indonesia_Bok1"/><ref name="Indonesia_Pilger"/><ref name="Papua"/><ref name="Blum_Iran"/><ref name="CIA_Chile"/><ref name="Dominican"/><ref name="Agee"/><ref name="US_VS_Nic"/><ref name="Reorg_2004"/><ref name="Pike_hele"/><ref name="Cuba"/><br /> Strategiske dokumenter som ''[[Rebuilding Americas Defences]]'', fra den konservative tenketanken [[Project for the new American Century]], og statlige strategiske dokumenter som ''[[Essentials of Post-Cold War Deterrence]]'', og ''[[Vision for 2020]]'' peker ikke mot at det går mot noen endring av agenda eller metoder. Målsetningen er «Full Spectrum Dominance»; total global dominans av jord, hav, luft og verdensrom.<ref>{{kilde www |url=http://www.thefourreasons.org/PNAC/RebuildingAmericasDefenses.pdf |format=pfd |tittel=Rebuilding Americas Defenses. Strategy, Forces and Resources For a New Century |utgiver=newamericancentury.org |besøksdato=17. mai 2008 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080723110609/http://www.thefourreasons.org/PNAC/RebuildingAmericasDefenses.pdf |arkivdato=2008-07-23 }} – Amerikansk konservativ tenketank. New American Ceturys nettsted ble stengt for offentlig tilgang i mai 2008. Linken er til kopi av dokumentet på nettstedet thefourreasons.org</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.nautilus.org/archives/nukestrat/USA/Advisory/essentials95.html |tittel=Essentials of Post-Cold War Deterrence |utgiver=nautilus.org |besøksdato=29. april 2008 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081208035653/http://www.nautilus.org/archives/nukestrat/USA/Advisory/essentials95.html |arkivdato=2008-12-08 }}</ref><ref name="Vision">{{kilde www |url=http://www.fas.org/spp/military/docops/usspac/lrp/ch02.htm |tittel=USSPACECOM Vision for 2020 |utgiver=fas.org |besøksdato=9. mai 2008 |språk=engelsk}} – Strategisk dokument fra US SPACECOM.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Objektivitet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon